Med knapp margin resulterte Moldovas folkeavstemning i en grunnlovsendring som eksplisitt nevner «Moldovas ønske om EU-medlemskap». Samme dag vant den vestlig orienterte Maia Sandu presidentvalget på nytt, og får sitte 4 år til. For Moldova markerer valget en økende pro-vestlig vending.
Moldova er preget av både europeisk og russisk innflytelse. Landet har lenge vært i en særposisjon mellom øst og vest, men det siste valget og folkeavstemningen tydeliggjør en vestlig orientering. Dette skjedde etter en svært knapp margin, så hva ligger egentlig bak de store skillelinjene i det moldovske samfunnet?
Moldova – En komplisert historie
Området som i dag utgjør Moldova har lenge vært en region plassert mellom innflytelsessfærene til flere stormakter. På 1800-tallet ble dagens Moldova inkorporert i det Russiske imperiet og fikk navnet Bessarabia. Mot slutten av århundret ble Romania etablert som en selvstendig stat i vest. Etter første verdenskrig, da det Russiske imperiet kollapset, ble Bessarabia inkorporert i Romania.
Sovjetunionens pakt med Nazi-Tyskland åpnet for en sovjetisk okkupasjon av dagens Moldova i 1940. Området ble raskt gjenforent med Romania under aksemaktenes invasjon av Sovjetunionen, men falt nok en gang i Sovjetiske hender etter krigens slutt. Siden uavhengigheten i 1991 har Moldova vært et selvstendig land, men konflikt startet nesten umiddelbart. Utbryter-republikken Transnistria erklærte seg selvstendig fra Moldova, og fikk støtte fra Russland.
Identitet og splittelse
Moldovas historie er flerkulturell, og har i stor grad preget landet i dag. Det er likevel det moldovske språket og moldovere som er dominerende. Etter uavhengigheten var det noe snakk om å gjenforene Moldova med Romania, begrunnet med etnisk og lingvistisk likhet. Tross dette ønsker flertallet av moldovere å være en selvstendig stat, og begrunner dette med blant annet historiske og kulturelle forskjeller. Den språklige, kulturelle, historiske og etniske relasjonen til Romania har lenge vært en svært debattert sak i Moldova.
Moldova har også andre viktige grupper. En av dem er gagausere, en tyrkisk folkegruppe som bor sør i landet. Russere, ukrainere og rumenere er også prominente folkegrupper.
Fattigdom og korrupsjon er vedvarende problemer i Moldova, noe som preger landets politikk og prioriteringer. I likhet med mange andre øst-europeiske land går også befolkningstallet nedover. Noen ser tilbake på tiden under Sovjetunionen som bedre enn dagens situasjon, men igjen er det stor splittelse rundt om dette stemmer eller ikke. En ting er likevel sikkert: splittelsene og skillelinjene i Moldova er store. Forskjellene i samfunnet kan ses ved valg, da pro-EU velgere ofte konsentreres rundt de største befolkningssenterne. Folkegrupper som gagauserne og russere stemte stort sett imot grunnlovforslaget.
Moldovsk utenrikspolitikk har lenge dreid seg om å navigere et sted mellom vesten og Russland. Transnistrias eksistens kompliserer forholdet til Russland, men det er likevel store prorussiske strømninger i det moldovske samfunnet. I motsetning til Moldovas mer pro-europeiske retning, er det større usikkerhet rundt hva som skjer i nabolandet Romania. Etter første valgrunde ble et mer EU-skeptisk og nasjonalistisk parti det største.
Moldova og krigen i Ukraina
Som naboland til Ukraina kjenner moldovere krigen på kroppen. Hovedstaden Chișinău ligger 3 timer fra Odessa, den viktigste havnebyen i Ukraina som stadig rammes av russiske luftangrep. Landet har tatt imot over 120 000 ukrainske flyktninger, og 1,5 millioner har reist gjennom landet siden krigens begynnelse. Moldova har vært aktiv i sin støtte til Ukraina, og viser sterk vilje til å hjelpe sivilbefolkningen. Dette kjennes på befolkningen i Moldova, med økte mat- og strømpriser i landet. Norge har også bidratt til å lette på trykket ved å gi Moldova 130 millioner kroner i bistand for å takle ukrainske flyktninger.
Russisk hybrid krigføring
Selv om det er lite sannsynlig at Russland vil invadere Moldova gjennom Ukraina i den nærmeste tiden, er ikke forholdet helt fredelig. For kort tid siden krasjet to russiske droner i bygninger i Moldova, ifølge moldovske myndigheter. Dette er kun en av en rekke krenkelser av moldovsk luftrom. I tillegg har Russland ført påvirkningsoperasjoner opp mot EU-folkeavstemningen og presidentvalget, med påstander om at EU-medlemskap vil føre til krig med Russland, og at Moldova styres av vestlige makter. Under valget ble det meldt om omfattende påvirkning, som kjøp av stemmer. Før valget viste meningsmålingene klar seier for pro EU, men de vant valget kun med en knapp margin. Dette peker mot at valget var preget av russisk påvirkning, men at det var ikke vellykket. Påvirkningen er omfattende også utenom valget, og Moldova må stadig stå imot russiske cyberangrep.
På grunn av fattigdom har en stor andel moldovere flyttet ut av landet for å få bedre vilkår, spesielt til USA, Italia, Russland og nabolandene. Moldova har en befolkning på rundt 2,5 millioner, men det bor over en million moldovere utenfor landegrensene. Ved dette valget var stemmene deres helt avgjørende for at pro-EU og Sandu vant. For moldovere i Russland har det kun vært to mulige valglokaler, til forskjell fra andre land med større grupper moldovere der det har vært mange flere. Dette peker mot russiske ønsker om å hindre diasporagruppen fra å stemme, og dermed påvirke valget.
EU-medlemskap
Den nye loven åpner for et framtidig EU-medlemskap. Dette betyr at Moldovas videre utvikling vil være i retning av å kunne bli tatt opp i EU. De søkte om medlemskap allerede i 2022, men med folkeavstemningen nå vil det gjøre det vanskeligere å stoppe prosessen selv med et politisk skifte. Framover vil Moldova måtte få kontroll på korrupsjonen i landet, utføre reformer i rettssystemet samt utvikle økonomien. I oktober i år godkjente EU-kommisjonen en økonomisk pakke på 1,8 milliarder euro for å hjelpe Moldova på vei. Pengene er betinget av at Moldovas utvikling går som det skal, og de tar sikte på å bli fullverdig medlem innen 2030.