I begynnelsen av juni var den norske regjeringen vertskap for NATOs uformelle ministermøte i Oslo. På møtet deltok NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, sammen med 24 av medlemslandenes totalt 31 utenriksministre.
Hva vil det egentlig si at et ministermøte er uformelt? For de som har sett TV-bilder fra møtet ser det unektelig ganske formelt ut. At møtet er «uformelt» betyr i denne sammenhengen at man ikke signerer avtaler eller formelle dokumenter. Samlingen var dermed et fora for åpne samtaler og diskusjoner mellom utenriksministrene. Hensikten med denne samlingen var å innlede forberedende samtaler mellom medlemslandene før NATOs kommende toppmøte i Vilnius, Litauens hovedstad, i juli.
Her følger en oppsummering av de viktigste sakene som ble diskutert.
Ukrainas fremtid
Et sentralt spørsmål var hvordan alliansen skal forholde seg til Ukrainas søknad om NATO-medlemskap, som ble sendt i september 2022. Det er ventet at alliansen må gi en form for svar på søknaden på det nevnte Vilnius-toppmøtet. Selv om lite tyder på at det finnes en rask vei inn i alliansen for Ukraina, så gjentok Stoltenberg budskapet om at «Ukrainas fremtid er i NATO». Det medlemslandene må ta stilling til er blant annet hvilke politiske og økonomiske reformer som anses som en forutsetning for at Ukraina skal kunne tas opp i forsvarsalliansen.
Et viktig prinsipp i NATO er formulert i alliansens artikkel 10. Der understrekes det at for at et land skal kunne bli medlem, må det aktuelle landet være i stand til å bidra til økt nordatlantisk sikkerhet og stabilitet. Dette kravet er det vanskelig å møte for et land som er i krig, som for eksempel for Ukraina.
Fortsatt våpenhjelp
NATOs generalsekretær understrekte imidlertid at for å kunne snakke om et fremtidig ukrainsk medlemskap, må man først og fremst sikre at det finnes et selvstendig Ukraina også i fremtiden. Derfor var det viktig for generalsekretæren å be utenriksministerne om å bekrefte og forsterke videre støtte til landet. For at Ukraina skal kunne forsvare sin suverenitet trengs fortsatt militær, økonomisk og politisk støtte fra medlemslandene.
Et tema som har vært diskutert den siste tiden er om NATO-landene skal donere jagerfly til Ukraina. Dette har den ukrainske presidenten etterspurt over lengre tid. Spørsmålet har blitt ytterligere aktualisert etter at USA har besluttet å drive opplæring av ukrainske piloter i å fly F16-kampfly.
Toprosent-målet
Stoltenberg har varslet at NATOs omstilling for å nå fremtidige sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer kommer til å bli en kostbar prosess. I forkant av møtet forklarte generalsekretæren at medlemslandene må bli enige om sterkere økonomiske forpliktelser. Han argumenterte for at forpliktelsen landene har hatt tidligere om å ha som mål å bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar, bør endres. Stoltenberg mener to prosent bør være et absolutt minimum for hva det forventes av medlemslandene å bruke på forsvarsutgifter.
I starten av mai offentliggjorde den norske regjeringen sin plan om å bruke minst to prosent av statsbudsjettet på forsvar innen 2026. En plan for hvordan målet skal nås skal meldes inn på vegne av Norge til toppmøtet i juli.
Sveriges NATO-søknad
Også den svenske medlemssøknaden stod på agendaen. Så langt har Tyrkia hindret Sverige i å bli med i alliansen. Det blant annet på grunn av landets støtte til kurderne. Sverige har innført en ny terrorlov som trådte i kraft 1. juni. Håpet fra Sveriges side er at dette vil gjøre det lettere for Tyrkia å godta et svensk medlemskap. Tyrkias utenriksminister var imidlertid ikke til stede på ministermøtet. I stedet sendte Tyrkia deres NATO-ambassadør for å representere landet.
På et pressetreff under ministermøtet i Oslo avslørte Stoltenberg at han om kort tid vil dra på offisielt besøk til Tyrkia. Øverst på agendaen står samtaler med den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan om Sveriges NATO-søknad. Stoltenbergs budskap er at det er i hele alliansens interesse, også Tyrkias, å få Sverige inn som medlem så fort som mulig.
Vilnius-toppmøtet
Selv om NATO-møtet i Oslo ikke resulterte i noen nye formelle avtaler, anses samlingen likevel som viktig for å forberede medlemslandene på sakene som vil bli tatt opp på toppmøtet til sommeren. Der vil medlemslandene måtte komme til enighet om hvordan alliansen skal møte spørsmålene om Ukrainas NATO-søknad, en skjerping av toprosent-målet og en eventuell forsterket økonomisk- og militær støtte til Ukraina. Mange har også store forhåpninger til at Sverige vil kunne delta som et fullverdig NATO-medlem på det kommende toppmøtet i Vilnius.