Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Politiets sikkerhetstjeneste (PST), og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har alle lagt frem sine årlige, åpne trussel- og risikovurderinger. Hvilket trussel- og risikobilde forventes å prege norsk sikkerhet og nasjonale interesser i 2024?
E-tjenesten, PST og NSM er Norges «hemmelige tjenester» og de har ulike ansvarsområder. E-tjenesten sin oppgave er å følge med på trusler som kommer fra utlandet. I tillegg skal de varsle norske myndigheter om ting som kan påvirke norsk sikkerhet og interesser. PST sin oppgave er å følge med på trusler som kommer fra aktører innenfor landets grenser. NSM sin oppgave er forebyggende sikkerhet. Det vil si at de jobber for at alle norske virksomheter skal være best mulig sikret mot blant annet sabotasje. I tillegg så har NSM et av hovedansvarene for å håndtere cyberhendelser. Nå er det slik at disse truslene ofte henger sammen og derfor samarbeider alle tjenestene for å håndtere truslene.
E-tjenestens vurdering
I E-tjenesten sin rapport, «FOKUS», gir de en analyse av status og forventet utvikling av trusler som kommer fra utlandet. Ifølge E-tjenesten står Norge ovenfor et mer alvorlig trusselbilde enn på flere tiår. Russland og Vesten er i en varig verdimessig og sikkerhetspolitisk konfrontasjon. Det forventes at russisk politikk ovenfor Norge og Vesten blir mer uforutsigbar. Dermed forblir Russland den største militære trusselen mot Norge. Fra Moskvas synspunkt utkjemper Russland en stedfortrederkrig mot NATO i Ukraina. Derfor har de styrket samarbeidet med blant annet Kina, Belarus, Iran og Nord-Korea. Disse landene yter betydelig materiell støtte til Russlands krigføring.
Kina er blitt en global stormakt. Sammen med Russland søker de å restrukturere verdensordenen, slik at den bedre ivaretar kinesiske og russiske interesser. Kina anser USA som den største trusselen mot sine ambisjoner. Nasjonal sikkerhet har overtatt for økonomisk vekst som Kinas hovedprioritet. Samtidig forblir økonomisk styrke det viktigste utenrikspolitiske virkemiddelet. Taiwan-spørsmålet tilspisses, og utviklingen av Folkets frigjøringshær fortsetter med uforminsket styrke.
E-tjenesten fremhever også et svekket rustningskontrollregime for atomvåpen som en trussel mot Norge. Det er ingen gjenværende avtaler mellom Russland og USA. Kinesiske myndigheter er ikke interessert i regulering så lenge Kinas arsenal er mindre enn USA og Russland sine.
Konfliktnivået i Midtøsten forventes å forbli høyt. Krigen mellom Israel og Hamas har satt avspenningsprosesser på vent og terrortrusselen har økt. Midtøsten er i økende grad en viktig arena for stormaktsrivalisering.
Terrortrusselen fra ekstreme islamister har økt i Europa. IS har forsøkt å gjennomføre flere angrep, og hendelser som anses å krenke islam kan skjerpe trusselbildet. Krigen mellom Israel-Hamas forsterker denne utviklingen.
PSTs vurdering
PST sin trusselvurdering heter «Nasjonal trusselvurdering (NTV)». Den gir en analyse av den forventede utviklingen innenfor spionasje, terror, og trusler mot myndighetspersoner. PST mener at Russlands krig mot Ukraina fører til at den russiske spionasjetrusselen forblir høy. I tillegg er spionasjetrusselen fra Kina omtalt som betydelig i 2024. Bakgrunnen for dette er at forholdet mellom Vesten og Kina forverres, og at Kina ønsker økt kontroll over handelsruter. I tillegg posisjonerer Kina seg for å kunne være mer aktiv i Arktis. Utover Kina og Russland, forventer PST at også Iran og Nord-Korea vil utgjøre en spionasjetrussel for Norge
Spionasje kan gjøres på flere forskjellige måter. PST forventer at cyberoperasjoner og rekruttering av kilder vil være de vanligste metodene i 2024. Cyberoperasjonene vil hovedsakelig fokusere på å hente ut informasjon, men noen operasjoner forsøke å skape usikkerhet i samfunnet. Rekruttering av kilder har vanligvis foregått ved fysiske møter, men nå ser PST en ny trend hvor rekrutteringen foregår online.
Ifølge PST vil ekstrem islamisme og høyreekstremisme være de største terrortruslene mot Norge. PST vurderer det som «mulig» at ekstreme islamister og høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i 2024. Samtidig påpeker de at ekstrem islamisme har lav oppslutning i Norge. Opplevde krenkelser av islam eller muslimer kan bidra til at trusselen øker. For høyreekstreme vil radikalisering hovedsakelig foregå via digitale arenaer hvor noen kan utvikle intensjoner om å begå terrorhandlinger. PST mener at det er lite sannsynlig at antistatlige ekstremister, venstreekstremister, og ekstremister motivert av klimasaker, vil begå terrorhandlinger.
Trusselen mot myndighetspersoner vil hovedsakelig bære preg av trusler og hets. Myndighetspersoner vil også være mål for spionasje fra fremmede stater.
NSMs vurdering
NSM sin risikovurdering kalles «Risiko». Den er ment å gjøre norske virksomheter bedre rustet for å drive med sikkerhetsarbeid. I tillegg skal virksomhetene kunne se dette arbeidet i en større sammenheng. Ifølge NSM har privat næringsliv fått større betydning for nasjonal sikkerhet. I den forstand påpeker NSM at situasjonsforståelsen i hele samfunnet må styrkes. For virksomheter handler dette om å kartlegge sine verdier, avhengigheter og relevante trusler. Både fysiske og digitale sikringstiltak er viktig, både hos virksomheten selv, men også hos underleverandører.
Kritisk infrastruktur må i større grad skjermes mot innsyn og påvirkning. Oppkjøp eller investeringer fra utlandet må ses i sammenheng med nasjonal sikkerhet. Importert teknologi kan ha skjulte bakdører og den nasjonale avhengigheten til land som utgjør en sikkerhetstrussel er en betydelig sårbarhet.
Cybersikkerheten er under kontinuerlig press fra mer avanserte cyberangrep. Kunstig intelligens (KI) må tas i bruk for å oppdage angrep. Samtidig må man være bevist på sårbarheter i denne teknologien. KI gjør desinformasjon mer troverdig noe som utfordrer grunnmuren i vårt demokrati.
Med andre ord er sikkerhetstruslene mange og sammensatte, og det krever stor innsats fra hele samfunnet for å håndtere dette.