Ny meningsmåling – Nordmenns syn på forsvar og sikkerhet

Resultatene fra Folk og Forsvars årlige meningsmåling er klare – det er fortsatt stor oppslutning om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Statsminister Jonas Gahr Støre møter soldater ved KNM HH. Foto: Vanessa Andrea Vågstøl Hilland / Forsvaret

 I en tid preget av global uro viser høstens meningsmåling at oppslutningen om Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk fortsatt er høy. Opinion har gjennomført årets undersøkelse på vegne av Folk og Forsvar, og her er noen av de mest interessante funnene:

Forsvaret

Oppslutningen om Forsvaret er imponerende høy. Hele 91% av de spurte mener at Norge bør ha et militært forsvar, med en liten overvekt blant menn (94%) sammenlignet med kvinner (88%). Den største økningen i støtte finner vi blant de yngste (18-24 år), hvor andelen som sier ja har økt fra 79% i fjor til 89% i år. Politisk sett er støtten høyest hos Miljøpartiet De Grønne (97%) og lavest hos Rødt (82%).

Forsvaret står sterkt i alle lag av folket. I dagens situasjon er det ikke noen tvil om at behovet for å ha et eget militært forsvar er høyt prioritert. Støtten er imidlertid fortsatt høyest blant de over 56 år, der hele 93% vil ha et militært forsvar.

Verneplikt

Verneplikten har lenge vært en hjørnestein i Norges forsvarspolitikk, og den høye oppslutningen viser at folk flest fortsatt ser verdien i denne ordningen. Oppslutningen om verneplikten er sterk, med totalt sett 86% som ønsker å beholde den.

Støtten er imidlertid høyest blant de over 56 år (92%) og lavest blant de mellom 18-24 år (72%). Dette kan nok ha sammenheng med at de er i den alderen der førstegangstjenesten er en konkurrent til videre studier eller arbeid.

Politisk er Senterpartiet mest positive (97%), mens Miljøpartiet De Grønne er minst positive (73%).

Luftvernbataljonen på Evenes gjennomfører avsluttende rekruttøvelse i Sørlia skyte og øvingsfelt. Foto: Jon Alexander Rogstad / Forsvaret

Forsvarsbudsjett

Forsvarsbudsjettet er en stor utgiftspost på statsbudsjettet, som nå prioriteres. (Denne undersøkelsen ble tatt opp i månedsskiftet september/oktober. For en del av respondentene i vår meningsmåling var altså ikke årets budsjettforslag framlagt ennå.)

I Folk og Forsvars meningsmåling viser tallene at totalt 48% av de spurte mener at forsvarsbudsjettet er for lite. Her er det imidlertid en klar kjønnsforskjell, med 56% av menn og 39% av kvinner som ønsker et høyere budsjett. Blant de yngste (18-24 år) har andelen som mener budsjettet er for lite økt fra 17% i fjor til 25% i år.

Ønsket om å øke forsvarsbudsjettet kan nok sees i sammenheng med den økende globale usikkerheten og behovet for å sikre nasjonal trygghet. Den økende støtten blant de yngste kan tyde på en økt bevissthet om sikkerhetsspørsmål også blant denne gruppen.

Forsvarsvilje

Forsvarsviljen er en viktig indikator på nasjonalt samhold og beredskap. På spørsmålet om Norge bør forsvare seg militært selv om utfallet er usikkert, svarer 85% ja. Menn (92%) er mer positive enn kvinner (79%). Forsvarsviljen er høyest blant de over 56 år (91%) og lavest blant de yngste (18-24 år) med 75%. Andelen ja-svar hos den yngste aldersgruppen har sunket noe siden i fjor, da 82% av dem svarte positivt på spørsmålet. Politisk er forsvarsviljen høyest hos Senterpartiets velgere, der 100% svarer ja, og lavest hos de som ville ha stemt på Rødt med 76 %.

En ting er å mene at vi burde forsvare oss, noe annet er å ville bidra til det selv. På spørsmålet om du selv ville vært villig til å bidra til forsvaret av Norge, med å utføre de oppgaver du er i stand til, dersom Norge skulle bli angrepet svarer 71% ja.

I aldersgruppen over 56 år sier 75% at de selv ville deltatt, mens kun 56 sier det samme i aldersgruppen 18-24 år. Menn (78%) er fortsatt mer villige til å bidra enn kvinner (64%). Det er også en viss variasjon fordelt på politiske partier. Av Senterpartiets velgere sier 94 % av at de selv vil bidra, mens kun 55% av Miljøpartiet De Grønnes velgere sier det samme.

Trygghet og egenberedskap

Drøye 60% av de spurte anser seg som godt forberedt på en krisesituasjon. Illustrasjon: KI

Den opplevde tryggheten i befolkningen er en viktig faktor for nasjonal stabilitet. Syv av ti nordmenn føler seg trygge i dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Tryggheten er høyest blant de mellom 30-39 år (73%) og lavest blant de under 25 år (64%). Trygghetsfølelsen hos den yngste aldersgruppen er klart lavere enn i fjor, da hele 81% svarte at de følte seg svært eller ganske trygge. Hele 94% av Kristelig Folkepartis velgere føler seg svært eller ganske trygge, mens kun 63 % av FRP-velgerne sier det samme.

Folk og Forsvars meningsmåling viser at tilliten til myndighetene er også relativt høy, med 60% som stoler på at de tar riktige beslutninger for å trygge landet. Tilliten er litt høyere hos kvinner (61 %) enn hos menn (57%). Politisk er den høyest hos Kristelig Folkeparti (91 %), mens FRPs velgere har lavest tillit (35%) til myndighetene.

Når det gjelder egen evne til å klare seg i en krisesituasjon svarer 61% at de er svært eller ganske godt forberedt. Best forberedt er aldersgruppen over 56 år (78%), mens de yngste mellom 18-24 år (37%) i lavest grad har gjort noen forberedelser. Det kan selvfølgelig ha sammenheng med at mange av dem fortsatt bor hjemme, så dette er overlatt til foreldregenerasjonen.

På Sørlandet (70%) anser man seg som best forberedt, mens i Oslo er egenberedskapen lavere (51 %). Ser man på politiske preferanser er Kristelig Folkepartis velgere mest forberedt (77%) og Venstres (39%) minst.

NATO-medlemskap og internasjonale operasjoner

Fra årets toppmøte i Washington DC. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

NATO-alliansen er en hjørnestein i norsk forsvarspolitikk. Dette står fortsatt sterkt i befolkningen.  80% svarte i år at medlemskapet i NATO bidrar til å trygge landet. Oppslutningen blant menn (85%) er noe høyere enn blant kvinner (76%). Den høyeste andelen finner vi i aldersgruppen over 56 år, med 85%, og lavest i gruppen 30 – 39 år med 70%.  Brutt ned på politiske partier er Høyres og Senterpartiets velgere de som har det mest positive synet på NATO med 93%, mens det blant Rødts velgere er det 60% som mener at medlemskapet i NATO trygger landet.

På spørsmålet om Norge bør bidra med styrker i NATO-operasjoner med FN-mandat viser meningsmålingen at 67% er elt eller delvis enig. Også her er menn (75%) noe mer positivt innstilt enn kvinner (59%). Venstres velgere er mest positive til dette, med hele 85 %, mens 55% av Rødts velgere mener det samme.

Forsvarsindustri

En sterk nasjonal forsvarsindustri er viktig for Norges forsvarsevne og økonomi. Hele 74% mener det er viktig å ha en nasjonal forsvarsindustri. Støtten er høyest blant menn (81%) og de over 56 år (83%). Politisk sett er Senterpartiets velgere mest positive (89%).

Om meningsmålingen

Folk og Forsvar har foretatt meningsmålinger hvert år siden 1960-tallet. Enkelte spørsmål har kommet til, mens noen har vært nærmest likelydende siden starten.

For mer detaljer fra årets meningsmåling, kan du lese hele undersøkelsen her.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.