Prinsippet om verneplikt har vært en bærebjelke i norsk forsvarspolitikk så lenge Norge har hatt et forsvar å snakke om. I dag står Norges forsvar overfor nye utfordringer – utfordringer verneplikten skal være med å svare på.
Plikten for enhver til å «i en viss tid å verne om sitt fedreland» er nedfelt i Grunnloven, og vernepliktinstitusjonen kan sies å ha røtter helt tilbake til vikingtiden. Hvor stor del av befolkningen som avtjener militærtjeneste har derimot endret seg mye, og det samme har hvem som blir pålagt verneplikt. Etter lovendring i 2014 fikk kvinner født etter 1997 verneplikt på lik linje som menn.
Hvordan verneplikten er blitt innrettet har altså endret seg gjennom tidene. Synet mange har på verneplikten i dag er nok i stor grad preget av hvordan vernepliktsmodellen var i etterkrigstiden. Da måtte så godt som alle menn avtjene førstegangstjeneste, og store deler av de vernepliktige var inne på jevnlige repetisjonsøvelser i Heimevernet.
I dag er situasjonen en helt annen. Å avtjene førstegangstjeneste har blitt unntaket heller enn regelen. Selv om plikten fremdeles står like sterkt har de fleste som avtjener førstegangstjenesten selv ønsket seg dit. Etter hvert som antallet ble stadig mindre har kritiske røster dermed stilt spørsmål om vernepliktens legitimitet. Hvorfor skal så få bli pålagt en så inngripende plikt? Denne artikkelen har som mål å gi en innføring i hvordan dagens vernepliktsmodell ser ut i tillegg til å peke litt fremover.
Dagens førstegangstjeneste i tall
I gjennomsnitt gjennomfører rundt 7500 kvinner og menn førstegangstjenesten hvert år, eller med andre ord omtrent 13 % av hvert årskull. Per 2021 var 71 % av disse menn og 29 % kvinner. Siden allmenn verneplikt trådte i kraft i 2016 har andelen kvinner steget kraftig. Det er et uttalt mål at Forsvaret skal ha større kjønnsbalanse både blant vernepliktige og ansatte.
Hæren er den klart største grenen når det kommer til antall førstegangstjenestegjørende med rundt 4500 hvert år. I tillegg til Hæren er det de to andre forsvarsgrenene, Sjøforsvaret og Luftforsvaret, som står for nær sagt resten. Selv om alle soldatene har en tilhørighet i en av disse tre grenene så tjenestegjør en del i det som kalles for Forsvarets fellesinstitusjoner. Dette er avdelinger slik som Forsvarets fellestjenester, Cyberforsvaret, og Forsvarets operative hovedkvarter. Disse står ikke for grunnleggende utdanning soldater i førstegangstjenesten, men mottar personell fra de tre forsvarsgrenene.
Sesjon
Hvem og hvor mange som avtjener førstegangstjenesten er styrt av Forsvarets behov, og seleksjonsprosessen starter allerede de første årene på videregående. Alle kvinner og menn blir tilsendt et egenerklæringsskjema fra Forsvaret (tidligere kalt sesjon del 1) som alle plikter å svare på. Basert på svarene, blir de som anses best egnet kalt inn til sesjon (tidligere kalt sesjon del 2). Av hvert årskull, som omtrent er på størrelsesorden 60 000, kalles omtrent 17 500 inn på sesjon.
På sesjon testes man blant annet fysisk, tar en generell evnetest, og har samtale med lege. Ut av dem som er på sesjon blir rundt 8500 kalt inn til førstegangstjeneste, hvorav ca. 7500 fullfører. Tiden det tar fra egenerklæring til man møter til tjeneste varierer, men er minst to og et halvt år.
Behovet for vernepliktige sammenlignet med motivasjonen for tjeneste slår i dag ut i Forsvarets favør. Nå er det langt flere som er motivert for tjeneste enn hva det er behov for og ressurser til fra Forsvarets side. Det er derimot verdt å understreke at selv om en overveiende prosentandel av dem inne i førstegangstjenesten selv ønsker å tjenestegjøre, så er verneplikten rettslig sett like sterk som før. Det er fremdeles dem som blir kalt inn og tjenestegjør mot sin vilje. Det er som sagt Forsvarets behov som er styrende.
Rekrutt
I rekruttperioden lærer man seg ferdighetene man trenger for å kunne kalle seg soldat. Lange dager går med til å lære seg grunnleggende soldatferdigheter som skyting, overlevelsesferdigheter i felt, kart og kompass, og eksersis.
Veien videre etter rekrutten varierer. I Hæren blir man som utgangspunkt kalt direkte inn til den avdelingen man skal tjenestegjøre i, mens man i Sjø- og Luftforsvaret har felles rekruttutdanning for så å bli fordelt til avdelingene etter endt rekruttperiode. I april 2021 ble det vedtatt en ny fagplan som harmoniserer alle tre greners rekruttutdanning. Hæren vil dermed også gå over til felles rekruttskole før man blir sendt ut i avdeling.
Hvilke stilling man ender opp med etter rekruttperioden varierer. Det er hele 275 forskjellige typer stillinger som er besatt av soldater inne til førstegangstjeneste. Variasjonen i arbeidsoppgaver, ansvar og videreutdanning er med andre ord stor.
Lengde
Standardlengden på førstegangstjenesten er 12 eller 16 måneder. Etter den såkalte Landmaktutredningen (LMU) i 2017 besluttet Stortinget å innføre 16 måneders tjeneste for store deler av Hæren.
Utvidelsen til 16 måneder ble gjort på bakgrunn av ønsket om å holde på kompetanse lengre i de stillinger der det tar lang tid og er ressurskrevende å utdanne soldaten. Lengden på førstegangstjenesten er noe av det som har endret seg fra tid til tid, og kan dermed også gjøre det i fremtiden.
Hvis Forsvaret har behov for å utvide tjenestetiden til en soldat lengre enn det soldaten opprinnelig er kalt inn til, så kan dette gjøres, men da på det vilkår at det er frivillig.
Det er derimot ikke bare førstegangstjenesten som utgjør vernepliktstiden. En stor del av oppdraget til de stående avdelingene er nettopp å trene opp soldater som kan brukes igjen senere. Den totale verneplikten er 19 måneder, med mindre man frivillig har utvidet den. Resterende tid etter førstegangstjenesten kan Forsvaret bruke til å kalle inn til såkalte repetisjonsøvelser. Mange av soldatene som fullfører førstegangstjenesten blir etter hvert overført til Heimevernet. Hvert år tilføres det omtrent 4500 soldater til Heimevernets struktur, som har en størrelse på totalt 40 000. Man kan bli kalt inn til repetisjonstjeneste frem til det året man fyller 44 år.
Verneplikten i fremtiden
I oktober 2019 la daværende forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen frem sitt fagmilitære råd til regjeringen i anledning arbeidet med ny Langtidsplan for forsvarssektoren (LTP) for perioden 2021-2024. I denne anledning skisserte forsvarssjefen opp fire forskjellige alternativer for hvordan fremtidens forsvar bør se ut. I alle alternativer var antallet førstegangstjenestegjørende foreslått økt betraktelig. Dette viser at det fra Forsvarets side var et ønske om bruke verneplikten mer enn hva som har vært normalen de siste 25 årene.
I langtidsplanen som ble vedtatt av Stortinget i desember 2020 ble ikke antallet like stort som det som ble anbefalt av forsvarssjefen. Det er like fullt lagt opp til en økning i løpet av de neste to langtidsplanperiodene. I forslaget til statsbudsjett 2021 ble det også lagt opp til større bruk av 16 måneder førstegangstjeneste også utenfor Hæren. Det vil i så fall bety en betydelig endring i hvordan vernepliktsinstitusjonen brukes.
Verneplikten har vært grunnmuren i forsvaret av Norge siden vikingtiden. I møte med dagens utfordringer legges det på ny opp til en revitalisering av denne gamle institusjonen. Mye tyder på at flere unge kvinner og menn i fremtiden skal få førstehånds erfaring med Forsvaret.
Du kan finne mer statistikk, samt mer om verneplikten og førstegangstjenesten på forsvarets nettsider.