Luftforsvaret

For å kunne sikre det norske luftrom er Luftforsvaret kontinuerlig i beredskap, og overvåker og hevder suverenitet over norsk territorium.

F-35 over Senja Foto: Forsvaret

Introduksjon til tema

Luftforsvarets hovedoppgave er å overvåke, kontrollere og hevde suverenitet i luftrommet over norsk territorium og tilstøtende områder.

Aktiviteten i luftrommet rundt Norge har økt de siste årene, særlig etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Luftforsvaret har det siste tiåret gjennomført en stor modernisering: F-35 har erstattet F-16, P-8 Poseidon har erstattet P-3 Orion, og redningshelikopteret SAR Queen har tatt over etter Sea King. Det som gjenstår, er blant annet nye helikoptre og et sterkere luftvern.

Historisk bakgrunn og oppgaver

Luftforsvaret er Forsvarets yngste forsvarsgren, etablert i november 1944. De første militære flyene kom til Norge i 1912, og de fire første var gaver til Hæren og Marinen. I mellomkrigstiden ble flyvåpnene bygd kraftig ned, så de hadde lite å stille opp med da Tyskland angrep 9. april 1940.

I 1941 ble Marinens og Hærens flyvåpen underlagt Flyvåpnenes Felleskommando. Det var treningsleiren «Little Norway» i Canada som skapte grunnlaget for Det norske luftforsvaret. Etter krigen gjennomgikk flyvåpenet et rask utvikling som følge av Norges strategisk utsatte posisjon under Den kalde krigen.

Oppgaver

Luftforsvarets viktigste oppgave er å hevde suverenitet i luftrommet over norsk territorium. Norge har såkalt Quick Reaction Alert (QRA)-beredskap på Evenes flystasjon. QRA innebærer at NATO-land har fly som står klare til å rykke ut innen 15 minutter. Utrykning, såkalte «scrambles», foregår ved at norske fly tar av for å identifisere fly i internasjonalt luftrom som kommer i nærheten av norsk luftrom.

QRA-oppdraget løses på vegne av NATO. Det betyr at to F-35 på Evenes står klare døgnet rundt. Når et ukjent fly nærmer seg, skal kampflyene finne det, identifisere det og dokumentere det, og om nødvendig hindre at det tar seg ulovlig inn i norsk luftrom.

Maritime patruljefly av typen P-8A Poseidon, som har erstattet P-3 Orion, overvåker og hevder norsk suverenitet i nordområdene. Flyene er særlig laget for å finne og bekjempe ubåter. Norge har fem slike fly, og de opereres av 333 skvadron på Evenes.

Siden Lynx helikoptrene ble tatt ut av drift i 2014, har ikke Norge hatt helikopter på sine skip. NH-90 som skulle overta etter Lynx, ble tatt ut av bruk på grunn av store forsinkelser, tekniske mangler og skyhøyt vedlikeholdsbehov. Som erstatning har Norge kjøpt seks MH-60R Seahawk, med leveranser fra 2025 til 2027.

P-8A Poseidon maritimt patrulje fly fra Evenes flystasjon. Foto: Tiril Haslestad / Forsvaret

Organisering

Luftforsvaret er en av grenene i Det norske forsvaret. Sjef Luftforsvaret er generalmajor Øivind Gunnerud, som tidligere har flydd F-16 og F-35. Luftforsvaret har omlag 3000 medarbeidere, dette inkluderer offiserer, spesialister, sivile og elever. I tillegg er det ca 1800 vernepliktige soldater i Luftforsvaret.

Den operative delen av Luftforsvaret er organisert med luftvinger og hver luftving har skvadroner.

  • 130 LV (Sola) driver redningshelikoptertjenesten med 330 skvadron.
  • 131 LV (Bardufoss) Luftforsvarets flygeskole, samt de maritime skvadronene som er under oppbygging. 
  • 132 LV (Ørland) er den største, med F-35-skvadronene 331, 332, luftvern og baseforsvar.
  • 133 LV (Evenes) har ansvaret for P-8 Poseidon og for aktiviteten på Andøya.
  • 134 LV (Rygge/Gardermoen) 335 skvadronen med transportflyene Hercules C-130J Gardermoen og Bell 412-helikoptrene i 339 skvadron, som støtter spesialstyrkene.

Sjef Luftforsvaret og ledelsen holder til i Bodø, sammen med Combined Air Operations Centre (CAOC) og nær Forsvarets operative hovedkvarter.
Da Finland og Sverige ble med i NATO, ble det opprettet et senter for å lede luftoperasjoner i Norden. CAOC Bodø ble åpnet i oktober 2025 og leder allierte luftoperasjoner i Norden, nordområdene, Østersjøen, Nord-Atlanteren og Barentshavet. Det spesielle er at senteret både er en NATO-kommando og Luftforsvarets egen nasjonale kommando, så det leder både norsk QRA og allierte operasjoner.

Deler av Luftforsvarets ledelse ligger på Rygge, blant annet Flytryggingsinspektoratet. Under sjefen ligger også Luftforsvarsstaben, som planlegger og koordinerer driften, og Luftforsvarets våpenskole, som ble opprettet i 2022. I 2025 kom også Luftforsvarets forsyningskommando, som har ansvaret for drift og vedlikehold av alt materiell.

330 skvadronen – Redningshelikoptertjenesten

Redningshelikoptertjenesten ble opprettet i 1967 og bistår sivilsamfunnet med søk og redning og ambulanseflyging. Helikoptrene redder folk i nød, enten det er klatrere til fjells eller fiskere til sjøs.

Tjenesten er et samarbeid mellom Luftforsvaret og Justis- og beredskapsdepartementet. Departementet finansierer tjenesten og eier helikoptrene, mens Luftforsvaret drifter dem. Det er Hovedredningssentralen som bestemmer hvor helikoptrene skal settes inn.

Det er 330 skvadron i Luftforsvaret som utfører redningstjenesten i det daglige, og skvadronen har om lag 2000 oppdrag i året. Helikoptrene står på kontinuerlig beredskap, klare for umiddelbar utrykning fra seks baser: Sola, Banak, Bodø, Ørland, Rygge og Florø.

Sea King-helikoptrene var en trofast følgesvenn for redningstjenesten i nesten 50 år. Fra september 2020 ble de byttet ut med nye redningshelikoptre av typen AW101, døpt SAR Queen. SAR Queen har langt bedre rekkevidde, løftekapasitet og sensorer enn forgjengeren, og er bedre rustet for å fly i dårlig vær.

Helikopter flyr over bratt skrent

SAR Queen (AW101) redningshelikopter. Foto: Forsvaret.

Luftforsvaret utenfor Norges grenser

Som for de andre forsvarsgrenene er også utenlandsoppdrag en del av Luftforsvarets oppgaver. Luftforsvaret bidrar jevnlig internasjonalt med fly, helikoptre og personell i operasjoner ledet av NATO og FN. Når Forsvaret skal innsettes til utenlandsoperasjoner, bidrar Luftforsvaret med lufttransport av personell og utstyr.

Norge er også med i fire flernasjonale NATO-kapasiteter, der landene deler på dyre fly:

  • AWACS-overvåkingsfly fra Geilenkirchen i Tyskland, som også kan operere fra Ørland
  • Tre C-17 Globemaster tunge transportfly i Ungarn, der hvert land kjøper et antall flytimer i året. Et C-17 kan bære rundt fem ganger så mye som en Hercules
  • Overvåkingsdroner av typen Global Hawk på Sicilia (Allied Ground Surveillance)
  • En felles flåte av A330 MRTT-fly for lufttanking og transport, med base i Nederland og Tyskland

Det norske luftforsvaret har vært deltagende i mange internasjonale operasjoner, med både fly og helikopter. For eksempel bidro Luftforsvaret med helikopterstyrker til NATOs Kosovostyrke (KFOR) i 2001, samt fra 2004 til 2005. Styrker fra Luftforsvaret deltok også periodevis til ISAF-operasjonen i Afghanistan, med både jagerfly og helikoptre. Det norske luftforsvaret utmerket seg særlig under Libya-operasjonen i 2011. Seks kampfly av typen F-16 deltok i NATOs førstelinje. Flere allierte stormakter roste den norske innsatsen.

Luftforsvaret har i tillegg ved mange anledninger deltatt i humanitære aksjoner i kriserammede områder. Blant annet bidro Norge til FNs luftbro med nødhjelpsendinger til internt fordrevne i nord-Irak i 2014.

Norge har deltatt flere ganger i NATO-oppdraget med å overvåke luftrommet over Island. Island har ikke sitt eget luftforsvar, og derfor rullerer allierte på oppgaven med å overvåke luftrommet. I 2020 var det første norske utenlandsoppdraget med de nye F-35 jagerflyene.

Pilot poserer foran et jagerfly

F-35 pilot på Keflavik Luftbase i forbindelse med Iceland Air Policing 2020. Foto: Hedvig Antoinette Halgunset/Forsvaret.

Operasjon Ellisiv og innsatsen i Polen

Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina har støtten til Ukraina blitt en av Forsvarets viktigste oppgaver. Fra 2023 er den militære støtten samlet i Operasjon Ellisiv, som er en del av det sivil-militære Nansen-programmet. Operasjonen er oppkalt etter Ellisiv, en prinsesse fra Kyiv som ble gift med kong Harald Hardråde. I 2024 var Ellisiv Forsvarets mest omfattende og høyest prioriterte operasjon.

Luftforsvaret har en egen Ellisiv-avdeling i Luftforsvarsstaben. Den arbeider daglig med donasjoner, utdanning og trening av det ukrainske forsvaret. Norge deltar også i de internasjonale koalisjonene som koordinerer støtte til Ukraina innen luftvern og kampfly.

Den mest synlige innsatsen har vært i Polen. Flyplassen i Rzeszów i øst-Polen er det viktigste knutepunktet for militær og sivil hjelp til Ukraina, og den brukes også til medisinsk evakuering av sårede. Fra desember 2024 til april 2025 hadde Norge ansvaret for å beskytte luftrommet over flyplassen, innenfor NATOs integrerte luft- og missilforsvar. Rundt 100 norske soldater ble sendt til Polen sammen med luftvernsystemet NASAMS og F-35 kampfly. Kampflyene var stasjonert i Poznań, og norske F-35 ble sendt opp for å beskytte polsk luftrom i forbindelse med russiske angrep på Ukraina.

Høsten 2025 kom norske F-35 tilbake til Polen. Denne gangen reiste 332 skvadron fra Ørland flystasjon til Poznań-Krzesiny for å patruljere polsk luftrom sammen med polske og nederlandske kampfly. Dette var andre gang samme år at Norge hadde kampfly i Polen.

Dagens situasjon

Moderniseringen av Luftforsvaret handler ikke bare om fly. Luftforsvaret bygger også ut basene, personellstrukturen og kompetansen. I forbindelse med NATO-toppmøtet i Ankara i juli 2026, besluttet Regjeringen at Norge sammen med andre land skal skaffe langtrekkende droner til maritim overvåking, og at de skal stå på Andøya.

Luftforsvarets evne til beskyttelse skal også styrkes. Kryssermissiler utgjør i dag den mest krevende lufttrusselen for Norge. I dag er NASAMS III det eneste bakkebaserte luftvernsystemet i Luftforsvaret. Det opereres av luftvernbataljonene på Ørland og Evenes og bruker de samme AMRAAM-missilene som F-35. Det skal investeres i flere systemer med mulig levering i 2027.
Overvåkingen av luftrommet skal også styrkes: Norge har kjøpt åtte nye overvåkingsradarer fra Lockheed Martin, som skal komme på plass fra 2026 til 2029. Luftforsvarets baseforsvarsstyrker har i tillegg fått ansvar for å beskytte basene mot små droner.

Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (NASAMS) Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Relevante temaer: