Tallene er klare fra høstens meningsmåling! Mange nordmenn vil bruke mer på forsvar, og forsvarsviljen øker hos de yngste.
Tradisjonen tro har Opinion nylig gjennomført årets meningsmåling, på vegne av Folk og Forsvar. I undersøkelsen blir det satt søkelys på nordmenns holdning til bl.a. Forsvaret, verneplikt, internasjonalt samarbeid og egenberedskap.
Mange vil bruke mer på forsvar
Oppslutningen om Forsvaret er fortsatt høy. I år mener hele 90% av de spurte at Norge bør ha et militært forsvar, og kun 2% sier nei. Det er noe større oppslutning blant menn (93%) enn kvinner (87%). De eldste over 56 år er mest positive (97%) mens det er noe lavere oppslutning i aldersgruppen 18-24 år (79%).
Verneplikten står også sterkt. Hele 86% av de spurte vil beholde verneplikten, og de over 56 år er mest positive (95%). Lavest oppslutning finner vi i aldersgruppen 30-39 år med 76%. Fordelt på politiske partier finner vi lavest oppslutning om verneplikten hos Rødt med 74% og høyest i Høyre med 93%.
Inntrykket av kvaliteten på Forsvaret har økt noe siden i fjor. Totalt mener 54% av de spurte at kvaliteten på Forsvaret er «svært god» eller «ganske god», mens tallet i fjor lå på 45%. Mange ønsker å bruke mer penger på forsvar, og 45% synes at dagens forsvarsbudsjett er for lite. Det er en tydelig kjønnsforskjell, der 59% av menn og kun 32% av kvinner mener dette. Ønsket om å bruke mer penger på forsvar øker også betydelig med alderen. Blant de yngste mellom 18-24 år mener kun 17% at forsvarsbudsjettet er for lite, mens hele 58% av de over 56 år mener det samme.
Mer forsvarsvilje blant ungdommen
På spørsmålet om Norge bør forsvare seg militært, selv om utfallet er usikkert, svarer hele 87% ja. Det er uforandret fra i fjor. Menn (92%) er noe mer positive enn kvinner (81%). Forsvarsviljen er høyest hos gruppen over 56 år, der hele 93 % av de spurte svarer ja på dette spørsmålet. Det er imidlertid en klar stigning også hos den yngste aldersgruppen mellom 18-24 år. I fjor svarte kun 70% ja på dette spørsmålet, men ja-andelen i år er oppe på 82%. Lavest er gruppen 25-29 år med 79%. Geografisk er den generelle forsvarsviljen høyest i Midt-Norge med 90%. Politisk er forsvarsviljen lavest hos de som ville ha stemt på Miljøpartiet De Grønne (MDG) med 69%.
En ting er å mene at «noen andre» bør forsvare landet, noe annet er å selv bidra. På spørsmålet om du selv ville vært villig til å bidra til forsvaret av Norge, med å utføre de oppgaver du er i stand til, dersom Norge skulle bli angrepet svarer 72% ja, noe som er en oppgang fra 69% i fjor. Aldersgruppen 40-55 er mest positiv med 74%, og menn (81%) er fortsatt mer villige til å bidra enn kvinner (64%). Forsvarsviljen blant kvinner økte imidlertid med 5 prosentpoeng fra i fjor, mens den blant menn økte med to prosentpoeng.
Geografisk er den største endringen i viljen til selv å bidra høyest i Nord-Norge. De topper listen med 80%, opp fra 63% i fjor. Lavest er den nå på Oslo og Østlandet med 69%. Det er også en viss variasjon fordelt på politiske partier. Av Høyres velgere sier 82% av at de selv vil bidra, mens kun 54% av Rødts velgere sier det samme. Blant SV-velgere er økningen høyest. I fjor lå de lavest med 57%, mens i årets måling er de oppe på 73%.
Trygghet og egenberedskap
Verden står på mange måter i brann rundt oss, men allikevel føler de fleste seg trygge her i landet. På spørsmålet «Hvor trygg eller utrygg føler du at du og din familie er sett ut ifra dagens sikkerhetspolitiske situasjon?» svarer hele 3 av 4 at de er svært eller ganske trygge. Den opplevde tryggheten er høyest hos de yngste under 25 år (81%), og lavest i gruppen over 56 år (74%). Dette er en klar oppgang fra i fjor. Hele 87% av MDG-velgerne føler seg svært eller ganske trygge, mens kun 65% av FRP-velgerne sier det samme.
Tilliten til myndighetene er relativt høy. 63% svarer at de stoler på at norske myndigheter tar de riktige beslutningene for å trygge landet, dette er opp fra 59% i fjor. Tilliten er høyere hos kvinner (68%) enn hos menn (59%). Politisk er den høyest hos Arbeiderpartiet (82%), mens FRPs velgere har lavest tillit (39%) til myndighetene.
Det anbefales fra myndighetene at alle skal ha en viss egenberedskap og bl.a. kunne klare seg selv mht. vann, mat og varme i tre døgn (nå hevet til 7), om det skulle oppstå en krisesituasjon. På spørsmål om hvor godt forberedt man er på dette svarer 63% at de er svært eller ganske godt forberedt. Best forberedt er aldersgruppen over 56 år (79%), mens unge voksne mellom 25-29 år (34%) i lavest grad har gjort noen forberedelser. I Nord-Norge (73%) er man best forberedt, mens i Oslo (47%) er forberedelsene færre. Dette kan sannsynligvis ha en viss sammenheng med boligtyper som folk disponerer.
NATO-medlemskap og internasjonale operasjoner
Oppslutningen om NATO-medlemskapet er høy. 83% svarte i år at medlemskapet i NATO bidrar til å trygge landet. Oppslutningen blant menn (87%) er noe høyere enn blant kvinner (80%). Også på dette spørsmålet er oppslutningen høyest i aldersgruppen over 56 år, med 93%. Lavest oppslutning om NATO finner i gruppen 18 – 24 år med 69%. Hos aldersgruppen over 56 år er oppslutningen hele 90%. Brutt ned på politiske partier er Venstres velgere de som har høyest oppslutning med 95%, mens blant Rødts velgere er det 61% som mener at medlemskapet i NATO trygger landet.
På spørsmålet om Norge bør bidra med styrker i NATO-operasjoner med FN-mandat svarer 71% ja. Også her er menn (80%) noe mer positivt innstilt enn kvinner (62%).
Forsvarsindustri
På spørsmålet «Hvor viktig synes du det er at vi har en nasjonal forsvarsindustri i Norge?» svarer 75% svært eller ganske viktig. 80% av menn og 68% av kvinner mener dette. Politisk er det Høyres, Arbeiderpartiets og Senterpartiets velgere som er mest positive, alle med 84%. De fleste begrunner dette med at norsk forsvarsindustri er viktig for nasjonal verdiskapning, teknologiutvikling og arbeidsplasser, samt at en nasjonal forsvarsindustri er viktig for Norges forsvarsevne.
Trykk her for å lese undersøkelsen i sin helhet.