Colombias historie er et vev av konflikt, maktspill, og gjentatte forsøk på å oppnå fred. Landet har stått overfor flere tiår med vold og uroligheter, som har sitt opphav i langvarige sosiale, politiske, og økonomiske problemer. Nå er det derimot nytt håp for landet.
Den 9. juni 2023 annonserte colombianske myndigheter og Den nasjonale frigjøringshæren (ELN) endelig en seks måneder lang våpenhvile. Avtalen signeres i tredje runde av fredssamtaler holdt på Cuba. Dette er den lengste våpenhvilen de to partene noen gang har blitt enige om, og omtales som en milepæl i Colombias kamp for fred. Mange mistet håpet da våpenhvilen fra 2022 med EMC, en dissidentgruppe fra det tidligere FARC (Colombias revolusjonære væpnede styrker), ble lagt på is tidligere i år. Den nye avtalen innlemmer derimot den siste store geriljagruppen inn i fredsprossessene, og kan ha stor betydning for sivilbefolkningen.
Fredsavtalen vil ha full effekt fra 3. august og innebærer ikke bare å legge ned våpen, men også inkludere folket i fredsarbeidet. I praksis betyr det at de som konflikten rammer hardest, også skal få komme med innspill i forhandlingene og ha en aktiv deltagelse i fredsprosessene. En slik utvikling er en stor seier for President Gustavo Petro med hans ønske om en «total fred» i landet.
En historie merket av vold og uroligheter
Kjernen i Colombias konflikter strekker seg tilbake til landets kolonitid og påfølgende kamp for uavhengighet. Ifølge offisielle tall ble totalt 220 000 mennesker drept mellom 1958 og 2013, hvorav 80% var sivile. Konflikten har fra tidlig av foregått mellom staten og den venstreorienterte geriljagruppen FARC (Fuerza Alternativa Revolucionaria del Común) og senere ELN. FARC var landets største geriljagruppe og kjempet for et regimeskifte og økt demokratisk styring. Gruppen har utgangspunkt i landarbeidernes opprør mot de store jordeierne. ELN har på sin side kjempet for et mer rettferdig Colombia og frigjøring fra internasjonal monopolkapitalisme.
I august 2016, etter 50 år med borgerkrig og en to år lang forhandling, kom regjeringen og FARC for første gang til enighet. Daværende President Juan Manuel Santos hadde åpnet for forhandling med geriljagruppene, hvor de første fredssamtalene fant sted i Oslo. Etter gjentatte tilbakesteg i forhandlingene leverte FARC i juni 2017 inn våpnene og etablerte seg som et fredelig politisk parti. Utviklingen ga håp om at man enklere skulle komme til enighet i landet, spesielt med hjelp fra FNs fredsbevarende styrker. Dette viste seg å ikke være så enkelt.
President Iván Duque Márquez ble offisielt innsatt i 2018, og la stor vekt på Colombias økonomiske utvikling. Duque møtte derimot mye motstand, spesielt grunnet pensjons- og skattereform. Det oppstår derfor store demonstrasjoner over de neste årene, som ender i gjentakende sammenstøtt mellom politi og sivilbefolkning.
På dette tidspunkt gjenstår det i tillegg å slutte fred med ELN. Det gjøres flere forsøk på fredssamtaler som aldri ender i en fredsavtale. Videre brytes forhandlingene i januar 2019 som følge av et attentat mot en politiskole i Botagà hvor 21 mennesker mistet livet.
Sosial ulikhet og narkotikahandel
På overflaten kan konflikten i Colombia synes å kun dreie seg om ideologi med venstreorienterte opprørsgrupper, som ELN, i kamp mot staten. Likevel ligger det også dypere problematikk knyttet til sosial ulikhet og narkotikahandel i bunnen av dette.
Store deler av landets befolkning lever i fattigdom, mens en mindre elite kontrollerer mesteparten av landets rikdom og ressurser. Denne skjevheten skaper stor misnøye og driver mange mot opprørsgrupper som ELN. Ulikheten gjennomsyrer også landbrukspolitikken, der store landeiere kontrollerer det meste av jordbruksland, mens småbønder kjemper for å overleve. Når koronapandemien treffer landet innføres i tillegg strenge tiltak, noe som skaper enda større misnøye i befolkningen.
Narkotikahandel er også en betydelig faktor i Colombias urolige historie. Landet er en av verdens største produsenter av kokain, noe som har ført til vold og konflikt i mange deler av landet. Narkotikahandelen finansierer ikke bare opprørsgrupper som ELN, men forsterker også sosial ulikhet og bidrar til politisk ustabilitet i landet.
2022 – et veiskille
I 2022 var det nytt kongress- og presidentvalg i Colombia. Valget resulterte i at venstresidens parti, Pacto Històrico, fikk flest representanter i kongressen og at Gustavo Petro ble ny president. Dette skapte forhåpninger om sosial endring og økt rettferdighet, spesielt med presidentens ambisjoner om en «total fred» i landet. ELN-geriljaen og myndighetene har som følge av dette deltatt i fredssamtaler siden november 2022, med gode resultater. Også denne gang har Norge vært et garantistland i forhandlingene, med norske diplomater som aktive deltagere.
Fredsforhandlingenes mest omfattende resultat er en seks måneder lang våpenhvile mellom regjeringen og fire av de største væpnede gruppene i landet. Dette er blant annet to dissidentgrupper etter den tidligere FARC-geriljaen, kalt EMC og Segunda Marquetalia. På dette tidspunktet var det kun ELN-geriljaen man ikke var kommet til enighet med.
Veien videre
Alt i alt er fredsavtalen et skritt i riktig retning for Colombia. Dette, sammen med andre initiativer, indikerer en vilje til å finne en løsning på konflikten. Likevel er det klart at en enkel avtale ikke er nok til å løse de underliggende problemene i landet. Det kreves en dypere forståelse av roten til problemene, og en vilje til å fortsette å jobbe mot dem. En fjerde runde av fredssamtalene vil fortsette i høst med håp om at man skal komme enda lengere i prosessen og derav nærmere målet om en total fred.