Ytringsfrihet, religionsfrihet og pressefrihet er grunnpilarer i et demokrati. Takhøyden skal være stor for fri debatt og meningsutveksling. Men hvor går grensen mellom å verne om disse rettighetene og å beskytte virksomhet som aktivt undergraver dem?
I Sverige går nå debatten for fullt. Den 28. mai lanserte den svenske regjeringen et utredningsarbeid for å foreslå regler for å motvirke utenlandsk finansiering av virksomheter i Sverige med anti-demokratiske interesser.
Den svenske utredningen
Bakgrunnen er bl.a. et ønske om å redusere radikalisering og rekruttering til voldelige ekstremist- og terroristmiljøer, samt å motvirke påvirkningsoperasjoner fra utenlandske aktører. En særskilt utreder har fått i oppdrag å:
- Kartlegge utenlandsk finansiering av trossamfunn og virksomheter, samt med hvilket formål som finansieringen skjer,
- Vurdere om finansiering med ekstremistiske eller antidemokratiske formål bør forbys eller reguleres,
- Foreslå regelverk for å forby slik finansiering, og nødvendige lovendringer.
Utredningen er et resultat av en politisk avtale mellom den borgerlige regjeringen og Sverigedemokratene, og skal leveres innen 29. mai 2026.
Et demokratisk dilemma
En slik utredning er ikke helt problemfri i et liberalt demokrati, og tiltaket reiser flere prinsipielle spørsmål.
Det kan bli juridisk krevende å finne de riktige definisjonene på hva som er «ekstremt» eller «anti-demokratisk», på en rettssikker måte. Selve pengestrømmene kan også være uoversiktlige. Økonomiske tilskudd kan i praksis være vanskelig å spore, og tiltak som settes inn kan få utilsiktede konsekvenser.
Religionsfriheten er en viktig demokratisk rettighet. Det kan bli oppfattet som et forsøk på å begrense den, om et trossamfunn ikke har lov å motta støtte fra trosfeller i andre land. Ytringsfriheten kan også påvirkes dersom organisasjoner som fremmer kontroversielle, men lovlige, synspunkter blir økonomisk kneblet.
Et annet aspekt er risikoen for stigmatisering, om tiltaket oppfattes som rettet mot særskilte grupper, f.eks. islamistiske miljøer. Det kan i verste fall øke faren for radikalisering av individer, som føler på utenforskap og mistenkeliggjøring.
Ikke alene i Europa
Sverige er ikke det eneste landet som har satt problemstillingen på agendaen.
I 2021 innførte Danmark en lov som gir myndighetene mulighet til å nekte trossamfunn støtte, dersom de mottar finansiering fra utenlandske aktører som anses å undergrave demokratiske verdier eller menneskerettigheter. Loven er del av en bredere strategi mot utenlandsk påvirkning og radikalisering, og har særlig vært rettet mot finansiering fra autoritære regimer
Østerrike vedtok i 2015 en lov som forbyr utenlandsk finansiering av islamske trossamfunn. Loven krever også at imamer utdannes i Østerrike og at trossamfunn må vise lojalitet til den østerrikske staten. Målet var å fremme integrering og hindre radikalisering, men loven har vært kontroversiell og kritisert for å diskriminere muslimer.
Frankrike har innført flere tiltak for å øke kontrollen med utenlandsk finansiering av religiøse organisasjoner, særlig etter terrorangrepene i 2015. I 2021 vedtok landet en lov om «styrking av republikanske prinsipper». Den innebærer blant annet krav om økonomisk åpenhet fra religiøse organisasjoner, og gir myndighetene mulighet til å stanse utenlandsk finansiering som anses som problematisk.
Hva med Norge?
Også her hjemme har det vært debatt rundt finansieringen av tro- og livssynssamfunn, men ikke så spesifikt om utenlandsk finansiering.
I 2020 ble en ny tros- og livssynslov vedtatt. Der ble det blant annet innført krav om åpenhet i økonomi, inkludert rapportering av støtte fra utlandet. Loven åpner også for å nekte statlig støtte til trossamfunn som mottar midler fra stater som bryter menneskerettighetene.
I desember 2024 ble det nedsatt et offentlig utvalg ledet av professor Eivind Smith, som skal vurdere finansieringsmodellen for tros- og livssynssamfunn i Norge. Mandatet handler ikke eksplisitt om utenlandsk finansiering. Det er allikevel ventet at spørsmålet om påvirkning og transparens vil inngå i vurderingene. Dette utvalget skal levere sin rapport innen august 2025.
Russisk-ortodokse kirker også i søkelyset
Sveriges fokus på utenlandsk finansiering og påvirkning gjennom trossamfunn gjelder ikke bare islamistiske miljøer, selv om virksomheten til enkelte moskeer har vært gransket i senere år. Det har dreid seg om bl.a. sterke koblinger til det iranske regimet, samt radikalisering av yngre medlemmer.
Også Den russisk-ortodokse kirken har kommet i myndighetenes søkelys, særlig etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Den svenske sikkerhetstjenesten Säpo har uttrykt bekymring for at kirken kan fungere som en plattform for russisk etterretning og påvirkningsvirksomhet.
Som følge av dette har enkelte russisk-ortodokse menigheter mistet statsstøtte. I Västerås har lokale myndigheter endog vurdert å tvangskjøpe kirkens eiendom med henvisning til nasjonal sikkerhet. Den russisk-ortodokse kirken ligger strategisk til, rett ved flyplassen.
Tiltakene mot utenlandsk finansiering og antidemokratisk virksomhet er altså ikke rettet mot én bestemt religion, men mot alle former for utenlandsk påvirkning som kan true demokratiske verdier og nasjonal sikkerhet.
Paralleller til politiske partier og organisasjoner
Problemstillingen er ikke unik for trossamfunn. Også frivillige organisasjoner og politiske partier kan være utsatt for utenlandsk påvirkning. I Norge må politiske partier rapportere alle økonomiske bidrag over visse beløpsgrenser, inkludert fra utlandet, og giverne må identifiseres.
I mai 2025 foreslo regjeringen ytterligere innstramminger, blant annet krav om å identifisere opprinnelige givere bak bidrag som kanaliseres via organisasjoner eller innsamlingsaksjoner. Målet er å hindre skjult påvirkning – uavhengig av om den kommer fra inn- eller utland.
Viktig debatt
Spørsmålet er ikke bare hvordan demokratiet skal beskytte seg mot antidemokratiske krefter – men også hvordan det gjør det uten å gå på akkord med sine egne prinsipper. Det er en krevende balansegang, og en åpen debatt er både nødvendig og betimelig.