Den 11. september 2001 mistet nesten 3000 mennesker livet i det som er historiens dødeligste terrorangrep.
Det var en klar septembermorgen i New York og Washington D.C. Himmelen var skyfri og blå, og livet gikk sin vante gang i de to amerikanske storbyene. Folk dro på jobb, leverte barna sine på skolen og planlagte hva de skulle ha til middag. Klokken 08.46 lokal tid skulle amerikansk historie endre seg for alltid. Det globale konsekvensene av angrepene var også store, hvor blant annet Krigen mot terror og Krigen i Afghanistan var direkte følger av angrepet.
Fire koordinerte angrep
Den morgenen ble fire passasjerfly gjenstand for en av moderne histories mest groteske flykapringer. Flykapring var ikke en ny metode for terrorgrupper, med Lockerbie-bombingen i 1988 som et grusomt eksempel. Den gang døde 270 mennesker da en bombe ble plassert og detonert om bord på et passasjerfly. Den 11. september 2001 ble flykapring som metode tatt til et nytt grufullt nivå, da flyene i seg selv ble brukt som bomber.
Om morgningen 11. september lettet to Boeing 767 fra Boston, med Los Angeles som destinasjon. Om bord på hver av flyene var det fem flykaprere, i tillegg til henholdsvis 76 og 51 passasjerer. Flykaprere tok etter hvert over flyene, og klokken 08.46 kjørte terroristene det første flyet inn i en av skyskraperen i forretningssenteret World Trade Center i New York. Rundt et kvarter senere ble det andre flyet fra Boston styrtet inn i en annen skyskraperen i forretningssenteret. De to skyskraperne som ble angrepet omtales ofte som «tvillingtårnene».
Det tredje angrepet brukte et Boeing 757 passasjerfly med avgang fra Dulles i Virginia. Også dette flyet var opprinnelig på vei til Los Angeles, men ble av de fem terroristene om bord styrtet ned i USAs forsvarsdepartement, Pentagon.
Det fjerde angrepet ble gjennomført med et fly som lettet fra Newark, med San Fransisco som destinasjon. Flykaprernes mål var antageligvis Det hvite hus eller Kongressen, men flyet styrtet i Pennsylvania før det nådde terroristenes mål. Ifølge amerikanske myndigheter skal de fire kaprerne om bord ha styret flyet i Pennsylvania for å unngå at angripende passasjerer om bord skulle overta kontrollen over flyet.
Enorme skader og menneskelige lidelser
2753 mennesker mistet livet i New York. 184 mennesker ble drept under angrepet mot Pentagon, og 40 i flystyrten i Pennsylvania. Samtlige passasjerer om bord, inkluderte de 19 terroristene, mistet livet.
Det anslås det at det var omkring 30 000 mennesker i tvillingtårnene under terroraksjonen. I det nordre tårnet traff flyet mellom 79. og 95. etasje, og i det søndre tårnet mellom 63. og 78. etasje. Mange av dem som oppholdt seg i etasjene under der hvor flyet hadde truffet greide å komme seg i sikkerhet. De som befant seg i etasjene over var fortapt. Det begynte raskt å brenne i bygningene, og etter en time kollapset skyskraperne.
Brann og fallende bygningmaterialet fra tvillingtårnene forårsaket enorme ødeleggelser på bygningene i område. Av de som mistet livet i New York var over 400 av dem brannmannskap og politi som døde under den krevende redningsaksjonen.
Sterke reaksjoner
Reaksjonene på angrepet lot ikke vente på seg – også internasjonalt. Etter at det første flyet hadde styrtet inn i World Trade Center, sendte TV-kanaler verden over direkte fra USA. Hele verden ble dermed vitne til resten av angrepet. Totalt mistet mennesker fra 93 land livet som følge av terrorangrepene, og angrepet skapte sterke reaksjoner verden rundt.
Den amerikanske befolkningen, og særlig den i New York, var i sjokk, sorg og vantro. Tvillingtårnene var et av New Yorks landemerker og et populært turistmål. I dagene som fulgte samlet newyorkere seg i sorg ved «Ground Zero» – stedet hvor de to tårnene tidligere hadde stått. Noen hadde med bilder av en de hadde mistet, andre søkte desperat etter informasjon om en de savnet. Arbeidet med å finne de omkommende var krevende, og 20 år etter terrorangrepet er det fremdeler over 1100 ofre som ikke er identifisert. Hvem som var ansvarlig for det grusomme angrepet ble imidlertid fort avklart.
Terrorgruppen al-Qaida ansvarlig
Det ble raskt klart for amerikanske myndigheter at det var den islamistisk ekstremistiske terrorgruppen al-Qaida som sto bak angrepet. Terrorgruppen hadde tidligere gjennomført angrep mot amerikanere, og terrorgruppens leder Osama bin Laden hadde kommet med flere anti-amerikanske uttalelser.
I forkant av angrepet var imidlertid ikke trusselen fra internasjonal ekstrem islamisme en hovedfiende i USA, men heller del av det større trusselbilde. Med angrepet 11. september endret dette seg drastisk.
Omfattende planlegging
Hovedplanleggeren bak angrepet var Khalid Sheikh Mohammed. Han hadde vokst opp i Kuwait og vært aktiv i Det muslimske brorskap siden han var 16 år. Da han ble eldre studerte han i USA, men dro etter endt utdanning til Afghanistan for å kjempe mot Sovjetunionens invasjon av landet. Khalid Sheikh Mohammed skal ifølge nyhetskanalen Al Jazeera ha planlagt å bombe amerikanske fly i Asias allerede på 90-tallet, men ikke greid å gjennomføre angrepene. Da han i 1996 møtte bin Laden i Afghanistan, presenterte han planen om å bruke piloter til å styrte fly i bygninger i USA.
Mens Khalid Sheikh Mohammed sto for den taktiske planleggingen, bidro al-Qaida med penger, personell og logistikk. Motivasjonen for angrepet var basert på en ekstrem islamistisk ideologi, med mål om å angripe deres hovedfiende USA for å få gjennomført regimeendring i flere stater i Midtøsten.
Planleggingen og gjennomføringen av angrepet viste for alvor al-Qaidas globale fotfeste. Det var planleggingsmøter i Malaysia, en koordineringsbase i Tyskland, personell som tok flytimer i USA og pengeoverføringer fra Dubai. Flykaprere ble rekurrert fra land i Midtøsten, og alle aktivitetene ble kontrollert av terrorgruppens ledere i Afghanistan.
Ledersete i Afghanistan var avgjørende for terrorgruppens handlingsrom, men for flere av terroristene som gjennomførte angrepet var egne opplevelser i vestlige land vel så avgjørende for radikaliseringsprosessen. Flere av kaprerne hadde opplevd diskriminering, isolasjon og hjemlengsel – alle faktorer som førte dem i mer militant og ekstrem retning.
Enorme globale konsekvenser
Som en respons på terrorangrepet ble NATOs artikkel 5 for første gang iverksatt. USA jobbet videre iherdig for å få Osama bin Laden utlevert til USA. Han oppholdt seg i Afghanistan, men Taliban, som på dette tidspunktet styrte landet, nektet å fjerne al-Qaida fra landet samt å utlevere bin Laden til USA. Dette førte til at USA og allierte gikk militært inn i landet. Dette ble starten på den 20 år lange Krigen i Afghanistan.
Siden den gang har USAs jaktet etter de som var ansvarlige for angrepet. Flere hundre mistenkte har blitt fengslet på USAs militærbase i Guantánamo Bay på Cuba, dog uten rettergang. I 2011 ble Osama bin Laden drept av amerikanske spesialstyrker i Pakistan.
Kampen mot internasjonal terrorisme ble intensivert, og den såkalte Krigen mot terror ble et faktum. Med Krigen mot terror iverksatte daværende president George W. Bush en ny doktrine. Denne understrekte at USA ville gå til krig for å hindre at farlige stater angrep USA eller bygget opp kapasiteter som gjorde den til en trussel. Slike farlige regimer ble omtalt av Bush som «ondskapens akse», og inkluderte Iran, Irak og Nord-Korea. Som en del av Krigen mot terror valgte USA i 2003 å gå til militært angrep mot Irak.
Terrorangrepene den 11. september 2001 sies gjerne å være det første viktige veiskillet i det 21. århundre. Nå 20 år senere, er det liten tvil om at den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden endret seg drastisk etter terrorangrepene. I etterkant av angrepet 11. september ble trusselen fra islamistisk ekstremisme ble for alvor satt på sikkerhetsagendaen. Siden den gang har denne formen for ekstremisme forblitt en av de største sikkerhetstruslene i de fleste vestlige land – inkludert Norge.