Midt i en levekostnadskrise og økende arbeidsledighet har to håpefulle kandidater stilt til valg i Kenya. Det har vært et tett kappløp om landets høyeste embete, men nå har stemmene blitt talt opp. William Ruto er Kenyas nye president. Hvem er Ruto, hvem var den andre kandidaten, og hva har valget å si for landets fremtid?
Den 15 august 2022 var William Ruto erklært som vinneren av Kenyas presidentvalg. Den nåværende visepresidenten Ruto vant med 50,5% av stemmene, noe som gjør at han så vidt slo den mangeårige opposisjonslederen Raila Odinga. Årets presidentvalg har imidlertid vært farget av påstander om valgfusk. Bare minutter før resultatene ble kunngjort sa fire av syv valgkommisærer at de ikke kunne stille seg bak resultatet.
Hverken Ruto eller Odinga er fra den største etniske gruppen i Kenya, kalt Kikuyu. Dette er nytt – ikke siden landet oppnådde uavhengighet i 1963 har et kenyansk presidentvalg stått uten en Kikuyu-presidentkandidat. I tillegg til etniske allianser har stigende priser, arbeidsledighet og rekordtørke spilt en stor rolle i årets valgkamp. Utfordringene er mange, og velgernes forventninger til endringer er lave. Uinnfridde løfter fra tidligere regjeringer har ikke gjort ting bedre.
Urolig valghistorie
En urolig valghistorie har satt sitt preg på 2022s presidentvalg. Historisk sett har valg i Kenya vært heftig omstridt, preget av etniske splittelser, storstilt vold og påstander om valgfusk.
På 1990-tallet manipulerte det regjerende partiet sine tilhengere til å trakassere den politiske opposisjonen. Det resulterte i storstilt vold før valget i 1992, der tilhengere av presidenten blant annet brente hjemmene til mange av opposisjonstilhengerne.
Valget i 2007 førte til en nærmest borgerkrigslignende konflikt mellom etniske grupper på hver sin side av politikken. Valgresultatene har gjentatte ganger blitt utfordret juridisk, og sakene tatt helt til høyesterett. I 2017 vedtok endog høyesterett å annullere valgresultatet.
En ny grunnlov ble stemt frem i 2010, og har lagd et tydeligere skille mellom rettsvesenet og den politiske makten. Nå er det krav om at man må ha minst 25% oppslutning i minst halvparten av distriktene for å vinne. Dette er for å sørge for en bred geografisk støtte. Om ingen av kandidatene oppnår 50% av stemmene må det avholdes en ny valgrunde.
Endringene har gitt folk større tillit til rettssystemet før valgrunden i 2022. Skulle det bli valgjuks denne gang, finnes det lover og regler som kan straffe slike handlinger. Mange er derimot bekymret for at valgkommisærenes manglende godkjenning av resultatene kan kaste landet inn i et gammelt mønster. Allerede har folk gått ut i gaten for å vise sin misnøye, og i hovedstaden Nairobi har det vært protester.
Kandidatene
Raila Odinga
Odinga, leder av opposisjonspartiet, har fire ganger tidligere gjort forsøk på å kapre presidentvervet. Dette var hans femte forsøk, og lenge lå han best an på målingene. Odinga var smart i å velge Martha Karua, tidligere justisminister, som hans visepresidentkandidat. Karua er den første kvinnen til å bli nominert som makker i større politisk sammenheng i landet. Hvis Odinga hadde vunnet ville hun blitt Kenyas første kvinnelige visepresident.
Å ha Martha Karua med på laget er nok det som har gitt Odingas kampanje et ekstra løft. Odinga har tradisjonelt hatt støtte fra opposisjonen, men har denne gangen også kapret stemmer fra kvinner, sivilsamfunnet og urbane, utdannede kenyanere. I tillegg lovet Odinga helsetjenester av høy kvalitet for alle i landet. Sosiale velferdsordninger skulle etter planen tildeles de aller fattigste i befolkningen, inkludert en månedlig stønad på 6000 shilling (rundt 470 kroner) hver måned for de mest sårbare husholdningene.
William Ruto
Ruto, en tidligere gateselger, slo seg inn i rekken av den politiske eliten på 1990-tallet. Fram til valgresultatet ble annonsert var han også Kenyas visepresident. Nå er han Kenyas nye president og er godt likt, spesielt i den Kikuyu-dominerte Mount Kenya-regionen. Rutos popularitet har videre økt ved valget av en makker fra Mount Kenya, ved navn Rigathi Gachagua.
Rutos kampanje vant terreng hos Kenyas småbedriftseiere som motorsykkel-taxisjåfører og selgere ved markedsboder. Kampanjemeldingene hans har derimot ikke falt i like god smak hos alle. Ruto havnet i hardt vær da han brukte ord som ‘dynastiet’ og ‘hustlere’ i sin kampanje mot Odinga. Flere stemplet det som provoserende, og sa at det fremmet klassespenninger og farlige skiller i et land med ekstremt høy ulikhet. I tillegg møtte Ruto stor motstand da han nylig ble beordret av landets høyesterett til å betale 202 millioner shilling (rundt 16 millioner kroner) for å være knyttet til korrupsjon.
Utfordringene
Levekostnader
Valget kommer midt i en levekostnadskrise der høye arbeidsledighetstall har ført til at mange kenyanske husholdninger sliter. Matprisene har også skutt i været. Koronapandemien og krigen i Ukraina har blant annet ført til store globale forstyrrelser i matforsyningskjeden.
Tørke
Nord- og Øst-Kenya står ovenfor den mest langvarige tørken i nyere historie, ifølge FNs nødhjelpskontor. Millioner av husdyr dør, og grunnet tørken har mange ikke tilgang på nok vann. Fire regntider har allerede uteblitt i store deler av landet, samt nabolandene Etiopia og Somalia. (Det normale er to regntider i året.)
Gjeld
En tøff økonomi har invitert til dyp misnøye med den politiske eliten, og ga stor oppmerksomhet til presidentkandidatenes økonomiske agendaer. I tillegg til stigende priser, tørke og etniske allianser bærer kenyanerne også hovedtyngden av landets skyhøye offentlige gjeld på 8,6 milliarder shilling. Det tilsvarer rundt 658 milliarder norske kroner.
Og høye gjeldsnivåer kan være ganske farlige. Deler av statens inntekter blir ofte tatt fra viktige tjenester, slik som utviklingsprogrammer, for å betjene gjelden. På kort sikt kan det også føre til inflasjon, noe som ikke er bra for Kenya, et land som importerer flere varer og tjenester enn det eksporterer.
Valgdeltakelse
I tillegg har valgdeltagelsen vært svært dårlig i år. Bare rundt halvparten av de 22 millioner registrerte velgerne har avgitt sin stemme, noe som er en nedgang fra 2017. Mer urovekkende er at det i år var et betydelig antall unge mennesker som valgte å ikke stemme. Mange kenyanere under 35 sier nemlig at de ikke ser på valget som en vei til endring.
Kenyas fremtid
Valget i 2022 er preget av gamle politikere, velgerangst og uløste spenninger. Forventningene er lave, og utenlandsgjelden er høy. Bekymringen er at uansett hvilken leder som blir valgt, så er det ikke nok ressurser til å styre landet.
Men, det faktum at valget har blitt avholdt så fredelig som det har, har mye å si for Kenya. Det avslører nemlig et demokrati som, til tross for sine sprekker, er stadig mer motstandsdyktig.