Trump er tilbake: Hva nå, Europa?

Med tidligere president Donald Trump tilbake i Det hvite hus er det mange i Europa som er bekymret. Hvordan vil den nye Trump-administrasjonen forholde seg til Ukraina, Europa og NATO?

Presidentvalget i USA gikk av stabelen den 5. november 2024. Valget var på forhånd ansett å bli rekordjevnt, men med et ørlite overtak til Kamala Harris på meningsmålingene i ukene før valgdagen.

Valgresultatet viser imidlertid at republikanerne har gjort et meget godt valg. De har vunnet flertallet av de såkalte vippestatene, der valgutfallet ikke var gitt på forhånd. Blant de viktigste sakene på dagsorden for amerikanske velgere var økonomi, helsetjenester, innvandring, kriminalitetsbekjempelse og abort.

Europa ikke på dagsordenen

USA er verdens mektigste land og den amerikanske presidenten anses å sitte i verdens mektigste embete. Derfor betyr det noe hvem som er president i USA. Derfor følges det amerikanske valget med argusøyne av en hel verden. Sånn er det også i Europa. Men de sakene som amerikanske velgere er mest opptatt av er ikke det som opptar Europa mest. For oss handler det i større grad om sikkerhet og internasjonal økonomi. Få amerikanske velgere har vist seg opptatt av Ukraina eller europeisk sikkerhet. Disse temaene har derfor spilt liten rolle under valgkampen.

Hva med Ukraina?

Ett av de viktigste sikkerhetspolitiske spørsmålene for Europa er hvordan Donald Trump vil forholde seg til Ukrainas forsvarskamp mot Russland. Uttalelser fra Trump og hans medarbeidere tyder på at USA ikke lenger vil støtte Ukraina på samme måte som landet har gjort under president Joe Biden. Både for Ukraina og Europa er det dårlige nyheter.

Skulle Russland vinne frem i Ukraina, er det mange som frykter for hva Russland kan komme til å gjøre med andre naboland og tidligere sovjetrepublikker. En russisk seier i Ukraina vil også kunne oppmuntre land som Kina til å ta seg til rette overfor Taiwan og i Sør-Kinahavet, i strid med folkeretten.

NATO og den transatlantiske forbindelsen

Et like viktig sikkerhetspolitisk tema er hvordan USA vil forholde seg til Europa og NATO i årene som kommer. En uttalt frykt i europeiske land er at Trump ikke vil prioritere samarbeidet i NATO, slik Biden har gjort. Det er alvorlig for NATOs europeiske medlemsland, siden USA er verdens sterkeste militærmakt og har mye å si for NATOs militære styrke og Europas sikkerhet.

Med den globale maktforskyvningen og en mulig fremtidig konflikt i Sør-Kinahavet, må vi regne med at USA i økende grad vil rette oppmerksomheten mot Kina. Med Trump som president er det godt mulig at Europa ikke lenger kan ta amerikansk støtte for gitt.

Internasjonal økonomi

Mange økonomer har pekt på at det under Trump er større fare for handelskrig. En slik rivalisering vil særlig være rettet mot Kina, men det er også frykt i Europa for økte tollsatser på europeiske varer. Det vil gjøre handelen med USA vanskeligere. Ingen vet hvor høye tollsatsene vil være dersom de blir innført, men konsekvensene vil kunne bli alvorlige både for europeisk og global økonomi.

Hvordan påvirkes Norge?

Norge blir også berørt av amerikanske endringer i sikkerhetspolitikk og økonomisk politikk. Da Trump var president sist, ble ikke sikkerhetssamarbeidet mellom våre to land svekket. Norge inngikk nye sikkerhetsavtaler med USA i den perioden. Trump truet imidlertid med å trekke USA ut av NATO. Det skjedde ikke, men vi er urolige for hva som kan skje nå som Trump neste år er tilbake i Det hvite hus. Selv uten å trekke USA ut av NATO kan presidenten stikke kjepper i hjulene for alliert samarbeid.

Polens statsminister Donald Tusk sa dagen etter valget at Europas fremtid er avhengig av oss selv, ikke USA, og at tiden for «geopolitisk outsourcing» er over. Han er en av flere som mener at Europa må ta langt større ansvar for egen sikkerhet, uansett hvem som er president i USA.

Skulle det utvikle seg til en handelskrig mellom USA og Kina, og eventuelt mellom USA og EU, vil også Norges økonomi bli rammet. Trump har vist seg som en uforutsigbar president. I hvor stor grad hans politikk vil påvirke vår sikkerhet og økonomi gjenstår å se. Fra norsk side er det ønskelig å opprettholde et godt og konstruktivt samarbeid med USA også etter 20. januar 2025.