Tyrkia og den økende rivalisering med Israel

Da de syriske opprørerne styrtet Assad i Syria i desember 2024 var det mange eksperter som rettet blikket mot Tyrkia. Tyrkia har over tid støttet ulike opprørerne og det har vært rykter om at det var Tyrkia som ga opprørerne grønt lys for å begynne sin lynoffensiv mot Damaskus. Ankara benekter at de var involvert. Allikevel har støtten til opprørerne gitt Tyrkia innflytelse i Syria sin videre utvikling. Dette skaper uro hos Israel.

Men det er ikke kun i Syria at Tyrkia har økt sin innflytelse. Tyrkia har også økt sin innflytelse i Afrika. Somalia er et av landene hvor Tyrkia er tungt involvert, og et land hvor Tyrkia også kommer i konflikt med Israel. Så hvordan former denne økende rivaliseringen regionen? Og hvordan påvirker dette Europa?  

Tyrkias involvering i Syria-krigen

Tyrkia har vært en av de mest sentrale eksterne aktørene i Syria-krigen, og landets involvering har vært drevet av både sikkerhetspolitiske, regionale og innenrikspolitiske prioriteringer.

I krigens tidlige fase tok Tyrkia tydelig avstand fra Syrias president Bashar al-Assad. Den tyrkiske regjeringen støttet ulike syriske opprørsgrupper (hovedsakelig Syrian National Army) og åpnet grensene for flyktninger. Denne politikken var motivert av ønsket om regimeskifte i Damaskus og ønske om økt regional innflytelse.

Etter hvert som konflikten utviklet seg, ble Tyrkias hovedprioritet å hindre fremveksten av et selvstyrt kurdisk område langs den tyrkiske grensen. Tyrkia anser den kurdiske militsen YPG som en forlengelse av det kurdiske arbeiderpartiet (PKK). PKK er ansett som en terrororganisasjon av Tyrkia, USA og EU. For å forhindre et selvstyrt kurdisk område langs grensen gjennomførte Tyrkia flere militæroperasjoner i Nord-Syria.

Gjennom disse operasjonene etablerte Tyrkia kontroll over flere områder i Nord-Syria. Tyrkia har opprettet militærbaser, støttet lokal administrasjon og hatt betydelig innflytelse over sikkerhet og styresett i disse områdene. Dette har gjort Tyrkia til en okkupasjonsmakt i deler av Syria, noe som har blitt kritisert av både Syria og det internasjonale samfunnet.

Syria-krigen har også hatt store konsekvenser for Tyrkia internt. Landet huser per 2025 rundt 2,5 millioner syriske flyktninger, noe som har skapt økonomiske og politiske utfordringer. Flyktningspørsmålet har blitt et sentralt tema i tyrkisk innenrikspolitikk og har påvirket Tyrkias forhold til EU, særlig gjennom avtaler om migrasjonskontroll.

Tyrkia i Afrika

Siden 2002 har Tyrkia åpnet over 30 ambassader i Afrika. Det sier noe om fokuset Tyrkia har på kontinentet. Tyrkia har også involvert seg i ulike konflikter, enten som mekler eller som støttespiller til utvalgte parter.

Etiopia

Tyrkia involverte seg som mekler i konflikten mellom Etiopia og Somalia som oppsto i 2024 da landlåste Etiopia inngikk en havneavtale med utbryterregionen Somaliland. I desember 2024 ble partene enige om å respektere hverandres suverenitet, mot at Somalia tilrettelegger for etiopisk sjøtilgang under somalisk autoritet. Til tross for denne rammeavtalen er situasjonen i 2026 preget av diplomatisk stillstand, da partene fortsatt er dypt uenige om de praktiske vilkårene for havnetilgang og den politiske statusen til Somaliland.

Libya

I Libya har Tyrkia støttet den internasjonalt anerkjente regjeringen (GNA). Tyrkia har leverte våpen, droner og sendt militært personell for å trene og gi råd til GNAs styrker. I tillegg har Tyrkia og GNA inngått avtaler om tyrkiske investeringer i infrastruktur og energiprosjekter.

Sudan

Da borgerkrigen i Sudan brøt ut i april 2023 mellom den sundanesiske hæren (SAF) og den paramilitære Rapid Support Forces (RSF), har Tyrkia offisielt forsøkt å spille en rolle som mekler. Samtidig har det vært rapporter om at tyrkiske forsvarsselskaper har levert våpen og droner til SAF. RSF skal ha fått tak i tyrkiske våpen gjennom plyndring av våpenlagre som tilhørte SAF.

Våpensalg uten kontroll

Tyrkia selger våpen til flere afrikanske land med mangelfull kontroll over hvor våpnene kan ende opp. Ifølge en oversikt i Foreign Policy har Tyrkia solgt droner til blant annet Mali, Burkina Faso, Niger, og Chad. Alle disse landene har vært utsatt for statskupp de siste årene, og de sliter med jihadistisk opprørere. På samme måte som RSF fikk tak i tyrkiske våpen kan jihadistiske opprørere i disse landene få tak i tyrkiske våpen og droner.

Dette er svært problematisk fordi aktørene kan benytte dem i overgrep og det bidrar til å opprettholde disse konfliktene.

Tyrkia og Somalia

Tyrkias største engasjement i Afrika er i Somalia. Det startet for alvor i 2011, da ambassaden i Mogadishu ble gjenåpnet og statsminister Recep Tayyip Erdoğan besøkte landet. Somalia befant seg da i en alvorlig humanitær krise og Ankara bidro med nødhjelp, utdanning, helsetjenester og rehabilitering av infrastruktur. Siden det har Tyrkia vært en av Somalias største utviklingspartnere.

Samarbeidet utviklet seg etter hvert til å også omfatte sikkerhet og militær støtte. Tyrkiske styrker har trent tusenvis av somaliske soldater, inkludert spesialstyrker, og bidratt med materiell som Bayraktar-droner i kampen mot terrororganisasjonen al‑Shabaab. I 2017 åpnet Tyrkia en stor militærbase i Mogadishu, og i 2024 inngikk de en 10-årig forsvars- og sikkerhetsavtale som skal styrke maritim sikkerhet i regionen.

I tillegg har Tyrkia bygget et omfattende økonomisk og strategisk partnerskap med Somalia. Tyrkiske selskaper driver prosjekter innen havner, flyplasser, energi og infrastruktur, og tyrkiske myndigheter deltar også i regional dialog og diplomati. Dette gjør Tyrkia til en nøkkelpartner for Somalia, både politisk, økonomisk og sikkerhetsmessig.

Rivaliseringen med Israel

Rivaliseringen mellom Ankara og Jerusalem har utviklet seg til en bred, strukturell konkurranse på tvers av flere regioner.

I desember 2025 anerkjente Israel Somaliland som selvstendig stat. Anerkjennelsen og Israels samarbeid med Somaliland tolkes som en direkte utfordring mot tyrkiske interesser i regionen og har utløst kraftige reaksjoner fra afrikanske og muslimske land, samt fra EU. Alle støtter Somalias territorielle integritet. For Israel gir samarbeidet med Somaliland potensiell tilgang til Bab el-Mandeb-stredet, en av verdens viktigste maritime flaskehalser, på et tidspunkt der sikkerhetssituasjonen i Rødehavet allerede er forverret som følge av Houthi-angrep mot internasjonal skipsfart.

I Syria opererer de to landene med ulike mål. Tyrkia prioriterer grensekontroll og begrensningen av kurdiske aktører, mens Israel fokuserer på å begrense iransk innflytelse og er skeptisk til Syrias president Ahmed al-Sharaa. Selv om en direkte konfrontasjon mellom tyrkiske og israelske styrker i Syria er usannsynlig, bidrar overlappende operasjonsområder til økt risiko for utilsiktet eskalering. I tillegg bidrar det til å forhindre at Syria utvikler seg i en positiv retning.

I det østlige Middelhavet har Israels utviklet et tett samarbeid med Hellas og Kypros, særlig innen energi og forsvar. Ankara tolker dette som et forsøk på å demme opp for dem. Samarbeidet mellom Israel, Hellas og Kypros står i kontrast til Tyrkias mer konfronterende linje og har bidratt til å øke rivaliseringen mellom Ankara og Jerusalem.

I Gulf-regionen, hvor Israel har styrket sin posisjon gjennom Abraham-avtalene, og spesielt i forholdet sitt til De forente arabiske emirater, utfordres Tyrkias ambisjoner om regional innflytelse.

En utfordring for Europa

For Europa og Vesten er denne rivaliseringen en direkte utfordring. Handel mellom Europa og Asia tar sjøveien via Middelhavet, Rødehavet, og Det indiske hav. Houthi-angrep har allerede demonstrert hvor skjør denne handelsruten er og ytterligere destabilisering av regionen vil få store økonomiske konsekvenser for Europa. Derfor må Europa og Vesten utvikle en helhetlig tilnærming, med fokus på diplomati, maritimt engasjement og politisk stabilisering. Hvis ikke, risikerer Europa å få et mer ustabilt strategisk nærområde med de konsekvensene det medfører.