The land of the free and the home of the brave, lyder den amerikanske nasjonalsangen. Men er USA også blitt «hjemmet» for massedrap med skytevåpen?
Både amerikanske og internasjonale nyheter har flere ganger de siste årene blitt fylt med historier om ofrene fra ulike masseskytninger. Spekulasjoner om gjerningspersonenes motiver og debatter om den amerikanske våpenlovgivningen følger alltid med. Samtidig som landet og verdenssamfunnet sørger over ofrene, sitter imidlertid mange igjen med en bismak i munnen. For har ikke dette skjedd veldig mange ganger før? I Norge fikk vi en grufull påminnelse om at heller ikke vi er forskånet for massedrap gjennom terrorangrepet den 22. juli 2011. Allikevel er tanken på masseskytninger ganske fremmed for nordmenn flest. For den gjengse amerikaner er situasjonen annerledes.
Topper statistikken
Ifølge tall fra den ideelle organisasjonen Gun Violence Archive ble USA i 2019 rammet av hele 612 masseskytninger. Det er det høyeste antallet som noensinne er bekreftet. I løpet av den første måneden i 2021, har USA allerede blitt rammet av 30 masseskytninger. Frustrasjonen over at dette kan skje igjen og igjen er økende. I 2015, dagen etter en masseskyting som tok ni liv i en afroamerikansk kirke i Charleston, understreket daværende president Barack Obama at denne typen massevold ikke skjer like ofte i andre land.
«But let’s be clear: At some point, we as a country will have to reckon with the fact that this type of mass violence does not happen in other advenced countries. It does not happen in other places with this kind of frequences.»
Vanskelig å definere
Men hadde Obama rett? Skjer ikke masseskytninger like ofte i andre sammenlignbare land?
Generelt blir masseskytninger definert som hendelser som involverer flere ofre for vold begått med skytevåpen. Men det finnes ingen bred enighet om definisjonen. Kriteriene for hva som kan defineres som en masseskytning er omstridt, og ulike stater og organisasjoner opererer derfor med ulike tall. Av Gun Violence Archive defineres masseskytning som skytevåpenrelatert vold hvor minst fire mennesker har blitt skutt på omtrent samme tid og sted, uten å medregne gjerningspersonen. I en stor studie fra Universitetet i Alabama ble masseskytninger definert som skytevåpenrelatert vold hvor minst fire mennesker har blitt skutt, men gjengdrap eller drap på flere familiemedlemmer ble ikke inkludert. En slik definisjon er ikke uvanlig i akademiske kretser. Sammenlignet med Gun Violence Archive opereres det derfor med langt lavere tall.
Utfordringer ved å sammenligne
Når man ønsker å sammenligne frekvensen av masseskytninger på tvers av land blir utfordringene større. Det at ulike land opererer med ulike definisjoner og kriterier gir lite sammenlignbare resultater. Videre vektlegges faktorer ulikt. På oppfordring fra faktasjekkeren Politifact ble forskere fra to amerikanske universitet bedt om å dele deres globale statistikk på masseskytinger. 11 land, inkludert Norge, ble tatt med i statistikken som omfatter masseskytinger i perioden 2000-2014.
Statistikk på masseskytninger fra 2000 til 2014 i 11 utviklede land. Tall fra Jaclyn Schildkraut ved State University of New York i Oswego og H. Jaymi Elsass ved Texas State University. Foto: Skjermdump fra Politifact.
Forskernes tall viser at USA absolutt hadde flest masseskytninger (133), med flere drepte (487) og skadede (505), enn alle de andre landene til sammen. Samtidig viser statistikken hvordan befolkningsstørrelsen får stor innvirkning på statistikken. Eksempelvis er det interessant å se at Norge har en langt høyere masseskytingsdødsrate enn USA (1,30 versus 0,15). Med kun én masseskytning i perioden 2000-2014 utgjør denne hendelsens dødsfall en såpass stor enhet sammenlignet med befolkningsstørrelsen at det får store utslag.
Det samme fenomenet kan sees i siste kolonnen med den nasjonale drapsraten. Mexico er her et interessant eksempel. Landet har en oppsiktsvekkende høy dødsrate (21,5 versus USA med 4,7), men med «kun» to masseskytninger sammenlignet med USAs 133. En mulig forklaring på dette er at den definisjonen man anvender ikke har inkludert f.eks. gjengrelaterte masseskytninger. Alt i alt viser statistikken at USA har svært mange masseskytninger, men vi ser at det å sammenligne masseskytninger på tvers av landegrenser er vanskelig og kan gi til dels misvisende resultater.
Statistisk eksepsjonell
Selv om det er vanskelig og tidvis problematisk å sammenligne masseskytninger globalt, viser flere studier at USA er statistisk eksepsjonell. Et studie, som ble ledet av Adam Lankford, kartla alle masseskytninger i 171 land i perioden 1966-2012. Studien anvendte en langt smalere definisjon enn Gun Violence Archive. Den konkluderte at det globalt har vært 292 masseskytninger i perioden, og at USA har vært gjenstand for 90 av disse. Det tilsvarer nærmere en tredjedel av alle masseskytninger i verden. USA topper igjen statistikken når det kommer til frekvens.
Men det er flere faktorer som skiller USA fra de andre 170 landene. I over halvparten av hendelsene i USA hadde gjerningspersonen mer enn ett våpen. På verdensbasis så man at gjerningspersonen som oftest kun hadde ett våpen. Videre viser statistikken at folk i USA har størst risiko for å bli drept i en masseskytning om de er på jobb eller skole, mens det i de andre landene var størst risiko om man oppholdt seg nært militære installasjoner. Man så også at antall ofre i gjennomsnitt pr. hendelse var lavere i USA (6,87 ofre) enn i de andre landene (8,8 ofre). Dette kan skyldes blant annet rask responstid fra politiet i USA, som har større erfaring fra slike hendelser enn politiet i andre land.
I grove trekk bekrefter altså statistikken at masseskytninger skjer oftere i USA. Sammenlignet med andre utviklede land topper USA antall masseskytninger pr. år. Tiden vil vise om landet for de fri og hjemmet til de modige også vil bli landet for strengere våpenlover – og ikke minst om dette vil ha en innvirkning på den dystre statistikken.