Heimevernet

Heimevernet ble formelt sett opprettet den 6. desember 1946, men planlegging startet under Den andre verdenskrig. Det var flere grunnet til at opprettelsen av Heimevernet ble ansett som viktig. For det første var det en stor frykt for at Norge på nytt skulle bli angrepet, og dermed var det et behov for lokal motstand. Gjennom et landsdekkende heimevern med kort responstid kunne HV-soldater raskt settes inn, og yte motstand frem til de ble avløst av andre mobiliseringsavdelinger fra Forsvaret.

For det andre var det en frykt for at de ulike motstandsgruppene fra krigen, slik som Milorg og Kompani Linge, ville bli omdannet til paramilitære grupper utenfor statens kontroll dersom de ikke ble inkludert Forsvaret under organiserte forhold.

Landsrådet for Heimevernet ble faktisk etablert før selve Heimevernet, for å samle motstandsgruppene fra krigen i en og samme organisasjon, med lokal forankring i samfunnet. Landsrådet har siden opprettelsen bestått av sivile organisasjoner, og blant annet arbeidet for å fremme samarbeidet mellom Heimevernet og det sivile samfunn.

Heimevernet består av 40 000 soldater, i alle aldre og kjønn. 37 000 av disse er i hovedsak er personell som er blitt overført HV etter å ha gjennomført 12 måneder førstegangstjeneste. I tillegg utgjør 3000 vervede soldater Heimevernets totalt sett 12 innsatsstyrker. Innsatsstyrkene er selve spydspissen i HV. Soldatene er godt trent, utdannet og utrustet og har erfaring som soldater fra Forsvaret, og ofte også fra internasjonale operasjoner.

HV-soldater jobber sivilt til det daglige, men kan innkalles til militærtjeneste ved behov. De fleste soldatene er i Heimevernet til de har fylt 44 år. Litt over 500 personer er fast ansatt i enten Heimevernsstaben, Heimevernets skole- og kompetansesenter eller i stabene i distriktene.

Heimevernet er inndelt i 11 Heimevernsdistrikter som til sammen dekker hele landet. Distriktene ledes av HV-distriktsjef med en påfølgende distriktstab, som igjen leder et antall Heimevernsområder og innsatsstyrker. Generalmajor Elisabeth Michelsen har siden den 1. november 2019 vært Sjef Heimevernet. HVs øverste organ er Landsrådet for Heimevernet, som består av representanter fra en rekke landsdekkende organisasjoner i tillegg til representanter fra HV-distriktene.

Heimevernets ivaretar det lokale territorielle ansvaret på vegne av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). De 11 distriktssjefene er dermed militære territorielle sjefer for hver sin geografiske del av landet. Dette innebærer blant annet ansvar for å skaffe et situasjonsbilde gjennom overvåkning og kontroll og å sikre forsyninger og logistikkbaser.

I tillegg har HV-distriktene ansvar for å beskytte egne og allierte styrker, og å etablere mottak av allierte styrker, både ved øvelse, men også i tilfelle krig. HV har også landsdekkende hovedoppgaver innenfor vakthold og sikring av viktige militære og sivile objekter.

Heimevernets landsdekkende militære kapasitet, tilstedeværelse og hurtige reaksjonsevne bidrar til et viktig førstelinjeforsvar før andre militære avdelinger mobiliseres. HVs innsatsstyrker står på 24 timers beredskap, men vil i de fleste situasjoner kunne innkalle og klargjøre deler av styrken innen fire timer.

Heimevernet sin styrke er deres lokale kjennskap og tilknytning. Dette gjør at de i tillegg til å være en hurtig mobiliseringsstyrke for Forsvaret, også fungerer som et bindeledd til det sivile samfunn. Heimevernet bistår sivile beredskapsaktører, og samarbeider med sivile myndigheter, som politi, fylker og kommuner.

Bistand til det sivile samfunn

Et endret trusselbildet med utfordringer som er grenseoverskridende mellom sivil og militær sektor, gjør totalforsvaret og sivilt-militært samarbeid svært aktuelt. Selv om flere deler av Forsvaret gir bistand til det sivile samfunn, så er Heimevernet på mange måter bindeleddet mellom sivilt og militært samarbeid. Heimevernets lokalkunnskaper og ressurser har vist seg svært verdifulle i krisesituasjoner, slik som under terrorangrepene den 22. juli og under den pågående koronapandemien.

Objektsikring ved terrorangrep er en av Heimevernets hovedoppgaver. Etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya den 22. juli 2011 ba Politiet om forsterkninger fra Forsvaret til sikring og vakthold i Oslo sentrum. Frykten var at også andre bygninger med kritisk betydning for myndighetene og samfunnets sikkerhet kunne være mål for mulige nye terrorangrep. På kort tid var 180 soldater fra innsatsstyrken i HV02 til stedet og sikret Forsvarsdepartementet og Stortinget. Heimevernet fikk skryt for sin innsats og raske responstid i etterkant av angrepene.

Under den pågående koronapandemien har Heimevernet vært en viktig ressurs. HV har bistått i mottak av reisende på Oslo lufthavn, og bistått politi og tollvesen med utvidet grensekontroll på grensestasjonene over store deler av Norge. Heimevernet støtter også det sivile samfunnet ved for eksempel naturkatastrofer, leteaksjoner eller ulykker. Et nylig eksempel er Heimevernets innsats under leteaksjonen etter leirskredet i Gjerdrum den 30. desember 2020.

I år er heimevernet 75 år, og mye har skjedd siden opprettelsen. Heimevernet har gått fra en struktur på om lag 90 000 soldater, inkludert eget sjøheimevern, til at Sjøheimevernet er historie, og styrkestrukturen er nede på 40 000 soldater. HV har både tilpasset arbeidsoppgaver og struktur etter et trusselbilde i stadig endring.

Spørsmålet er hvordan Heimevernet skal tilpasses også nye utfordringer i fremtiden. Heimevernet mot 2030 er et prosjekt som ledes av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som ser på hvordan Heimevernet kan tilpasses fremtidens oppgaver. Rapportene fremtidens rolle og oppgaver og Mulige oppdrag og ambisjonsnivåer er utgitt, og sluttrapporten for prosjektet vil fremlegges i løpet av 2021.

Uavhengig av hva fremtiden vil bringe, er det likevel sikkert at lokal tilstedeværelse og kunnskaper er uvurderlig for å kunne håndtere et bredt spekter av hendelser og kriser. Det er nettopp dette som gjør Heimevernets posisjon i forsvaret av Norge helt unikt.