NATOs østflanke i Baltikum

De tre landene i Baltikum troner helt på toppen av listen over donasjoner til Ukraina per innbygger. Samtidig har de selv en lang og vanskelig historie med Russland. Hvordan står det til i de baltiske landene – NATOs førstelinje mot Russland? 

Med de baltiske landene, eller Baltikum, menes Estland, Latvia og Litauen. De er alle relativt små land, de tre landene til sammen omtrent like mange innbyggere som Danmark.

Historie

Alle de tre statene ble annektert av Sovjetunionen under andre verdenskrig. Deretter ble de angrepet av Nazi-Tyskland, før de igjen ble en del av Sovjetunionen mot slutten av krigen. De tre baltiske landene var altså de siste landene til å bli en del av Sovjetunionen.  

De fleste innbyggerne aksepterte imidlertid ikke prosessen som hadde gjort dem til en del av Sovjetunionen. Sovjetunionen hadde en politikk der store mengder russiskspråklige ble flyttet til de andre sovjetrepublikkene. Dette var både for å undertrykke den lokale befolkningen, og gjøre det vanskelig å sette i stand et opprør.

Samtidig levde lokalbefolkningen i frykt. Rundt 600 000 innbyggere fra de tre landene ble enten deportert eller drept i perioden under sovjetisk styre.  

I 1989 markerte innbyggerne 50 årsmarkeringen for avtalen som hadde gjort dem til en del av Sovjetunionen med å lage en menneskelig lenke som holdt hender fra Tallinn i Estland, gjennom Latvia og hele veien til Vilnius i Litauen. Det anslås at omtrent 2 millioner mennesker deltok for å vise at de baltiske landene fremdeles ønsket å være selvstendige, altså en tredjedel av de tre landenes totale innbyggertall.

Da Sovjetunionen var på vei mot kollaps ett år senere, erklærte de tre landene seg umiddelbart selvstendige, selv om Sovjetunionen forsøkte å forhindre det ved å angripe den litauiske hovedstaden Vilnius. Baltikum var altså de siste landene som ble innlemmet i Sovjetunionen og de første som ble uavhengige. 

NATO-medlemskapet og betydningen for NATO 

Estland, Latvia og Litauen ble medlemmer av både EU og NATO i 2004, og nyter i dag en høy levestandard, og et velfungerende demokrati og sivilsamfunn. Etter Russlands annektering av Krym i 2014, ble de tre baltiske landene, sammen med flere andre østeuropeiske land, redde for hva som ville bli Russlands neste steg.  

Baltikum er strategisk viktig for NATO, men også en strategisk utfordring. De tre baltiske landene består stort sett av flatt skogsterreng, og Russland har militærbaser helt opp mot grensen. Med havet på en side og Russland på den andre, anser Russland Baltikum som ett av NATOs mest sårbare punkter. Amerikansk forskning har anslått at Russland kun vil bruke 60 timer på å slå ned forsvaret i de tre baltiske landene. 

På NATO-toppmøtet i Warszawa i 2016, ble alliansen enige om å opprette multinasjonale bataljonsstridsgrupper til de tre baltiske landene, pluss Polen. Dette ble kjent som Enhanced Forward Presence, eller eFP. Disse stridsgruppene består av styrker fra flere ulike nasjoner. Norge deltar i eFP i Litauen, med 150 soldater, under tysk ledelse. I Latvia er det Canada som har ansvaret og i Estland er det Storbritannia.

Økningen i forsvarsbudsjettene 

Hverken Estland, Latvia eller Litauen har ligget på latsiden forsvarsmessig. De ser på seg selv som beskytterne av NATOs nord-østre flanke. Siden annekteringen av Krym i 2014 har landene i Baltikum økt sine forsvarsbudsjetter kraftig, og er nå på topp ti-listen over NATO-lands forsvarsbudsjetter sammenlignet med landets størrelse. Alle de tre landene møter nå NATOs 2%-mål. 

I Estland er planen å bruke om lag 3% av brutto nasjonalprodukt på forsvar fra 2024 til 2027. Dette inkluderer blant annet innkjøp av israelske droner, panservernmissiler og nye radarløsninger. Det estiske forsvaret skal også gjennomgå en personelløkning, fra 26 000 til 36 000 soldater og ansatte.  

Latvia har mer enn tredoblet sitt forsvarsbudsjett siden 2014. Fremover ønsker landet å fokusere på luftvern og kystvern, og øke pengebruken på cybersikkerhet og promoteringen av forsvarsvilje blant latvisk ungdom.  

I Litauen er ønsket å modernisere forsvaret, samt sikre gode vilkår og lønn for soldatene. I tillegg vil landet fylle ammunisjonslagrene sine. Det litauiske forsvarsbudsjettet vil utgjøre 2,52% av brutto nasjonalprodukt i 2023. 

Forholdet mellom Baltikum og Russland

Naturlig nok har mange i Baltikum et anstrengt forhold til Russland. Dette forverret seg ytterligere etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. De tre landene er på topp fem-listen over donasjoner til Ukraina, i forhold til landets innbyggere. De to andre landene på topp fem er Norge og Danmark. 

Men hvorfor ønsker de baltiske landene å være helt forrest i rekka når det gjelder donasjoner?  

Den historiske bakgrunnen med forflytninger av russere inn i de andre sovjetrepublikkene har gjort at det bor svært mange russere spesielt i Estland og Latvia. I disse to landene snakker mellom 20 og 30 prosent russisk som morsmål. I noen byer, som Estlands tredje største by, Narva, er tallet over 95 prosent. Tallene er vanskelige å fastslå helt nøyaktig. Også mange belarusere og ukrainere snakker russisk hjemme.  

Etter krigen i Ukraina har situasjonen for disse innbyggerne tilspisset seg. Putin har brukt folkemord på de russiskspråklige innbyggerne i Donbass som et argument for sin fullskala invasjon av Ukraina, men han har også rettet lignende anklager mot de baltiske landenes behandling av sin russiskspråklige befolkning. I Latvia og Estland har det vært diskusjoner om hvorvidt de russiskspråklige innbyggerne skal få, eller skal beholde statsborgerskapet sitt, da de ikke oppfyller kravene for estisk og latvisk statsborgerskap. For å få statsborgerskap må man snakker noe estisk eller latvisk, og ha en viss kunnskap om landets grunnlov og historie. Enkelte innbyggere, ofte eldre, har ikke klart å oppfylle disse kravene. Noen av de russiskspråklige innbyggerne støtter Putins krig, men mange føler seg latviske eller estiske og ønsker en tilknytning til vesten.  

Viktige støttespillere for Ukraina 

Mange baltere, spesielt i Litauen, husker tilbake til da landene selv ble angrepet og okkupert av Sovjetunionen. De vil nødig bli nestemann på Russlands liste, dersom Russland skulle vinne frem i Ukraina. Nettopp derfor har de baltiske landene også vært viktige støttespillere for Ukrainas forhandlinger om NATO-medlemskap. Senest i august sendte de tre baltiske statsministrene ut en felles uttalelse der de understreket at de ville arbeide for at Ukraina kan bli NATO-medlem så snart som mulig. Dette vil i så fall bety at Ukraina unntas fra en sentral betingelse, nemlig det at et land ikke kan bli NATO-medlem dersom det pågår en krig. 

De tre baltiske landene har også tatt et tydelig standpunkt mot Russlands allierte Belarus. Flere grensepasseringer har blitt stengt, og de baltiske landene truer med å stenge grensene fullstendig, dersom Belarus skulle begynne å dirigere flyktninger mot grenseområdene, slik som i 2022.  

Det er vanskelig å si hva fremtiden vil bringe for NATOs nordøstlige flanke. Med Finland, og etter hvert Sverige i NATO, har de baltiske landene fått mektige støttespillere i sin region. Samtidig har de også fått et Russland som føler seg enda mer presset opp i et hjørne. I diskusjonen om hvem som skal ta over for Jens Stoltenberg som NATO-sjef, har mange pekt på fordelen av å ha en generalsekretær fra de baltiske landene, for å vise alliansens støtte. Inntil videre fortsetter de tre landene med sin svært tydelige støtte til Ukraina, i en krig som nå har vart i over ett og et halvt år.