Siden juni 2022 har Norge evakuert over 2600 pasienter til Norge og åtte andre land i Europa. Den 26. november ble en milepæl passert, da evakueringsoppdrag nummer 175 ble gjennomført. Støtten gjøres i rammen av EUs system for sivil beredskap, der Norge er medlem selv om vi står utenfor EU.
Russlands brutale og folkerettsstridige krig i Ukraina medfører store lidelser og tap. Siden fullskalainvasjonen den 24. februar 2022, er om lag 15 000 sivile ukrainere drept og mer enn 40 000 skadet. De militære tapene er også store. Det er anslått at over 100 000 ukrainske soldater har mistet livet, men tallet er usikkert ettersom verken Ukraina eller Russland ønsker å bekrefte egne tap. Mer enn 400 000 soldater er såret. Det er enorme tapstall som vi må tilbake til første og andre verdenskrig for å finne maken til.
Hvilke land deltar i evakueringen?
Norge er et av landene som har mottatt flest pasienter fra Ukraina. Når dette skrives er det over 450 pasientene som har fått behandling i Norge. Selve evakueringen skjer med et sivilt passasjerfly som driftes og flys av SAS. Norge er det eneste landet som stiller med luftevakuering fast.
Følgende land er med i ordningen og har mottatt pasienter til sine sykehus: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Kroatia, Nederland, Tyskland og Ungarn.
Helsetjenester under press
Som en følge av det svært høye antallet krigsskadede soldater og sivile, er det ukrainske helsevesenet under et enormt press. I tillegg til å behandle det store antallet skadede, lider helsevesenet under angrep fra russiske styrker. Sykehus, klinikker, og sanitetspersonell ved fronten er under daglig angrep. Det i seg selv er et brudd på Genèvekonvensjonene som sier at militært og sivilt helsepersonell, sykehus og ambulanser ikke skal angripes. Verdens helseorganisasjon har siden 24. februar 2022 registrert over 1500 angrep rettet mot helsevesenet i Ukraina.
Medisinsk evakuering av pasienter avlaster hardt prøvede helsetjenester i Ukraina og bidrar til at ledig kapasitet på sykehus i Europa blir utnyttet. Ordningen blir beskrevet av EU-kommisjonen som en bærebjelke i den sivile støtten fra Europa til Ukraina.
Militær støtte viktig – men ikke tilstrekkelig
Den militære støtten som våpen, ammunisjon og annet forsvarsmateriell som Norge og mange andre land bidrar med til Ukraina er svært viktig, men ikke tilstrekkelig. Det sivile helsevesenet i Ukraina har nærmest et uuttømmelig behov for hjelp for ikke å bryte sammen under presset fra de mange som trenger medisinsk behandling.
Evakueringen skjer med et sivilt SAS-fly av typen Boeing 737 som er innredet som et ambulansefly. I noen tilfeller er et militært fly av typen Hercules brukt. Hver uke flyr helsepersonell fra Forsvarets sanitet til flyplassen i polske Rzeszow. Om bord i flyet er leger, intensiv- og anestesisykepleiere og ambulansepersonell. Hvem som skal evakueres og hvordan pasientene skal prioriteres er det ukrainske myndigheter som avgjør.
Totalforsvaret i aksjon
Evakueringen er et samarbeid mellom flere departementer, Helsedirektoratet, Forsvaret, SAS og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Innsatsen er et godt eksempel på hvordan aktører i totalforsvaret kan jobbe sammen for å støtte Ukraina. Flyet opereres av SAS med sivile flygere om bord. Forsvarets sanitet stiller med sine spesialister innen luftevakuering. Det sivile helsevesenet behandler pasientene når de har kommet frem til sykehus eller rehabiliteringssenter. Innsatsen krever godt samarbeid mellom militære og sivile, offentlige og private aktører.
Verdifull erfaring for Forsvaret og helsevesenet
Innsatsen er viktig for Ukraina, men evakueringen gir også Forsvaret og vårt eget helsevesen verdifull erfaring. Det forbereder oss blant annet på å håndtere svært mange sårede i en krigssituasjon. Regjeringen har besluttet å forlenge avtalen med EU frem til 31. mars 2026. I tillegg til medisinsk evakuering bidrar Norge med kompetanse, medisinsk utstyr, legemidler og annet viktig materiell.