Nytt forsvarsforlik – mer penger til Forsvaret

Den 3. juni ble partiene på Stortinget enige om å bevilge enda mer penger til Forsvaret. Det opprinnelige forsvarsforliket kom i juni 2024, men allerede to år senere er det behov for å øke bevilgningene ytterligere. Utgiftene frem til 2036 er nå på 1854 milliarder kroner.

I 2024 fikk Forsvaret tilført 611 milliarder kroner ekstra frem til 2036 etter at alle partiene på Stortinget ble enige om et historisk løft for Forsvaret. Den samlede økonomiske rammen for perioden 2025-2036 ble da på 1624 milliarder. I mars i år kunngjorde regjeringen en ytterligere økning av forsvarsbudsjettet med 115 milliarder, men nå er det altså enighet blant alle partiene på Stortinget om at Forsvaret skal tilføres 121,15 milliarder kroner ekstra fram mot 2036.

Hvorfor enda en styrking av Forsvaret?

Europa befinner seg i den største sikkerhetspolitiske krisen etter 1945. Russlands folkerettsstridige og brutale krig i Ukraina har fått de fleste land i Europa til å styrke sine nasjonale forsvar. Uttalelser fra president Putin og andre politiske ledere i Russland om å angripe mål i Europa og utilslørte trusler om bruk av atomvåpen, har ført til en sjelden enighet på Stortinget om å styrke vår forsvarsevne.

Det er flere årsaken til den ytterligere økning av forsvarsbudsjettet. For det første har prisen på forsvarsmateriell økt. Kostnadsanslagene fra 2024 er ikke lenger tilstrekkelige. For det andre har erfaringene fra Ukraina gjort det nødvendig å justere planen som ble lagt for to år siden. Det er særlig bruken av droner og annen teknologi som har endret krigens karakter. Det må de oppdaterte planene for den videre utviklingen av Forsvaret ta hensyn til.

Enighet om luftvern

Regjeringen har blitt kritisert av opposisjonen for blant annet å utsette anskaffelsen av langtrekkende luftvern med fire år. Det nye forliket innebærer at luftvern anskaffes i tråd med den opprinnelige planen, og vil bli innfaset fra 2029. Det er også i tråd med erfaringene fra Ukraina. Luftvern er avgjørende for å forsvare militære enheter og beskytte sivilbefolkningen i de store byene.

I det nye forliket styrkes også Heimevernet. Budsjettene til trening og øving og til anskaffelse av nytt utstyr og ny teknologi øker. Samlet styrkes driftsmidlene til Forsvaret med én milliard kroner frem til 2030, og med fem milliarder i hele perioden frem til 2036. Også anskaffelser av helikoptre til Hæren og Spesialstyrkene fremskyndes til 2030.

Forsvar for en ny tid

Allerede før det nye forsvarsforliket hadde regjeringen fremskyndet anskaffelsen av nye ubåter og fregatter til Sjøforsvaret. Også etableringen av Finnmarksbrigaden ble fremskyndet. Den så dagens lys i august 2025. I tillegg vedtok regjeringen en økt satsning på droner, elektronisk krigføring og ammunisjonsberedskap.

Den nye og farligere sikkerhetssituasjonen i Europa har endret synet både på Russland som nabo og behovet for et militært forsvar. Det er politisk enighet om at tiden vi er inne i krever andre prioriteringer enn det som var tilfelle i tiårene etter 1991, da Sovjetunionen opphørte. Derfor bygges Forsvaret opp i et omfang og et tempo som partiene på Stortinget omtaler som historisk. Den samlede økonomiske rammen for Forsvaret frem til 2036 er nå 230 milliarder kroner mer enn det som lå i potten etter forsvarsforliket i 2024.

Illusjonen som brast

I tiårene etter Berlinmurens fall og Sovjetunionens oppløsning var troa på en fredeligere verden sterk. Det resulterte i en nedbygging av Forsvaret i Norge og i de fleste andre europeiske land. Optimismen fra 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet møtte etter hvert et stadig mer selvhevdende og aggressivt Russland som viste seg villig til å bruke militærmakt for å nå sine politiske målsetninger.

Etter fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022 er det få som for tiden setter sin lit til et fromt håp om et fredelig Russland. Det er stor enighet om at styrking av forsvaret i Norge og resten av Europa både er riktig og viktig. Støtte til Ukraina er Forvarets viktigste oppgave. Tanken er enkel: Dersom Russland skulle lykkes i Ukraina vil konsekvensene for Europa kunne bli langt større og farligere. Det koster å støtte Ukraina og det er dyrt å styrke Forsvaret, men de fleste mener det kan bli enda dyrere å la være.