Nylig avholdt NATO toppmøte i Ankara i Tyrkia. Toppmøtet fant sted i en periode preget av økt geopolitisk usikkerhet, fortsatt krig i Ukraina og en voksende debatt om forsvarsutgifter og sikkerhet i Europa.
Ankara-toppmøtet ble derfor sett på som et viktig møte for å styrke alliansens evne til å møte fremtidige utfordringer. Det var andre gang Tyrkia arrangerte et NATO-toppmøte. Det første fant sted i Istanbul i 2004. Valget av Ankara som vertskap understreket landets strategiske betydning innenfor alliansen.
Tyrkia – en viktig alliert
Tyrkia ligger i skjæringspunktet mellom Europa, Asia og Midtøsten og spiller en nøkkelrolle i spørsmål som gjelder regional sikkerhet, migrasjon og konflikter i nærområdet. Blant landene som Tyrkia grenser til er Syria, Iran og Irak.
Tyrkia har vært medlem av NATO siden 1952 og regnes som alliansens nest største militærmakt, etter USA. Det er ikke bare på landjorda at Tyrkia gjør seg gjeldene militært. Landet har en betydelig marine med blant annet 12 undervannsbåter, 16 fregatter og en rekke andre mindre fartøyer. I tillegg kommer nærmere 40 landgangsfartøyer og tilsvarende antall logistikk- og hjelpefartøyer.
Mange krevende år
NATO har de siste årene vært gjennom en krevende periode da det er sådd tvil om alliansens samhold. Det er særlig president Trumps mange utspill som har skapt usikkerhet om USA står bak sine forpliktelser. Til dette kommer at USA har truet Danmark med å annektere Grønland. Selv om samarbeidet i NATO fungerer godt på militært nivå, er det usikkerhet om hvor sterkt USAs støtte er på politisk nivå. Det er likevel verdt å merke seg at politiske støtten til alliansen fremdeles står sterkt i den amerikanske kongressen.
Krigen i Ukraina har økt behovet for store forsvarsinvesteringer i NATOs europeiske medlemsland. Under toppmøtet i 2025 ble medlemslandene enige om å øke forsvarsinvesteringene til 5% av BNP. Av dette skal 3,5% gå til forsvarsformål mens 1,5% skal gå til sivile forsvarsformål og motstandskraft. Det er politisk krevende å øke forsvarsbudsjettene så mye siden de fleste land i tillegg har andre utfordringer som helse, utdanning og eldreomsorg det er behov å bruke penger på.
Hva stod på dagsorden?
Et av de viktigste temaene under toppmøtet var kollektivt forsvar. NATO-landene bekreftet sin forpliktelse til artikkel 5 i Atlanterhavspakten, som slår fast at et angrep på ett medlemsland skal betraktes som et angrep på alle. NATO-generalsekretær Mark Rutte fremhevet betydningen av samhold, solidaritet og felles styrke i en tid der sikkerhetsutfordringene har blitt mer komplekse og uforutsigbare.
Forsvarsinvesteringer sto høyt på dagsordenen. Flere medlemsland rapporterte om økte forsvarsbudsjetter som følge av målene som ble vedtatt på toppmøtet i fjor. Europeiske medlemsland og Canada har samlet økt sine investeringer i forsvar med mer enn 139 milliarder amerikanske dollar (om lag 1 400 milliarder norske kroner) siden beslutningen om å arbeide mot en målsetting på 5 prosent av BNP innen 2035.
Debatten om byrdefordeling og ansvar mellom medlemslandene stod også på dagsorden, et tema som er omtrent like gammelt som alliansen selv. I NATO-termer omtales dette som «burden sharing» eller byrdefordeling, men nå snakker man mer om «burden shift», som innebærer at europeiske land må og vil ta større ansvar for egen sikkerhet.
Andre viktige saker på dagsorden var utviklingen av forsvarsindustrien, teknologisk innovasjon og krigen i Ukraina. Landene er enige om å styrke samarbeidet mellom NATO og forsvarsindustrien for å øke produksjonskapasiteten og forbedre alliansens evne til å skaffe nødvendig militært utstyr. Teknologisk innovasjon var også et viktig diskusjonstema. NATO-landene understreket behovet for å tilpasse seg en utvikling der kunstig intelligens, droner og avanserte digitale teknologier får stadig større betydning.
Krigen i Ukraina
Krigen i Ukraina var naturligvis et sentralt tema under møtet. Selv om NATO ikke er direkte part i konflikten, har alliansen siden 2022 gitt omfattende støtte til Ukraina. Under toppmøtet diskuterte medlemslandene hvordan denne støtten kunne videreføres og styrkes. Flere ledere understreket at Ukrainas kamp for selvstendighet og sikkerhet også har betydning for europeisk sikkerhet.
For 2026 har NATO-landene bevilget om lag 700 milliarder kroner til militært utstyr, trening og assistanse til Ukraina. Landene lover også støtte til Ukraina på minst samme nivå i 2027. Det er verdt å merke seg at det er Europa som i dag er den største finansielle bidragsyteren til Ukraina. USAs støtte er likevel svært viktig, særlig innen våpen og etterretning.
32 land for et sterkere NATO
Samlet sett ble NATO-toppmøtet i Ankara i juli 2026 vurdert som et viktig møte for alliansens videre utvikling. Lederne bekreftet sitt felles engasjement for kollektiv sikkerhet og økte forsvarsinvesteringer. Toppmøtet viste også at NATO står samlet i møte med utfordringer som krigen i Ukraina, voksende sikkerhetstrusler og behovet for modernisering av forsvar og beredskap. I årene som kommer vil vi også se at Europa tar større ansvar for sikkerheten på eget kontinent.
Ankara-møtet markerte også et nytt steg i arbeidet med å tilpasse NATO til en stadig mer krevende internasjonal situasjon. Samtidig peker flere observatører og analytikere på at det fremdeles er usikkerhet om amerikansk lojalitet til alliansen, til tross for en klar enighet utad. USA har siden opprettelsen av NATO vært alliansens viktigste militærmakt. At medlemslandene nå er usikre på hvor USA står, svekker NATOs troverdighet.
NATOs stadige relevans ble likevel understreket av at alliansens partnere Australia, Japan, New Zealand og Sør-Korea, som sammen med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, deltok på møtet i Ankara.