Norges hemmelige tjenester – Hva gjør Etterretningstjenesten?

Blant statens mange oppgaver er en av de viktigste å sikre landets frihet, vårt politiske system og befolkningens trygghet. Mange aktører bidrar til det, blant annet vårt helsevesen, Politiet og Forsvaret. En annen viktig organisasjon i dette arbeidet er Etterretningstjenesten. Hvilke oppgaver, rolle og relevans har den for Norges sikkerhet?

Vi lever i en urolig og uforutsigbar tid. Det er likevel nærliggende å tenke at enkeltindivider, organisasjoner og stater rundt oss i all hovedsak vil oss vel. Det er nok også riktig, men det finnes aktører, statlige og ikke-statlige, som utgjør en trussel mot vårt land og vår befolkning. Hvem er disse aktørene og hvilken trussel utgjør de? Det er blant spørsmålene som Etterretningstjenesten har som oppgave å svare på.

Hva er Etterretningstjenesten?

Etterretningstjenesten er Norges utenlandsetterretningstjeneste. I praksis betyr det at tjenesten skal følge med på hva som truer sikkerheten vår utenfor våre landegrenser. Bruk av militærmakt fra en annen stat kan være en slik trussel. Med den pågående krigen i Ukraina ser norske myndigheter en større trussel fra Russland enn tidligere.  Etterretningstjenesten følger derfor ekstra godt med på hva som foregår der.

Men trusselen behøver ikke være militær eller komme fra en annen stat. Trusler som sabotasje, digitale angrep eller terror med utspring utenfor Norges grenser, utgjør også en fare for både land og folk. Etterretningstjenesten støtter også norske styrkebidrag til militære operasjoner i utlandet. Disse styrkene vil ofte være mulige mål for ulike trusselaktører.

Etterretningstjenesten er underlagt forsvarssjefen og jobber med både sivile og militære trusler. Kort fortalt er Etterretningstjenestens hovedoppgaver er å varsle om ytre trusler mot Norge, støtte Forsvaret og forsvarsallianser Norge deltar i, og gi politikerne bedre grunnlag for beslutninger av interesse for norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Trusler med opphav i Norge

Hvem har så ansvaret for å følge med på trusler som kommer innenfra? I Norge og mange andre land er det en klar oppgavefordeling mellom tjenestene som har ansvar for utenlands etterretning og det som har ansvar for innenlands etterretning. Hos oss er det Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som er vår nasjonale innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste. Det er derfor PST som har ansvaret for å følge med på trusler innad i Norge.

Etterretningstjenesten kan i henhold til norsk lov ikke overvåke norske borgere i Norge. Hva tjenesten kan gjøre og ikke gjøre er regulert i etterretningsloven. At de to tjenestene har ulike ansvarsområder betyr likevel ikke at de ikke samarbeider. Trusselaktører samarbeider på tvers av grenser, det må sikkerhetstjenestene derfor også gjøre.

For å sikre at Etterretningstjenesten etterlever lovene er det etablert et eget utvalg, Stortingets kontrollutvalg for etterretnings- overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget). Utvalget fører kontroll med disse tjenestene, med særlig vekt på enkeltpersoners rettssikkerhet og personvern.

Etterretning – mer enn informasjon

Etterretning er mer enn innsamling av informasjon. Begrepet omfatter også analyse, vurdering og formidling. Informasjonen vi er interessert i kan blant annet være om andre lands militære styrker, kapasiteter og planer, herunder viljen et land måtte ha til å bruke militærmakt. 

Etterretning omfatter også informasjon, analyse og vurdering om trusler som sabotasje, terrorisme og spionasje. Politiet vil være interessert i informasjon som kan brukes for å forebygge kriminalitet og bruker etterretning for å bekjempe den type trusler mot samfunnet.

Tuusler på ulike nivåer

Etterretning handler om å se trusler på ulike nivåer. Det handler, som nevnt over, om å se det store bildet: Hvilke stater eller ikke-statlige aktører utgjør en trussel? Hvilke kapasiteter og intensjoner har de? I en militær operasjon vil langt mer detaljert informasjon være nyttig. Det kan handle om hvor motstanderens styrker befinner seg, hvilke våpensystemer de har og hvordan terrenget er der en kamphandling kan komme til å finne sted.

Hensikten er å gi militære sjefer best mulig bilde av den taktiske situasjonen for å ta riktige beslutninger. For å få oversikt over situasjonen i stridssone kan droner spille en vesentlig rolle, slik vi har sett det utspille seg i Ukraina.

Hvorfor er etterretning viktig?

Stater har til alle tider drevet med innsamling av informasjon om verden rundt seg for å kunne forsvare seg best mulig mot en mulig angriper. I en militær sammenheng er kunnskap om en motstanders kapasiteter og intensjoner avgjørende for å bygge et effektivt forsvar. Dersom man ikke kjenner truslene, er det vanskelig å vite hvordan man skal forsvare seg.

Det kan sammenliknes med en boksekamp der den ene bokseren har bind for øynene. Uten å kunne se den andre vil bokseren med bind for øynene være sjanseløs. De fleste land bruker derfor betydelige ressurser på å ha en god etterretningstjeneste. Kort sagt er militær etterretning viktig for å redusere usikkerhet og bidrar til å håndtere truslene på en mer effektiv måte.

Internasjonalt samarbeid

I mange tilfeller er det ikke nok å bare basere forsvar på egen etterretningstjeneste. Utveksling av informasjon mellom stater er en vanlig måte å skaffe seg et best mulig bilde av truslene mot et land og landets interesser.

Norge utveksler denne type informasjon med nære allierte. På den måten bidrar Etterretningstjenesten til at land hver for seg og kollektivt er best mulig rustet for å møte trusler fra andre stater og andre trusselaktører. En viktig del av dette samarbeidet skjer med andre NATO-land.

Hvordan samles informasjon inn?

Siden etterretning i første omgang handler om å samle informasjon om relevante forhold som kan true Norge, kan det være interessant å vite hvordan denne informasjonen samles inn. Etterretningsorganisasjoner er normalt forsiktige med å omtale denne siden av etterretningsvirksomheten da en motstander kan ha fordel av å kjenne til våre metoder.

Det går likevel an å si noe overordnet om metodene. Det er kanskje lett å trekke paralleller til spionromaner og -filmer når man tenker på etterretning. Spionasje kan være en metode for å skaffe seg informasjon, men i de fleste tilfeller er innhenting av informasjon mindre spennende og glamorøst.

Det aller meste av informasjon kommer fra det som gjerne kalles åpne kilder. Eksempler på åpne kilder er aviser, TV, radio, offentlige dokumenter og sosiale medier. Stater og andre aktører skaffer seg innsikt i det de er interessert i ganske enkelt gjennom å lese eller lytte til informasjon som er tilgjengelig for alle.

Bruk av menneskelige kilder er en annen vanlig metode. Informasjonen skaffes til veie gjennom samtaler med relevante aktører som forskere, politikere, diplomater og andre som er villige til å dele informasjon. En tredje metode er å ta i bruk tekniske hjelpemidler som satellittbilder, måleinstrumenter og digitale nettverk.

Holde kritisk informasjon skjult

Norge har styrker og svakheter som vi ikke ønsker at andre skal vite om, men som en trusselaktør vil være interessert i å skaffe seg. Det er derfor viktig å kunne holde denne type informasjon skjult. Det kan være informasjon om viktig infrastruktur, militære kapasiteter, våpensystemer og planer for hvordan de militære styrkene skal brukes.

Vel så viktig som å samle inn informasjon er det å selv skjerme informasjon som kan være skadelig for landet dersom den kommer i gale hender.

Det er best å være forberedt

I en ideell verden ville vi klart oss uten både politi og forsvar. Det ville heller ikke vært behov for etterretningstjenester. Norske myndigheter må forholde seg til verden slik den er, ikke slik vi ønsker at den skal være. I alle sammenhenger er det best å være forberedt. Særlig gjelder det når det handler om å beskytte landets territorium, vårt konstitusjonelle system og befolkningens trygghet og velferd.

Etterretningstjenesten er derfor en sentral aktør i å ivareta norsk sikkerhet. Den hjelper oss å forstå hva som skjer rundt oss. Uten å kjenne til trusselaktørene, deres kapasiteter og intensjoner blir vi som bokseren med bind for øynene.