Abkhasia og Sør-Ossetia er to georgiske regioner som styres av russisk-støttede utbrytere. Regionene var sentrale under den russisk-georgiske krig i 2008, og mange har satt likhetstegn mellom den russiske fremgangsmåten i Georgia og den i Ukraina i 2022.
Abkhasia og Sør-Ossetia regnes av Russland og en gruppe andre land som uavhengige stater, men er formelt en del av Georgia. De to områdene har hver sin historie og ligger i ulike deler av Georgia. Denne artikkelen vil derfor behandle de to områdene hver for seg, før vi tar for oss konflikten mellom Georgia og Russland som omhandler disse to utbryterrepublikkene.
Abkhasia
Abkhasia ligger i Georgias nordvestre hjørne, med en befolkning på rundt 245 000. Om lag halvparten av befolkningen er abkhasere, men det bor også en stor andel armenere og georgiere i området. Abkhaserne snakker sitt eget unike språk, og er hovedsakelig ortodokse kristne.
Helt siden 1800-tallet har det i Abkhasia vært gnisninger mellom abkhaserne, som var mer russiskvennlige, og georgierne, som var skeptiske til Russland.
Under sovjettiden var Abkhasia først en egen sovjetrepublikk, før den gradvis mistet mer og mer autonomi til den georgiske sovjetrepublikken. På 1930 og 1940-tallet ble det gjennomført en utrenskning av intelligentsiaen i Abkhasia, noe som også førte til en undertrykkelse av abkhasisk språk og kultur. Dette snudde etter Stalins død i 1953, men ble da møtt med beskyldninger om forskjellsbehandling fra den georgiske delen av befolkningen.
Da det ble klart at sovjettiden gikk mot slutten, var abkhaserne redde for at de ville miste sitt selvstyre hvis de ble en del av en ny uavhengig georgisk stat. Derfor erklærte abkhasiske ledere området som uavhengig fra Georgia i juli 1992.
Dette utløste en krig, som endte med at abkhasiske separatister tok kontrollen over store deler av Abkhasia. Etter fredsforhandlingene beordret abkhasiske ledere alle etniske georgiere ut av landet. Det er estimert at over 250 000 georgiere flyktet. Det har kommet påstander mot abkhasiske myndigheter om overgrep og etnisk rensning av georgiere, både under krigen og etterpå. SUS, senere CSTO, bidro i etterkant med fredsbevarende styrker i området.
Sør-Ossetia
Sør-Ossetia ligger sentralt i den nordligste delen av Georgia og har rundt 56 000 innbyggere. På andre siden av grensen ligger Nord-Ossetia-Alania, som er en del av Russland. Mellom 70 og 90 prosent av dagens befolkning i Sør-Ossetia er ossetere, men tallet er omstridt. Osseterne snakker ossetisk, et iransk språk.
Ossetia ble innlemmet i det russiske imperiet på 17- og 1800-tallet. På denne tiden bodde det både georgiere og ossetere spredt rundt i området. Under sovjettiden ble området der osseterne bodde delt i to. Den nordlige delen, som hadde flest ossetere og hadde vært under Russland lengst, ble en del av den russiske sovjetrepublikken. Den sørlige, der osseterne utgjorde et mindretall, ble en del av den georgiske. Osseterne i den georgiske delen nøt en stor grad av kulturelt selvstyre under sovjettiden. Det var vanlig at ossetere og georgiere levde side om side.
Relasjonen mellom osseterne og georgierne forverret seg etter en nasjonalistisk bølge i begge folkegruppene på 1980-tallet. Sør-osseterne erklærte seg uavhengige fra Georgia i 1990. Dette var opphavet til den sør-ossetiske krigen i 1991-1992. Mange ossetere flyktet da fra Sør-Ossetia til Nord-Ossetia-Alania.
Krigen i Sør-Ossetia endte med at osseterne kontrollerte noen områder, mens Georgia kontrollerte andre. Osseterne ble i økende grad støttet av Russland, og Georgia kom med skarp kritikk mot Russland da landet begynte å utstede russiske pass til osseterne i Sør-Ossetia.
Den russisk-georgiske krig
Før 2008, var ca halvparten av innbyggerne i Abkhasia georgiere, mens under en femtedel var abkhasere. I Sør-Ossetia var to tredjedeler ossetere og en tredjedel georgiere.
Da president Mikheil Saakasjvili kom til makten i Georgia i 2004, tilbød han Sør-Ossetia og Abkhasia en stor grad av autonomi, innenfor Georgias grenser. Han var imidlertid også tydelig på at han ikke ville akseptere noen fragmentering av Georgia. De to områdene aksepterte ikke dette.
I årene frem mot 2008 kom det stadige beskyldninger fra Georgia om at Russland og russiske fredsbevarende styrker bisto separatister med våpen. Russland på sin side, så med bekymring på Saakasjvilis pro-vestlige politikk.
I 2008 uttalte NATO at Georgia var en kandidat for fremtidig NATO-medlemskap. Russland reagerte med å uttale at de støttet Sør-Ossetia og Abkhasias ønske om uavhengighet, og ønsket å opprette offisielle forbindelser med separatistmyndighetene.
Russland og USA holdt militærøvelser i Kaukasus samtidig i juli 2008. En bombe eksploderte i den sør-ossetiske hovedstaden Tskhinvali 3. august, og det ble trefninger mellom georgiske styrker og sør-ossetiske separatister. Så åpnet abkhasiske separatister en ny front i Abkhasia. Russland rykket inn i Sør-Ossetia og Abkhasia og senere videre inn på ubestridt georgisk territorium. Russiske medier fremsatte påstander om at georgiske styrker begikk folkemord mot osseterne, noe som ble tilbakevist av Georgia.
Selve kamphandlingene varte kun i fem dager, og førte til at Georgia mistet kontroll over Abkhasia og Sør-Ossetia, selv om store deler av disse regionene i praksis hadde vært utenfor georgisk kontroll siden krigene på 90-tallet. Mot slutten av krigen anerkjente Russland de to regionene som selvstendige stater.
Situasjonen i Sør-Ossetia og Abkhasia i dag
Sør-Ossetia og Abkhasia er formelt anerkjent av Nauru, Nicaragua, Russland, Syria og Venezuela. Det store flertallet av verdens land ser derimot på områdene som en del av Georgia. Georgia anser de to områdene som georgiske områder ulovlig okkupert av Russland.
Abkhasia og Sør-Ossetia har egne valutaer og nasjonalbanker, men det er rubler som er den reelle myntenheten. Begge områdene ledes av en folkevalgt president og et parlament. Det er imidlertid tydelige tegn på at Russland har innflytelse på valgene, og tar grep dersom den russiskstøttende kandidaten ligger an til å tape. Samtidig ønsker regionene ikke å miste for mye av sin selvstendighet, og det har kommet kritikk mot at Russland blander seg for mye inn i valgene.
Sør-Ossetia har lite turisme, lite eksport og er avhengige av russisk økonomisk støtte. Abkhasia eksporterer mye vin, og handler også med Georgia. I tillegg samarbeider de med Georgia om driften av Enguridemningen, som produserer strøm.
Hva vil skje fremover?
I august 2022 markerte Georgia 30 årsdagen for utbruddet av krigen i Abkhasia. Statsminister Irakli Garibashvili uttalte at georgiske myndigheter er for en fredelig løsning, og han ba alle innbyggere i Abkhasia og Sør-Ossetia om hjelp til å skape en samlet, fredelig og demokratisk stat.
I september 2022 besøkte den belarusiske presidenten Aleksandr Lukasjenko Abkhasia. Dette ble fordømt både i Georgia og ellers i verden. Etter at Russlands president Vladimir Putin annonserte delvis mobilisering i Russland, har mange hundretusen russere flyktet, mange inn i Georgia. Dette har skapt bekymring og uro i landet.
I oktober 2022 annonserte EU at de ikke vil akseptere russiske reisedokumenter utstedt i Ukraina og Georgia, som en formalisering av en praksis man har hatt lenge. Dette kom som en reaksjon på den russiske annekteringen av regioner i Øst-Ukraina etter ulovlige folkeavstemninger. Det kan imidlertid tyde på at EU også vil slå hardere ned på russisk-kontrollerte utbryterregioner også i andre land, som i Georgia.
I Abkhasia er et stort flertall av befolkningen tilhengere av full uavhengighet, mens et mindretall ønsker å bli en del av Russland. I Sør-Ossetia har de folkevalgte lederen flere ganger uttrykt ønske om å formelt bli en del av Russland, og å samle Nord-, og Sør-Ossetia til ett område. Presidenten i Sør-Ossetia, Anatolij Bibilov annonserte i mai 2022 at det ville avholdes en folkeavstemning om hvorvidt Sør-Ossetia ville bli en del av den russiske føderasjonen. Folkeavstemningen ble imidlertid annullert kort tid etter. Den nye presidenten, Alan Gaglojev uttalte at man ikke hadde rådført seg nok med Moskva og heller ikke hadde utredet de juridiske konsekvensene nok til å holde en avstemning.
De to regionene utgjør 20 prosent av Georgias areal. Det har den siste tiden kommet inn rapporter om at russiske soldater stadig flytter gjerdene på den omstridte grensen mellom Georgia og utbryterrepublikkene lenger og lenger inn på georgisk territorium.
Likheter og forskjeller fra krigen i Ukraina
Da Russland invaderte Ukraina i 2022, så mange likheter med situasjonen i 2008. Både i Georgia og Ukraina har Russland uttalt at de støtter utbryterområders selvstendighet, og kommet med påstander om folkemord fra majoritetsbefolkningen i landet. Et ønske om NATO-medlemskap har fantes både i Georgia og i Ukraina, og kan ha bidratt til at Russland ønsker å stramme grepet.
Det er imidlertid også forskjeller. Retorikken i Russland legger ikke vekt på at Georgia er en del av Russland på samme måte som de gjør med Ukraina. Georgia gikk, i følge en rapport bestilt av EU, til angrep først, imidlertid etter sterkt press fra russiske styrker. I Ukraina var det Russland som initierte en storskala invasjon. Likevel er det interessant å sammenligne de to konfliktene mellom Russland og Russlands mye mindre naboland.