Al-Qaida

Al-Qaida er for mange selve symbolet på terrorisme. Hva er bakgrunnen for denne internasjonale terrororganisasjonen, hvordan har den utviklet seg og er den fortsatt like aktuell i dag? 

Osama bin Laden og opprettelsen av al-Qaida 

Det internasjonale terrornettverket al-Qaida ble grunnlagt av blant andre Osama bin Laden i den pakistanske byen Peshawar ved grensen til Afghanistan i 1988. Bin Laden kom fra en svært velstående familie i Saudi-Arabia og var oppdratt sterkt religiøs. Han var utdannet ingeniør, hadde fire koner og fikk minst 15 barn. 

Allerede i sin ungdom var bin Laden opptatt av wahhabismen sin bokstavelige tolkning av Koranen og tradisjonen. De oppfordret de troende til å vende tilbake til det de så på som islam sitt opprinnelige budskap. Som skoleelev og student var han medlem av Det muslimske brorskap. I 1979 reiste bin Laden til Afghanistan for å delta i mujahedin sin motstandskamp mot Sovjetunionen (1979-1989). Denne kampen ble støttet av USA. 

I 1980-årene reiste bin Laden rundt i den muslimske verden og bygde opp sitt finansielle, sosiale og politiske nettverk. Etter at krigen i Afghanistan var over ønsket han å fortsette den globale kampen for islam. Han åpnet først et gjestehus i byen Peshawar og senere baser i Afghanistan. Gjestehuset og basene fikk navnet al-Qaida, som er arabisk for ‘basen’. 

Al-Qaidas utvikling 

Da det brøt ut borgerkrig i Afghanistan på begynnelsen av 1990-tallet valgte al-Qaida å flytte sitt hovedkvarter. I 1992 tok oberst Omar al-Bashir over makten i Sudan og innførte sharia-lovgivning. Bin Laden valgte å flytte hovedkvarteret dit. Derifra sponset han en rekke terroraktiviteter, i tillegg til å investere i lokal forretningsvirksomhet. 

Formålet med opprettelsen av al-Qaida var å danne en fortropp av dedikerte krigere som skulle forsvare muslimer verden over mot utenlandsk okkupasjon. USA ble et mål for organisasjonen på grunn av sin lederrolle under Gulfkrigen i 1991. Den 26. februar 1993 eksploderte en bombe i parkeringsanlegget på World Trade Centre i New York. Seks mennesker ble drept og over 1000 ble skadet. Angrepet ble knyttet til bin Laden og al-Qaida. 

Etter press fra USA ble bin Laden utvist fra Sudan i 1996. Han returnerte til Jalalabad i Afghanistan. Der stilte han sin formue og sine flere tusen kamptrente krigere til disposisjon for Taliban-regimet som kom til makten i september 1996. Til gjengjeld lot Taliban al-Qaida drive treningsleirer på afghansk jord. 

Mot slutten av 1990-tallet utviklet al-Qaida seg til å bli et velorganisert og internasjonalt nettverk med en ideologisk forankring. Gruppens overordnede mål var et islamsk, verdensomspennende kalifat. Kalifatet var det klassiske idealet for styreformen i den islamske staten og skulle styres av en kalif, som er både religiøs, politisk og militær leder. Det overordnede målet ble imidlertid ansett for å være under angrep fra ikke-muslimske land generelt, og USA og Israel spesielt. 

Den religiøse dommen over USA 

I 1996 utstedte bin Laden en fatwa mot USA, og proklamerte jihad mot stormakten og dets allierte. Den 7. august 1998 utførte al-Qaida de første offisielle terrorangrepene mot amerikanske mål. Med kun få minutters mellomrom detonerte to lastebilbomber ved USAs ambassader i Nairobi, Kenya og Dar-es-Salaam, Tanzania. 224 personer ble drept og mer enn 4000 personer ble såret. Med disse angrepene ble Osama bin Laden verdens mest ettersøkte mann. 

Etter terroraksjonene gjennomførte USA rakettangrep mot al-Qaidas baser i Afghanistan og forsøkte å få bin Laden overlevert gjennom diplomatiske samtaler med Taliban, uten å lykkes. Den 12. oktober 2000 ble i stedet det amerikanske marinefartøyet USS Cole angrepet av selvmordsbombere i Adenbukta i Jemen. 17 amerikanske soldater mistet livet og 39 ble såret. 

Al-Qaidas vrede mot USA kulminerte den 11. september 2001 i det mest omfattende terrorangrepet på amerikansk jord noensinne. I alt fire passasjerfly ble kapret av 19 selvmordsaksjonister fra al-Qaida. Med 15 minutters mellomrom ble to av flyene styrtet inn i World Trade Center i New York. Ett fly ble styrtet inn i det amerikanske forsvarsdepartementet, Pentagon i Washington D.C.. Det fjerde flyet styrtet i en åker i Pennsylvania etter at kaprerne ble overmannet av passasjerer. Totalt 2996 mennesker mistet livet i terrorangrepet. 

Krigen mot terror 

Terrorangrepene den 11. september 2001 fikk store globale konsekvenser. Hendelsene markerte begynnelsen på det som har blitt kjent som «Krigen mot terror». Krigen mot terror var en global kampanje iverksatt for å bekjempe al-Qaida og andre internasjonale terroristgrupper og terrornettverk. 

Allerede den 15. september 2001 ble Osama bin Laden og al-Qaida utpekt som arkitekten bak terrorangrepet. For første gang i alliansens levetid ble NATOs artikkel 5 aktivert. Det afghanske Taliban-regimet ble utpekt som medskyldig i terrorangrepet. De hadde tillatt bin Laden å benytte Afghanistan som tilfluktsted for al-Qaida. 

Taliban-regimet ble kastet ved inngangen til 2002, men både bin Laden og Taliban sin leder, mullah Omar, kom seg unna. I årene som fulgte klarte Taliban å bygge opp igjen sin styrke og posisjon. Det som var antatt å bli en kortvarig og geografisk begrenset krig, utviklet seg til store deler av Afghanistan. Krigen i Afghanistan pågår fortsatt, hele 20 år etter invasjonen. 

Konsekvensene av Krigen mot terror har vært både lokale og globale. Blant annet utvidet en USA-ledet koalisjon Krigen mot terror til Irak den 20. mars 2003. Hensikten med «Operation Iraqi Freedom» var å fjerne president Saddam Hussein fra makten. Det ble hevdet at Irak var i besittelse av masseødeleggelsesvåpen og at regimet støttet terrorisme i form av samarbeid med bin Laden og al-Qaida. Invasjonen hadde ikke støtte i FNs Sikkerhetsråd og var svært kontroversiell. 

De humanitære lidelsene som følge av al-Qaidas virksomhet og Krigen mot terror er enorme. I 2019 kom Brown-universitetets institutt for internasjonale forhold med en rapport der de anslo at Krigen mot terror hittil har kostet en halv million mennesker livet. Dette tallet omfatter opprørere, sivile, lokalt politi, sikkerhetsstyrker og amerikanske og alliertes tap. 

Al-Qaidas utvikling siden 2011

Etter 2001 antas al-Qaidas leder, Osama bin Laden, å ha holdt seg skjult i Pakistan eller Kina. Utenom noen publiserte lyd- og videoopptak, var han ikke blitt observert siden 10. november 2001. Den 1. mai 2011 annonserte imidlertid USAs president Barack Obama at bin Laden hadde blitt drept av amerikanske spesialstyrker i byen Abottabad i Pakistan. Etter dette tok Ayman al-Zawahiri over ledelsen av al-Qaida. Han kommer fra en relativt velstående familie i Egypt, og var nestkommanderende i al-Qaida frem til bin Ladens død. 

I tiden etter at den arabiske våren brøt ut og bin Laden ble drept, har al-Qaida endret seg. Organisasjonens sentrale ledelse opererer fortsatt i det skjulte. Kjernen har baser i Afghanistan og Pakistan, mens det internasjonale nettverket består i større grad av lokale militære opprørsgrupper i Midtøsten  (al-Qaida i Jemen og al-Shabaab i Somalia) og Nord-Afrika (al-Qaida i Maghrib). Disse lokale gruppene har forskjellig grad av tilknytning til al-Qaidas nettverk og sentrale ledelse. Kjerneorganisasjonen er svekket, men utviklingen av det internasjonale nettverket har resultert i at al-Qaida er til stede i flere land og inkluderer flere personer enn noen gang. 

Al-Qaida har i dag sterkest tilstedeværelse i Irak og Syria, der nettverket teller flere tusen medlemmer fordelt på flere grupperinger. En annen fraksjon av al-Qaida som har en betydelig størrelse er al-Shabaab i Somalia. Al-Shabaab sluttet seg til al-Qaida i 2012 og har blitt anslått til å ha opp mot 5000 medlemmer. I tillegg finnes det fraksjoner av al-Qaida i Jemen og Algerie som er meget aktive i form av propagandaaktiviteter, men som trolig ikke teller mer enn et par hundre medlemmer hver. Disse to er like fullt de delene av organisasjonen med størst kapasitet til å utføre terroroperasjoner utenfor egne grenser. 

Er al-Qaida like aktuell i dag? 

I perioden fra 2001 og frem til i dag har det funnet sted seksten større terrorangrep som kan knyttes direkte til al-Qaida-nettverket. Det siste av disse var mot den franske satireavisen Charlie Hebdo i Paris den 7. januar 2015. Da tok to bevæpnede menn tok seg inn i redaksjonen, der de skøyt og drepte 12 personer. 

Al-Qaida har under al-Zawahiris ledelse endret handlemønster. De opererer ofte indirekte, gjennom opprørsgrupper eller ved bruk av andre navn, og fokuserer i større grad på symboltunge mål. Ifølge gruppens egen propaganda er det likevel fremtidige terrorangrep mot USA som har høyest prioritet. Dette til tross for at de i praksis ikke har klart å gjennomføre noe større angrep på amerikansk jord siden 2001. 

Al-Qaida havnet delvis i skyggen av Den islamske staten (IS), da de vokste frem som den dominerende islamistiske terrororganisasjonen i regionen i 2014. IS har sine røtter fra al-Qaida og deler mye av ideologien. Både IS og al-Qaida har som mål å opprette et kalifat. I motsetning til IS mener al-Qaida at dette ikke kan finne sted før vestlige styrker er nedkjempet og har forlatt de muslimske landene. De to terrororganisasjonene har vært i konflikt over makt og autoritet. IS har imidlertid mistet mye av sin militære og økonomisk slagkraft de siste årene. Det er derfor ikke usannsynlig at al-Qaida vil komme ut av IS sin skygge i en eller annen form i fremtiden.