Den islamske stat (IS)

Den islamske stat (IS) er en islamistisk terrorgruppe som tok kontroll over store landområder i Irak og Syria i 2014. Selv om gruppen har blitt territorielt nedkjempet, utgjør den fremdeles en global terrortrussel.

IS kjempet i 2014 for en jihadistisk statsdannelse i Irak og Syria. Etter rask ekspansjon kontrollerte gruppen i 2015 et område på størrelse med Storbritannia. Rundt 10 millioner mennesker var bosatt i områdene. Oljefelt og andre ressurser bidro til terrorgruppens inntekter.

IS mistet sitt siste betydelige landområde i mars 2019, etter en langvarig og flernasjonal militærinnsats mot gruppen. I dag er gruppen militært og økonomisk svekket, men utgjør likevel en terrortrussel i Midtøsten, Afrika og andre deler av verden.

Terrorgruppens brutale menneskerettighetsbrudd har resultert i fordømmelse fra både stater og organisasjoner. FN har kategorisert flere av IS sine angrep som folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

Bakgrunn og tidlig ekspansjon

IS vokste ut av det lokale al-Qaida-nettverket i Irak, som var en del av motstandskampen mot den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003. Rundt 2011 ble gruppen også involvert i opprøret mot president Bashar al-Assad i nabolandet Syria.

I 2014 tok gruppen på kort tid kontroll over store landområder i Irak og Syria. Både maktvakuumet skapt av borgerkrigen i Syria, og sunnimuslimsk misnøye med regjeringen i Irak, bidro til gruppens rekruttering og territorielle ekspansjon.

Gruppens mål med erobringene i Irak og Syria var å opprette det de anså for å være et nytt sunnimuslimsk kalifat. Lederen Abu Bakr al-Baghdadi fikk tittelen kalif. Etter terrorgruppens oppfatning skulle kalifatet fungere som sentrum for den muslimske verden. Forsøket på statsdannelse oppnådde aldri noen internasjonal legitimitet eller religiøs anerkjennelse.

Ideologi og voldsbruk 

IS baserer seg på en ekstrem fortolkning av islamske tekster. Fortolkningene bygger på den wahhabittiske eller salafistiske retningen innenfor Islam, som stammer fra Saudi-Arabia. 

IS anser de som ikke deler deres ekstreme fortolkninger som vantro eller kjettere. Dette har resultert i menneskerettslige overgrep mot både muslimer og andre religiøse grupper. Blant annet har FN omtalt IS sine angrep på jezidi-minoriteten i Irak som et folkemord.

Gruppens styre kan best beskrives som et terrorregime basert på utstrakt voldsbruk. Voldsmidlene som ble tatt i bruk i de IS-kontrollerte områdene var barbariske. Ofrene ble ofte plassert til offentlig skue – enten korsfestet eller med avkuttede hoder på staker. Flere brutale drap og terrorhandlinger ble vist frem på internett.

Rekruttering og globale terrorhandlinger

IS brukte på strategisk vis propaganda for å spre sin ekstreme ideologi – primært gjennom sosiale medier og internett. Dette hjalp dem til å rekruttere fremmedkrigere fra hele verden. Det er antatt at rundt 50 000 fremmedkrigere reiste til Irak og Syria for å kjempe for IS da gruppen var på sitt sterkeste.

De fleste fremmedkrigerne ble rekruttert fra land i Midtøsten og Nord-Afrika – deriblant Tunisia, Libya, Saudi-Arabia og Jordan. Mange av dem kom også fra vestlige land. Rekruttene ble trent i de IS-kontrollerte områdene og bidro senere til gruppens terrorhandlinger.

De fleste fremmedkrigerne var menn, men mange kvinner reiste også til de IS-kontrollerte områdene. Disse kvinnene fikk ikke delta i krigshandlinger, men Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener de likevel var viktige for IS. Blant annet hadde kvinnene en rolle som husmødre. Mange av dem bidro også med propaganda, finansiering og opplæring av unge rekrutter.

Ifølge PST har rundt 100 personer med norsk tilknytning reist til Syria og Irak for å knytte seg til en ekstrem gruppe. Per 2019 var det anslått at 40 av dem er drept, 40 har forlatt områdene og 20 fortsatt er i live i områdene.

IS sin økonomiske makt og rekruttering av fremmedkrigere økte deres evne til å utføre en rekke globale terrorhandlinger. IS er blant annet knyttet, enten direkte eller indirekte, til store terrorangrep i vestlige land som Frankrike, Tyskland og Storbritannia. I november 2015 ble 130 personer drept og flere hundre skadd under koordinerte angrep i Paris.

Flernasjonal offensiv mot IS

Etter IS sine erobringer og terrorhandlinger ble gruppen vurdert som en reell trussel, både for utviklingen i Midtøsten og for vestlige lands sikkerhet. I august 2014 startet Operation Inherent Resolve (OIR) – en militær operasjon med mål om å nedkjempe IS i Irak og Syria. Offensiven ble gjennomført av en USA-ledet, flernasjonal koalisjon – hvor blant annet Norge var bidragsyter.

Koalisjonen gjennomførte en stor bombekampanje mot IS. Ifølge det amerikanske forsvarsdepartementet ble over 80 000 IS-soldater drept i luftangrep innen desember 2017. Koalisjonen har også gitt militær støtte til det irakiske militæret, kurdiske Peshmerga og syriske Syrian Democratic Forces (SDF) i kampen mot IS.

Den norske regjeringen kunngjorde i september 2014 at de ville bidra militært til operasjonen mot IS. Rundt 100 norske soldater, blant annet fra Telemark bataljon (TMBN), ble i 2015 sendt for å trene irakiske og kurdiske styrker i Irak. I 2016 sendte Norge spesialsoldater til Jordan for å trene syriske opprørsgrupper som kjempet mot IS.

Kampen mot IS i Irak og Syria var ofte uoversiktlig og preget av flere aktører utenfor den USA-ledede koalisjonen. Blant annet engasjerte Russland seg i kampen mot terrorgruppen, men også mot andre motstandere av den syriske regjeringen. Det er også kjent at Iran bombet IS-mål i Irak uten å være del av koalisjonen.

Tap av landområder i Irak og Syria

I 2017 mistet IS kontroll over sin største by – Mosul i Irak. Senere ble IS-hovedstaden Raqqa i Syria inntatt av koalisjon-støttede opprørere. Innen desember 2017 kontrollerte IS bare rundt 2 prosent av sitt tidligere landareal. I mars 2019 mistet de sitt siste betydelige område i Midtøsten.

IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi ble drept av amerikanske spesialstyrker i Syria i oktober 2019. Senere ble Abu Ibrahim al-Hashimi al-Qurashi utpekt som ny leder. Til tross for den militære nedkjempelsen av gruppen, utgjør Irak og Syria fortsatt IS sitt kjerneområde. Landene inngår i gruppens plan om å gjenopprette kalifatet.

Terrorforsker Jassim Mohamad ved European Centre for Counterterrorism and Intelligence Studies (ECCI) sier at IS trolig fortsatt har flere tusen krigere i Irak og Syria. Samtidig mener han at gruppen er militært og økonomisk svekket. Overvåking av IS sine finansielle transaksjoner skal ha bidratt til å redusere antallet terroraksjoner.

Global trussel i dag

Etterretningstjenesten og PST advarer i sine trusselvurderinger for 2021 om at antall islamistiske terrorangrep i Vesten for første gang på flere år økte i 2020. Én av årsakene er den franske karikaturstriden som blusset opp. IS er blant gruppene som har oppfordret til vold mot alle som krenker islam.

I 2021 vil trusselen fra ekstreme islamister i Europa primært stamme fra europeere inspirert av terrorgrupper som IS. Trusselen vil i økende grad utgjøres av personer som er løslatt etter å ha sonet terrordommer eller som har blitt radikalisert i fengsel.

Etter tapet av landområder i Midtøsten har IS blitt tvunget til et strategisk skifte, og er i ferd med å utvide sin globale tilstedeværelse. Blant annet har de vært på fremmarsj i Afrika, hvor trusselen fra flere islamistiske terrorgrupper har økt de siste årene.

IS i Vest-Afrika (ISWA) sin mulighet for rekruttering er styrket på grunn av fattigdom, korrupsjon og svak myndighetskontroll. IS-tilknyttede grupper har også blitt observert i andre deler av Afrika, slik som i Kongo, Mosambik og Somalia. Her øker IS sin innflytelse ved å utnytte krigsherjede og sårbare stater.