Nedkjempelsen av Den islamske stat (IS) i Syria og Irak skulle være spikeren i kisten for den brutale terrorgruppen. Nå har de imidlertid fått fotfeste på et nytt kontinent.
Sårbare og krigsherjede land i Midtøsten har siden opptrappingen til IS vært gruppens fokusområde. Fra 2014 og frem til i 2019, så terrorgruppens utopi om et eget kalifat ut til å bli en grufull realitet. Tidvis hadde gruppen kontroll over svært store landområder i Irak og Syria, og lyktes i å opprette en kvasi-stat med et samfunn styrt i tråd med deres ekstreme tolkning av islam.
Da gruppen i 2019 mistet fotfeste i sine primærområder, så drømmen om et eget kalifat i Midtøsten ut til å slå sprekker. IS var langt i fra sin storhetstid og da den tidligere IS-lederen Abu Bakr al-Baghdadi ble drept, kunne det virke som terrorgruppens dager var talte. Istedenfor å gå i oppløsning, tyder imidlertid den siste tids utvikling på at IS har fått fotfeste på et nytt kontinent.
Afrika for sine føtter
I løpet av de siste årene har antall terrorangrep på det afrikanske kontinentet økt. Tidligere i år meldte blant annet FN om rekordhøyt antall terrorangrep i Vest-Afrika. At dette skjer samtidig som IS har fått fotfeste på det afrikanske kontinentet er nok ikke tilfeldig. Terrorgruppen har økt sin støtte og innflytelse i ulike deler av Afrika.
I vest har IS to fraksjoner. Den ene opererer hovedsakelig nordøst i Nigeria. Den andre holder til i Sahelbeltet med særlig innflytelse i Mali, Burkina Faso og Niger. Sistnevnte område har vært gjenstand for et økende antall terrorangrep fra ekstreme islamister. Bare i januar 2020 ble 160 mennesker drept i et terrorangrep begått av IS-tilknyttede jihadister. Dette er det verste terrorangrepet siden jihadistiske grupper i 2015 begynte å angripe mål i Niger.
Angrepet kom kort tid etter et annet stort angrep i desember, og førte blant annet til at sjefen for hæren gikk av. Det er dog viktig å påpeke at IS er ikke den eneste jihadistiske terrorgrupperingen i de nevnte områdene. Boko Haram har sitt hovedsete i Nord-Nigeria og al-Qaida har stor tilstedeværelse i Sahelområdet.
I Sentral-Afrika har IS-tilknyttede grupper vært observert i Mosambik og Kongo. I tillegg har IS fått økende fotfeste på Afrikas horn, mer konkret i Somalia. Her har IS en liten gruppering på ca. 300 personer. I Somalia har derimot IS møtt hard motstand fra den beryktede jihadistiske terrorgruppen al-Shabaab. Gruppene er bitre fiender og det har utspilt seg harde kamper mellom dem.
Nytt kontinent, samme metode
Selv om IS har skiftet fokus fra Midtøsten til Afrika, så har ikke metodene deres endret seg drastisk. IS har lenge hatt som strategi å utnytte sårbare og krigsherjede stater. Det er derfor ikke uten grunn at det nettopp er de ovennevnte landene som er blitt åsted for IS sin oppblomstring. Samtlige av landene har et svakt statsapparat, store lokale- og regionale konflikter og befolkningen lever i dyp fattigdom. I kjent stil utnytter ikke IS bare den kaotiske sikkerhetssituasjonen, de nører opp under den.
Militære mål har de siste årene vært de som i størst grad er blitt angrepet av IS i Afrika. Samtidig har terrorgruppen arbeidet iherdig på det lokalet planet. IS har nemlig tatt side i en lang rekke lokale konflikter. Ved å bistå den ene siden med våpen og trening, har IS gjort deg uunnværlig i kampen mot lokale militsgrupper. I noen områder har IS også fått et sterkt grep om lokalbefolkningen ved at IS-krigere strategisk har integrert seg i lokalsamfunn. Dette har de gjort gjennom giftemål og ved å bistå med å løse konkrete, lokale utfordringer.
Metodene IS bruker i Afrika er derimot langt i fra nye. Strategien er svært lik den de brukte i både Syria og Irak, og forklarer også i stor grad hvorfor IS har greid å få fotfeste på et nytt kontinent. I dag er de kortsiktige målene å tjene penger ved hjelp av skatter og bompenger, undergrave staten, angripe militære styrker og skape kaos. I tillegg har IS-grupperingene i Afrika fortsatt med de barbariske metodene som terrorgruppen er beryktet for. Andre juledag i 2019 publiserte blant annet den nigerianske IS-fraksjonen en video der ti mennesker ble halshugget. Og budskapet fra IS? «En beskjed til alle kristne».
IS sine langsiktige mål er imidlertid fremdeles å frembringe det utopiske kalifatet. Håpet er at de kortsiktige målene skal munne ut i større territoriell kontroll. Vinneroppskriften er å holde ut lengre enn staten og de militære styrker, for så å reetablere sitt utopiske kalifat.
Globalt idéfelleskap med kjendisstatus
Metodene IS bruker er derimot ikke unike for dem. Man kan derfor spørre seg hvorfor de, og ikke etablerte grupperinger, vinner frem i Afrika. Noe av svaret ligger i at IS, til tross for sitt nederlag i Midtøsten, har blitt et verdensomspennende fenomen. De er en merkevare for islamistisk terrorisme og den jihadistiske bevegelsens felles tankegods.
De har høstet ære for å ha tippet al-Qaida av tronen for den globale islamistiske bevegelsen, men mest av alt har de bevist at de faktisk kan lykkes. Det faktum at de faktisk greide å skape en kvasi-stat og et samfunn basert på deres ekstreme tolkning av islam en seier for deres sympatisører. Å skape en slik stat er et mål for de fleste jihadistiske bevegelser.
IS er dermed et unikt eksempel på en gruppe som til en viss grad har lykkes. Dette har gitt IS og deres propagandamaskineri kjendisstatus, noe som gjør dem ettertraktet for lignende bevegelser. For svake, afrikanske jihadistiske grupper er det å få tilgang til IS sitt propagandaapparat svært viktig. Dette er også en av årsakene til at mange nå ønsker å bli en del av IS.
Utenom en felles ideologi og gjenbruk av tidligere metoder er det dog ikke mye ved IS sine grupperinger i Afrika som minner om terrororganisasjonens virke i Midtøsten. Per i dag lever et afrikansk kalifat bare i drømmeland. IS er langt ifra å få den samme posisjonen som de hadde i Irak og Syria.
At IS ikke er den eneste sterke jihadistiske terrorgruppen på kontinentet gir dem også utfordringer. Al-Shabab er en av Afrikas mest notoriske terrorgrupper. I 2016 var den skyldig i at over 4000 mennesker mistet livet. Til tross for USA og Den afrikanske unions iherdige kamp mot gruppen, har al-Shabab vist seg å være en av verdens mest motstandsdyktige terrororganisasjoner.
Frankrike ber om assistanse
De siste årene er det Frankrike som har ledet det meste av kontraterrorarbeidet i Mali og landene rundt. Den tidligere kolonimakten har organisert den såkalte Barkhane-styrken og Den afrikanske unionen har bistått. Norge har som kjent også deltatt med fredsbevarende styrker i Mali, i FN-operasjonen kalt MINUSMA, som regnes som verdens farligste fredsbevarende operasjon.
Frankrike har mistet flere soldater og de siste årenes økning i jihadistisk motiverte terrorangrep har gjort at franskmennene nå ber om assistanse. Sammen med Den afrikanske union ønsker franskmennene å danne en flernasjonal styrke.
Dette vil kunne bli avgjørende for hvorvidt, og til hvilken grad IS klarer å etablere seg på det afrikanske kontinentet. Det som i alle fall er sikkert er at det siste disse sårbare afrikanske statene trenger er IS 2.0.