Verdensrommet er et stadig viktigere området for et moderne og effektivt forsvar. Hvor mye har romkapasiteter å si for Forsvaret, og hva gjøres for å holde tritt med utviklingen?
“Romalderen” er en betegnelse som er brukt om tiden etter at Sovjetunionen skjøt opp verdens første kunstige satellitt i 1957. Med denne oppskytingen startet også romkappløpet mellom USA og Sovjetunionen. Rivaliseringen mellom supermaktene endte med at USA ble først til å lande på månen med et bemannet romfartøy. Da Neil Armstrong steg ut av Apollo 11 den 20. juli 1969, var han det første mennesket som satte sin fot på månen.
Hvorfor satellitter i verdensrommet?
Siden den første satellitten ble skutt opp i 1957, har mer enn 12 000 satellitter blitt sendt i bane rundt jorden. Over 8000 av dem befinner seg fremdeles i verdensrommet. Satellitter er viktige for mye av det vi i dag tar for gitt av tjenester. Dagens moderne samfunn hadde ikke vært mulig uten disse satellittene. De brukes blant annet til TV, internett, telefoner og GPS. Uten satellitter ville banksystemene kollapse og flytrafikken blitt lammet.
Dessuten kan satellittene overvåke og samle inn informasjon om kloden vår, blant annet for å studere klimaendringene. De kan måle størrelsen på isbreer, måle havnivåer og gi oss nyttige data om jordas plante- og dyreliv fra områder som ellers er vanskelig tilgjengelige. For Norges del gjør det overvåking av våre arktiske områder langt enklere.
Militær nytteverdi
Satellitter i verdensrommet har også et militært bruksområde. Rombaserte kapasiteter for overvåking, navigasjon og kommunikasjon vil bli stadig viktigere for militære formål. I Russlands angrepskrig i Ukraina er begge land avhengige av satellitter for operasjonene de gjennomfører. Siden februar 2022 har Ukraina vært helt avhengig av satellitten Starlink for å ha internett- og kommunikasjonstjenester for både sivile og militære formål.
Ledelse av militære styrker skjer i stor grad via satellitter. De kan også brukes for å angripe en motstander digitalt, i det som gjerne kalles cyberdomenet. Siden de fleste land i stor grad er digitalisert, er vi også blitt mer sårbare. Det er ikke lenger nødvendig å bruke kuler og krutt for å oppnå store militære fordeler.
Viktig satsningsområde
Verdensrommet er et viktig satsningsområde for Forsvaret. I Norge er denne virksomheten underlagt Etterretningstjenesten. Norge har vært en romnasjon siden den første forskningsraketten be skutt opp fra Andøya rakettskytefelt i 1962. Den første overvåknings-satellitten ble skutt opp i 2010 og ble utfaset i 2022. Siden den gang har nærmere 20 nasjonale satellitter blitt sendt i bane rundt jorda. De fleste dekker både sivile og militære behov.
Bedre oversikt i våre havområder
Satellittene gir Forsvaret viktig informasjon om våre store havområder, blant annet knyttet til olje- og gassvirksomheten og til suverenitetshevdelse. Det har gitt våre sivile og militære myndigheter langt bedre oversikt over hvilke fartøyer som befinner seg der og hva de gjør. Kystvakta og våre maritime overvåkningsfly kan med det utnyttes mye bedre enn før. Det har blitt vanskeligere å gjemme seg bort og skjule hva man driver med. Det gjør fiskerioppsynet langt mer effektivt, og Norge tryggere.
Annen støtte til Forsvaret
Satellittene muliggjør dessuten nødvendig kommunikasjon mellom ulike deler av Forsvaret og mellom sensorer, våpen og beslutningstakere. Avanserte våpensystemer trenger hurtig, nøyaktig og pålitelig overføring av data. Langtrekkende droner er også avhengig av romkapasiteter for å nå mål på lange avstander, flere tusen kilometer unna. Satellitter er derfor helt avgjørende for at vårt moderne forsvar skal fungere best mulig.
Satellittkommunikasjon gir Forsvaret andre fordeler også. Det kan i prinsippet gi kommunikasjonsforbindelser til alle Forsvarets enheter, uansett hvor de måtte befinne seg. Det vil ikke være nødvendig for militære avdelinger å stoppe for å opprette kommunikasjon ved hjelp av tungt og komplisert bakkeutstyr. Det er mulig å etablere seg der det er mest formålstjenlig ut fra et rent militært behov. At satellittkommunikasjon ikke krever samme utstyr på bakken, betyr også at avdelingene trenger færre folk for å drifte systemene.
Satellitter i verdensrommet er også med på å overvåke selve verdensrommet. Å vite hva andre stater gjør og hvilke kapasiteter de har, gir Forsvaret bedre bilde av de mulige truslene vi står overfor. Det er med på å gi en langt bedre situasjonsforståelse både i verdensrommet og for det som skjer på bakken.
NATO og romdomenet
NATO er avgjørende for forsvaret av Norge. Også for NATO har verdensrommet blitt viktigere for alliansen sikkerhet. I 2019 ble NATO-landene enige om en politikk for romdomenet som skal understøtte viktige funksjoner som kommunikasjon, navigasjon og etterretning. Informasjonen som samles inn av satellitter er uunnværlig for alliansens aktiviteter, herunder kollektivt forsvar og krisehåndtering.
Vill Vest i verdensrommet?
Frem til romalderen begynte i 1957, hadde FN ingen regler eller politikk som gjaldt for verdensrommet. Siden rommet ikke var utnyttet av noen stater, var det heller ikke nødvendig. Etter 1957 endret dette seg. Under den kalde krigen var militarisering av rommet var en av de største bekymringene for det internasjonale samfunnet. Derfor opprettet FN i 1959 et eget organ som skulle bidra til fredelig utnyttelse at verdensrommet. Den første FN-traktaten kom i 1963 og forbød prøver med kjernefysiske våpen i det ytre verdensrom.
Etter fullskalaangrepet på Ukraina i 2022, har Russland truet med å angripe satellitter som Ukraina er avhengig av for sin forsvarskamp. Det utløste en rekke spørsmål innen krigens folkerett og romrett. Dessverre er det slik at verken folkeretten eller romretten gir svar på alle spørsmål som er aktualisert i kjølvannet av krigen. Dagens traktater omtaler masseødeleggelsesvåpen og militære baser i verdensrommet, men hvorvidt det er forbudt å skyte ned satellitter er et tema som ikke er dekket. I dag er det heller ikke bare er stater som har satellitter. Det har også private aktører, noe som bidrar til uklarheter om reglenes gyldighet.
Militarisering av verdensrommet?
Stormakter som USA, Kina og Russland har økt sin tilstedeværelse i rommet. For at vårt eget forsvar fortsatt skal være relevant, henger vi med på denne utviklingen. I dag synes FNs mål om å ikke militarisere verdensrommet fjernt. For å lykkes med det kreves det nye løsninger og nye reguleringer. I dagens sikkerhetspolitiske virkelighet er det lite realistisk å oppnå enighet på dette området nå.