Forsvarsbudsjettet 2025

Før sommeren var det tverrpolitisk enighet om den nye langtidsplanen for Forsvaret. Det var derfor stor spenning før dagens fremleggelse av forsvarsbudsjettet for 2025.

Ifølge Langtidsplanen for forsvarssektoren skal det brukes 611 milliarder kroner mer på Forsvaret i løpet av de kommende 12 årene. Forsvarsbudsjettet for 2025 vil dermed bli det første som omfattes av denne planen.  

Det har derfor vært store forventninger til at Forsvarssektoren skulle prioriteres høyt i år. Mandag 7. oktober presenterte finansminister Trygve Slagsvold Vedum regjeringens budsjettforslag for Stortinget.  

Forsvarsbudsjettet lagt frem

Regjeringens forslag for forsvarsbudsjettet 2025 er på 110,1 mrd kroner. Blant det som det skal satses på er: 

• Materiellinvesteringer, som foreslås økt med sju milliarder kroner. Det meste går til pågående prosjekter, slik som F-35 kampfly, nye ubåter, maritim overvåkningskapasitet, maritim helikopterkapasitet, artilleriammunisjon og sensorer for militær luftromsovervåking. 

• Eiendom, bygg og anlegg, som får en økning på 2,3 mrd kroner. En milliard kroner skal gå til vedlikehold og oppgradering av eksisterende eiendom, bygg og anlegg, og en økning på 600 millioner kroner skal gå til nye investeringer. Dette skal bedre boforholdene for Forsvarets ansatte. I tillegg får festninger og andre vernede bygg 32 millioner til sikring, rehabilitering og utbedringer, og det settes av 82 millioner kroner til klima-, miljø- og bærekraftstiltak i regi av Forsvarsbygg. Det skal også bygges et nytt hovedbygg på stasjonen på Jan Mayen, og det settes av 568 millioner til dette.  

• Heimevernet, som bevilges 277 millioner kroner, for bl.a. økt treningsvirksomhet. Målet er at Heimevernet skal kunne trene sine soldater fem dager årlig og befalet i syv dager.  Områdestrukturen skal også økes med om lag 500 soldater og befal. 

• Utdanningskapasiteten for befal skal økes. Grunnleggende befalsutdanning skal økes med ca 50 plasser. 

Personellutfordringene

Personell har vært en kritisk ressurs lenge. Generelt har Forsvaret vært flinke til å rekruttere, men har hatt problemer med å beholde ansatte. I dagens arbeidsmarked er mulighetene mange for den enkelte, og det må tas noen grep for å være en attraktiv arbeidsplass. Det har allerede vært igangsatt lønns- og insentivprosjekt, som har pekt på ulike tiltak for å bedre situasjonen.

Årets budsjettforslag legger opp til å øke antall ansatte med om lag 295 nye årsverk. Det skal bl.a. brukes til å styrke rekruttutdanningen og fortsette oppbyggingen av Hæren i nord. Sjøforsvaret skal få flere folk til fregattene og en ny mineryddingskapasitet. For Luftforsvaret vil vedlikeholdskapasiteten styrkes på de nye flyene, både kampfly (F-35) og maritime overvåkningsfly (P-8).

Det skal tas inn i overkant av 400 flere vernepliktige i førstegangstjeneste, og flere av de vernepliktige skal gjennomføre 15 eller 16 måneders førstegangstjeneste.

Regjeringen ser også for seg økt bruk av reservister, og anslår at strukturen økes med i overkant av 600 flere reservister innen utgangen av 2025. Dette skal det tilrettelegges for blant annet gjennom en ny godtgjøringsmodell, der reservistene kan få dekket tapt arbeidsinntekt med inntil seks ganger folketrygdens grunnbeløp. En tilsvarende ordning er allerede innført i Sivilforsvaret. 

Regjeringen foreslår å bruke om lag 680 millioner kroner til den planlagte personellsatsningen, og setter også av 460 millioner kroner til tiltak for å rekruttere og beholde folk i Forsvaret.

Støtte til Ukraina

«Russlands angrepskrig mot Ukraina er og forblir Norges største sikkerhetspolitiske utfordring. Regjeringens svar på den alvorlige sikkerhetssituasjonen er en prioritering av sikkerhet, forsvar og beredskap», sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i forbindelse med fremleggingen av budsjettet.

Nylig ble den norske støtten til Ukraina, gjennom det såkalte Nansen-programmet, økt med tolv milliarder. Nå økes rammen for støtten i de kommende årene, slik at det fram til 2030 skal gis totalt 135 milliarder. «Gulvet» på den årlige støtten skal være 15 mrd kroner. Tidligere års bevilgninger skal ikke komme til fratrekk, og Nansenprogrammet forlenges i tre år.

NATOs toprosentsmål

Som NATO-medlem har Norge forpliktet seg til å bruke 2% av BNP på forsvar. Norge innfridde NATOs toprosentmål i 2024, etter styrkingen i revidert nasjonalbudsjett. I 2025 anslås det at regjeringens forslag til forsvarsbudsjett medfører en andel av BNP på om lag 2,15 prosent. Dersom Nansen-midlene, inkludert gjenanskaffelser, holdes utenfor, er BNP-andelen 2,03 prosent. Selv uten  støtten til Ukraina vil altså Norge nå toprosentmålet i 2025. 

Budsjettarbeidet videre

Selve finanstalen er starten på et omfattende arbeid i Stortinget. Alle de ulike komiteene vil få sin andel av de ulike kapitlene i statsbudsjettet til behandling.  De partigruppene som ikke sitter i regjering, utarbeider også sine alternative budsjettforslag. Videre gjennomføres det høringer, der berørte parter kan komme med sine innspill til stortingspolitikerne.

Innen 20. november kommer Finanskomiteen med sin innstilling, som følges av finansdebatten i Stortinget. Denne debatten er viktig og legger føringene for hvordan Norge skal driftes og finansieres det kommende året. Alle komiteenes innstillinger må være ferdig behandlet innen 15. desember. Etter det fatter Stortinget vedtakene om det kommende årets budsjett – herunder også forsvarsbudsjettet.