Grønnere og sterkere – et fremtidsrettet forsvar

En av vår tids største utfordringer er de menneskeskapte klimaendringene. Norge har vedtatt ambisiøse mål for klima og miljø. Hvilken rolle spiller Forsvaret i det arbeidet?

Klimaendringer og sikkerhet

FNs klimapanel, The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPPC) har slått fast at klimaendringene i fremtiden vil kunne gjøre om lag 3,5 milliarder mennesker svært sårbare for ekstremvær, vannmangel, matmangel og sykdom.

Sammenhengen mellom klimaendringene og sikkerhetspolitikk er for lengst blitt tatt hensyn til i utarbeidelsen av mange lands sikkerhetspolitiske strategier. I Forsvarskommisjonens rapport, som kom ut i 2023, har klimautfordringene fått stor plass. Et helt kapittel er skrevet om sammenhengen mellom klima og sikkerhet. Ordet «klima» brukt hele 141 ganger.

Klimaendringene kan føre til konflikt om ressurser som følge av at store landområder blir ubeboelige. Mer ekstremvær kan også bidra til å forsterke allerede eksisterende konflikter. Migrasjon som følge av tørke eller flom kan føre til sosial uro og destabilisering av stater. I Arktis går oppvarmingen langt raskere enn i resten av verden. Det vil kunne gjøre nordområdene mer interessante for fiske, turisme og sjøtransport langs den nordlige sjøruten. Med det kan risikoen for konflikt mellom stater som har interesser i Arktis øke.

Nasjonale klimamål – Forsvarets rolle

Stortinget har bestemt at Norge skal redusere utslippene med 55 prosent innen 2030 sammenliknet med utslippene i 1990.  For å nå disse målene må alle sektorer i samfunnet bidra, også forsvarssektoren. Hva kan Forsvaret gjøre for å ta medansvar for klima- og miljøpolitikken? I 2022 utarbeidet forsvarssektoren en klima- og miljøstrategi. I denne strategien beskrives målsetningene og hva som skal gjøres for å nå dem. Blant tiltakene er reduksjon av energiforbruk, minimering av miljøpåvirkning og bevaring av naturmangfold. I tillegg skal Forsvaret bli flinkere til bærekraftige anskaffelser og i større grad tilpasse Forsvarets virksomhet til endret klima.

Hva er de konkrete tiltakene?

Forsvarets virksomhet skjer på land, på sjøen og i lufta. Aktiviteten skjer både i Norge og i utlandet. Den påvirker klima og miljø både direkte og indirekte gjennom utslipp fra fly, fartøy og kjøretøy, og gjennom anskaffelser av materiell og tjenester. Å beskrive utfordringene og omtale tiltakene i overordnede vendinger er én ting. Noe annet er å gjennomføre konkrete, håndfaste tiltak slik at utslippene av klimagasser faktisk går ned. Så hva gjør Forsvaret?

I forbindelse med anskaffelse av Luftforsvarets nye kampfly, F-35, ble det også anskaffet avanserte simulatorer. Det betyr at en god del av pilotenes trening kan skje i simulatoren istedenfor å fly. Det gir verdifull og realistisk trening, det sparer store pengebeløp og, viktigst i denne sammenhengen, det reduserer utslippene betydelig. Luftforsvaret går også til anskaffelse av syntetisk drivstoff. I motsetning til organisk drivstoff er syntetisk drivstoff mer effektivt og langt mer miljøvennlig. Forsvaret vil også bygge ut solcellepanel som kan brukes til oppvarming og nedkjøling av kontorer og kaserner. For å ha energien når den trengs mest, inngår anskaffelse av batteripakker i dette tiltaket. Det er et mål å redusere innkjøp av energi med 15 % i løpet av 2025.

Anskaffelser av utstyr og ammunisjon

Den største indirekte påvirkningen av klimaet skjer gjennom Forsvarets anskaffelser. Som et konkret eksempel på et tiltak for å redusere utslippene kan anskaffelsen av nye uniformer trekkes frem. Anskaffelsesprosjektet er et samarbeid mellom fire nordiske land, Norge, Danmark, Finland og Sverige. Her er det stilt en rekke miljøkrav til produsenten, blant annet om reparasjon, ombruk og gjenvinning. Forsvaret vil også i større grad rehabilitere og gjenbruke bygninger fremfor å bygge nytt. Forsvaret skal også innføre såkalte nullutslippsløsninger for byggeplasser og midlertidige leire. Samlet sett vil tiltakene bidra positivt til Norges klimaregnskap.

Mer miljøvennlig – dårligere operativ evne?

Med og en svært anspent sikkerhetspolitisk situasjon og krig i Europa, mener kritikere av forsvarssektorens klima- og miljøstrategi at tiden ikke er inne til å tenke på sektorens klimautfordringer. Oppmerksomheten må rettes mot Forsvarets operative evne. Her er forsvarsledelsen veldig tydelige: Det er ingen motsetning mellom klimatiltak og operativ evne. Tvert imot, disse går oftest hånd i hånd.

Når ny teknologi gjør det mulig å få fullgod trening gjennom bruk av simulator viser det med all tydelighet hvordan hensynet til operativ evne og klima kan ivaretas samtidig. Vårt fremtidige forsvar vil i større omfang enn i dag effektivisere øving og trening gjennom bruk av simulatorer.

Hvorfor er dette viktig?

Omstillingen av Forsvaret til en grønnere og mer miljøvennlig virksomhet er både viktig og nødvendig. Et grønnere forsvar bidrar på en positiv måte til Norges samlede miljøregnskap. Å redusere Norges utslipp av klimagasser vil også ha positiv innvirkning på det globale regnskapet. At Forsvaret blir bedre til å verne om miljøet vil også bidra til å verne om truede arter og sårbar natur. Norges klimaavtrykk er relativt lite sammenliknet med mange andre land. Hva vi gjør er likevel ikke uten betydning. Alle monner drar.

I hard konkurranse med andre arbeidsplasser skal Forsvaret rekruttere flere tusen nye medarbeidere de neste årene. Skal Forsvaret fortsette å være en konkurransedyktig og attraktiv arbeidsplass, kan man ikke se bort fra virksomhetens påvirkning på miljø og klima. Mange unge vil ikke jobbe for en arbeidsgiver som ikke tar den grønne omstillingen på alvor. Som en av de største statlige virksomhetene har Forsvaret også på dette området er stort samfunnsansvar.