Vi har hørt mye om houthiene i Jemen de siste ukene, grunnet deres gjentatte angrep mot skipstrafikken i Rødehavet. Hvem er de egentlig?
Jemen – landet tidligere kjent som Felix Arabia, eller «Det lykkelige Arabia» – har lenge vært herjet av borgerkrig. Nå har konflikten igjen kommet høyere på den internasjonale dagsorden, etter Houthi-bevegelsens angrep på sivil skipsfart i Rødehavet.
Så hvem er egentlig houthiene? Houthiene er, i motsetning til det mange kanskje tror, ingen folkegruppe eller etnisk minoritet. De er derimot en sjiamuslimsk opprørsgruppe som kontrollerer en stor del av territoriet i Jemen, bl.a. kystlinjen mot Rødehavet.
Jemen – et konfliktfylt land
Under Den kalde krigen var Jemen delt. Nord-Jemen var vendt mot Vesten, mens Sør-Jemen var sterkt tilknyttet Sovjetunionen. I 1990 slo de to delene seg sammen til én republikk, dagens Jemen. Befolkningen er imidlertid sammensatt, og det var krevende å integrere de to delene. I tillegg skaper ulike religiøse tilknytninger mye spenninger, særlig mellom sjia- og sunni-muslimer. I 1994 brøt det ut full borgerkrig, og Sør-Jemen ønsket igjen å løsrive seg. Forsøket mislyktes, og Jemen fortsatte å være én stat.
Mange radikale islamistiske grupper søkte etter hvert tilhold i Jemen, da statsmakten var svak og hadde vansker med å kontrollere de sterke motsetningene i landet. Al Qaida på den arabiske halvøy (AQAP) var blant dem. Et av de mest kjente terrorangrepene som de gjennomførte var angrepet på USS Cole i Adenbukta. Etter at borgerkrigen brøt ut for fullt igjen i 2015, har også IS fått et betydelig fotfeste i Jemen. Både al Qaida og IS er hovedsakelig sunni-muslimske grupper.
Houthi-bevegelsen
Hussein Badreddin al-Houthi grunnla i 1992 en ny bevegelse under navnet al-Shabab al-Mumin, eller «de unge troende». Fokuset var på Zaidi, en variant av sjia-islam, som sto sterkt i Nord-Jemen. Etter hvert ble gruppen mer militant og anti-vestlig. Al-Houthi selv ble drept i sammenstøt med regjeringsstyrker i 2004, men bevegelsen levde videre. Det offisielle navnet er Ansar Allah («tilhengere av Gud»), men i media og dagligtale brukes for det meste navnet etter gruppens grunnlegger.
Fra 2004 var gruppen i væpnet konflikt med Jemens myndigheter, og i 2011 deltok de i opprørene i kjølvannet av Den arabiske våren. Etter det fikk de gradvis sterkere fotfeste, og tok kontroll over større deler av landet. I 2015 tok de også kontroll over presidentpalasset, oppløste parlamentet og etablerte sin egen regjering. Den valgte regjeringen flyktet fra hovedstaden Sana og etablerte seg på ny i havnebyen Aden. Internasjonalt anses den sistnevnte for å fortsatt være den legitime regjeringen i landet.
I dag ledes bevegelsen av den noe myteomspunnede Abdul-Malik al Houthi. Han skal være broren til Hussein, som grunnla bevegelsen. Under hans ledelse har Houthiene utviklet seg til i dag å være en svært militant og tungt bevæpnet gruppering. Han er lite synlig i offentligheten, og er kjent for å aldri oppholde seg lenge på samme sted. I 2009 ble han antatt å være drept i et saudisk luftangrep, men det viste seg å ikke stemme.
Borgerkrig og stormaktsrivalisering
Borgerkrigen har altså rast siden 2015, og frontene er steile. De regionale stormaktene Iran og Saudi-Arabia er dypt involvert. Den avsatte jemenittiske regjeringen fikk raskt aktiv militær støtte fra Saudi-Arabia, mens Iran tilsynelatende er en noe mer tilbaketrukket støttespiller for Houthi-bevegelsen. En rapport publisert av CSIS i 2021 hevdet imidlertid at Iran har utstyrt bevegelsen med både våpen og teknologi for bl.a. sjøminer, droner og kryssermissiler. Det har også vært direkte angrep mot saudiske mål, bl.a. gjennom droner mot oljeanlegg.
USA og Egypt har også vært aktive støttespillere for regjeringen, særlig gjennom maritime styrker. Jemens beliggenhet gjør at det er stor frykt for at uroen i landet vil hindre den kommersielle skipsfarten. Aden-bukta har i tillegg vært åsted for omfattende piratvirksomhet.
Jemens sivilbefolkning er hardt rammet av krigen, og FN har tidligere benevnt situasjonen i landet som «verdens verste humanitære krise». Enorme ødeleggelser og store flyktningstrømmer gjør situasjonen svært vanskelig.
Eskalering etter krigen i Gaza
Iran er som kjent en gammel fiende av Israel. Dette kommer også til uttrykk gjennom Irans støtte til bevegelser som Hizbollah og Hamas. Houthiene har et tilsvarende fiendebilde, og anerkjenner ikke Israel som stat. Etter at krigen mellom Hamas og Israel brøt ut i fjor høst, ble fiendeskapet forsterket. Houthi-bevegelsen har avfyrt raketter og sendt droner mot Israel, men de har stort sett blitt skutt ned underveis. Tre måneder inn i krigen har midlertid situasjonen eskalert ytterligere.
Uroen har spredt seg i Midtøsten. Iran har bombet mål i Irak og Syria, og har også sendt raketter mot både Irak og Pakistan. Pakistan svarte på sin side med raketter mot Iran. Begge parter hevder imidlertid at de respektive angrepene var rettet mot terrorgrupper på de andres jord. Israel er også i kamper mot iransk-støttede Hizbollah i Libanon. Houthiene valgte raskt å angripe også kommersiell skipsfart.
Angrep mot internasjonal skipsfart
Allerede den 19. november 2023 ble det første handelsfartøyet kapret av houthiene. De hevdet da at det dreide seg om et israelsk skip, men det ble tilbakevist av israelske myndigheter. I følge dem var det et britisk-eid skip, med en besetning som omfattet hele 25 nasjonaliteter.
Siden da har ytterligere rundt 25 skip blitt angrepet. Houthi-bevegelsen framholder at målet er å angripe skip på vei mot Israel, for å støtte Hamas i den pågående krigen. Men skipene er sivile, og blir angrepet med kraftige, ballistiske anti-skip missiler.
Rødehavet er innfartsåren til Suez-kanalen, og en svært viktig handelsrute. Mange er bekymret for at angrepene vil lamme internasjonal handel og skipsfart. Flere rederier legger nå om seilingsrutene, og går i stedet via sørspissen av Afrika. Dette medfører imidlertid høyere kostnader, forsinkelser og lenger transportvei.
Også norskregistrerte skip er blitt rammet. Norge har en stor handelsflåte, så situasjonen er alvorlig også for oss. Norske myndighetene har imidlertid jobbet for å holde dialogen åpen med Houthi-bevegelsen. De valgte derfor å ikke signere uttalelsen som ble lagt fram av USA og tolv andre land i begynnelsen av januar, der man advarte om angrepene ville få konsekvenser.
Motangrep fra USA og UK
Den 12. januar innledet USA og Storbritannia angrep mot Houthi-mål i Jemen. Siden da har ytterligere tre angrep blitt gjennomført (per. 19. januar). Bombene skal ha rammet over 60 mål fordelt på 28 områder. US State Department har nå også definert Houthi-bevegelsen som en global terroristgruppe.
FNs sikkerhetsråd har tidligere vedtatt en resolusjon der houthiene ble bedt om å stoppe angrepene mot skipstrafikken. Fire land, deriblant Russland og Kina avsto fra å stemme. Nå anmoder Russland om at også motangrepene skal behandles av Sikkerhetsrådet.
Det er utvilsomt en anstrengt situasjon i regionen, der små gnister fort kan skape store ringvirkninger.
