Krigen mellom USA og Iran har igjen blusset opp etter en kortvarig våpenhvile og forhandlinger. Men i skyggen av krigen pågår en annen rivalisering som vil ha innvirkning på Midtøsten i lang tid fremover.
Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater fremstår som allierte under Iran-krigen og de iranske angrepene mot Gulflandene, men seg imellom er de på kollisjonskurs. Et nylig tegn på dette er emiratienes exit fra oljekartellet OPEC. Kartellet er dominert av saudiene og emiratienes exit anses som et ledd i å frigjøre seg fra naboens dominans. Innvirkningen på oljemarkedet var beskjeden ettersom dette skjedde under den forrige fasen av Iran-krigen. I fredstid ville nok beslutningen ha hatt stor påvirkning på markedet.
Krigen i Jemen
Et annet nylig tegn på at saudiene og emiratienes er på kollisjonskurs finner vi i Jemen. Krigen i Jemen har pågått siden 2014. Intensiteten har variert de siste tolv årene, men krigen har vært relativt rolig de siste par årene. Dette på tross av at houthiene involverte seg i Gaza-krigen på Hamas’ side.
Situasjonen i Jemen skapte nye overskrifter da saudiske jagerfly bombet Emiratenes allierte i Jemen. Bombingen var en dramatisk markering av uenigheten som har putret under overflaten. Saudi-Arabia gikk inn i krigen med et overordnet mål om å knuse houthi-opprørerne og gjeninnsette den internasjonalt anerkjente regjeringen for å sikre sin grense til Jemen. Emiratiene støttet dette målet. Derfor ble de en del av den saudi-ledede koalisjonen i begynnelsen.
Men i 2019 endret Emiratene strategi. De trakk ut sine egne styrker og begynte i stedet å trene, finansiere og væpne en slagkraftig lokal milits kjent som Southern Transitional Council (STC). Å støtte en lokal aktør i den store havnebyen Aden i Sør-Jemen, var for Emiratene en måte å øke sin innflytelse over en veldig viktig handelsrute uten å måtte ta de store kostnadene forbundet med bakkestyrker og jagerfly. Men, STC hadde som mål å løsrive sørlige Jemen fra resten og opprette sin egen stat, med Aden som sin hovedstad. Da STC gikk til angrep på den saudi-støttede regjeringens militære posisjoner i Aden, svarte Saudi-Arabia med flyangrep mot dem.
Like etterpå ble STC oppløst, og lederen flyktet til Emiratene.
Den økonomiske konkurransen
Emiratenes exit fra OPEC og krigen i Jemen er symptomer på den egentlige årsaken til rivaleriet. Gulflandene har for lengst innsett at oljealderen vil ta slutt og de er derfor godt i gang med å diversifisere sine økonomier. Målet er at når oljen en dag tar slutt, vil det ha minimal innvirkning på økonomien. Dette er bakgrunnen for Saudi-Arabias Vision 2030, og Emiratenes mindre omtalte We the UAE 2031. Utfordringen er at landene er i konkurranse om de samme investeringene, talentene og markedsandelene.
Dubai har i mange år vært Gulfens forretningssentrum, men den saudiske regjeringen har besluttet at alle internasjonale selskaper som vil ha statlige kontrakter i Saudi-Arabia må ha sitt regionale hovedkontor i landet. Dette er et direkte angrep på Emiratene fordi store selskaper ender opp med å flytte kontorer og tar med seg pengene og talentene.
Saudi-Arabia har innført toll på varer laget i frihandelssoner, noe spesielt Dubai har bygget sin økonomi på. Varer som bruker israelske deler, eller som er produsert av selskaper med lav andel lokalt ansatte, blir nå pålagt full saudiarabisk toll. Dette har rammet Emiratenes eksport og logistikksektor hardt.
Kamp om turistene
Emiratene har dominert turismen i regionen. For å ta markedsandeler fra dem opprettet Saudi-Arabia flyselskapet Riyadh Air i 2023 for å konkurrere med Emiratenes flyselskaper (Etihad Airways og Emirates). Luksusprosjektene NEOM og Red Sea Project er ment for å stjele turister som ellers ville valgt Dubai. I ettertid har spesielt NEOM prosjektet blitt kraftig redusert og videre utvikling er svært usikkert. Men Iran-krigen har også gjort det mindre attraktivt for turister å reise til regionen, så dette er også grunnen til at landene ønsker at krigen tar slutt.
Til slutt er det kampen om å være regionens sentrum for kunstig intelligens. Begge landene investerer kraftig i datasentre og selskaper som driver med utvikling av kunstig intelligens. Emiratene har inngått samarbeid med OpenAI, mens Saudi-Arabia har inngått samarbeid med Google og Lenovo.
Forholdet til Israel
Forholdet til Israel splitter Emiratene og Saudi-Arabia i to tydelige spor. Emiratene har valgt full og åpen integrasjon. Gjennom Abraham-avtalen i 2020 etablerte Emiratene formelle diplomatiske relasjoner med Israel. Dette utløste et omfattende samarbeid innen både økonomi, forsvar, turisme og teknologi. Under Irans angrep på Gulflandene sendte Israel luftvern til Emiratene. Dette bidro til å beskytte dem fra angrepene. Over 50% av alle iranske angrep mot Gulflandene var rettet mot Emiratene.
Saudi-Arabia nekter på sin side å normalisere forholdet til Israel så lenge en uavhengig palestinsk stat ikke er etablert eller i gang med å etableres. På grunn av den felles trusselen fra Iran har det over tid eksistert uoffisiell dialog og skjult sikkerhetskoordinering mellom Israel og Saudi-Arabia. Men den saudiarabiske ledelsen er sterkt begrenset av den arabiske befolkningen sin støtte til palestinerne, og sin rolle som vokter av Islams helligste steder (Mekka og Medina).
I tillegg krever saudiene bindende amerikanske sikkerhetsgarantier og tilgang til avanserte amerikanske våpen som jagerflyet F-35, for å gå med på å normalisere forholdet til Israel.
Konsekvenser for regionen
Rivaleriet mellom Saudi-Arabia og Emiratene skjer samtidig som rivaleriet mellom Tyrkia og Israel øker (link til artikkelen). Dette gjør at Israel og Emiratene har funnet sammen, mens Saudi-Arabia og Tyrkia begynner å finne mer og mer sammen. Det har faktisk pågått samtaler mellom Saudi-Arabia, Tyrkia og Pakistan om en felles forsvarsavtale. Saudi-Arabia har allerede inngått en avtale med Pakistan hvor Pakistans atomvåpen kan brukes for å beskytte saudiene.
Selv om Iran anses som en trussel av de fleste landene i Midtøsten, begynner flere å anse Israel som en av de største destabiliserende faktorene i regionen. Det israelske angrepet på Qatar for å ta ut Hamas-ledere der sementerte dette synspunktet i Saudi-Arabia.
Hvis disse grupperingene sementeres ytterligere, vil vi se en slags tredeling av Midtøsten. Med Iran og sine allierte militante grupper i Irak, Libanon og Jemen på en side. Israel og Emiratene på den andre. Og Saudi-Arabia, Tyrkia og Pakistan på den tredje. Med tre grupper kjempende om makt og innflytelse kan eksisterende konflikter og kriger bli verre.
Sudan og Somalia som arena
Vi kan allerede se dette i Sudan. Emiratene støtter Rapid Support Forces mens Tyrkia og Saudi-Arabia støtter Sudanese Armed Forces. Deres støtte til de ulike sidene bidrar til å holde konflikten i live.
I Somalia ser vi det samme. Israel anerkjente nylig Somaliland som en egen stat. Somaliland er formelt sett en del av Somalia, men de ønsker selvstendighet og opererer stort sett som sitt eget land. Dette førte til sinne og fordømmelse fra Somalia, som mener at Israels anerkjennelse øker konfliktnivået med utbryterregionen. Emiratene har også økt samarbeidet sitt med Somaliland. De brukte flyplassen der som et mellomsted til å hente ut lederen for STC, for så å fly han til Emiratene.
Atomavtale med Saudi-Arabia
Forrige uke ble det også bekreftet at USA og Saudi-Arabia har inngått en atomavtale. Amerikanske selskaper skal levere teknologi og ekspertise til Saudi-Arabia, som da vil ha evnen til å anrike uran. Et mulig atomkappløp er dermed ikke langt unna.
Hvordan dette vil se ut til slutt gjenstår å se, men selv om Iran-krigen stjeler overskriftene er det store endringer på gang i Midtøsten.