Introduksjon til DSB

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er en av de viktigste aktørene for ivaretagelse av norsk samfunnssikkerhet. Direktoratet skal til enhver tid ha oversikt over risikoer og sårbarheter i det norske samfunnet.

Samfunnsoppdraget til DSB er å være en pådriver i arbeidet for å forbygge kriser, ulykker og andre uønskede hendelser. Dette innebærer å sørge for god beredskap, samt robust krise- og ulykkehåndtering.

I lys av dette er DSBs portefølje omfattende. Direktoratet har blant annet ansvaret for Sivilforsvaret, som er en essensiell forsterkning til sivile nødetater i alvorlige nød- eller beredskapssituasjoner. I tillegg er DSB nasjonal myndighet for brannsikkerhet, elektrisitet og kjemikalier. I forlengelse av dette er det DSB som har ansvaret for nødnettet, altså kommunikasjonsnettet til og mellom alle nødetatene.

Historie

I likhet med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), ble DSB opprettet i 2003 etter økt debatt og bevissthet rundt betydningen av samfunnssikkerhet og beredskap. Dette var særlig koblet til moderne sårbarheter i lys av den digitale utviklingen.

Nordmenn hadde for lengst byttet ut tradisjonelle varmekilder som vedfyring med elektrisk oppvarming, og internetts betydning var i ferd med å manifestere seg. Man så med andre ord hvor avhengig vi var blitt av sikre strømforsyninger og datasystemer. Med cyberdomenes utvikling de siste årene, har denne avhengigheten bare blitt større.

Norske myndigheter ønsket dermed å samle flere sikkerhetsaktører- og tilsyn til et direktorat, og ved etablereringen av DSB ble flere direktorater slått sammen. Dette gjør at til tross for DSBs relativt korte levetid, er det enheter og avdelinger i DSB som har lang historie. Eksempelvis ble det som tidligere het Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) slått sammen med DSB. DBE kan spore sin historie tilbake til Sprengstoffinspeksjonen i 1917. Også Direktoratet for sivilt beredskap, som ble etablert i 1970, slo seg sammen med DSB. Direktoratet for sivilt beredskap var i sin tid en sammenslåing av Direktoratet for økonomisk forsvarsberedskap (1949), Krigsøkonomikontoret og Sivilforsvarets sentralledelse (1947).

DSBs ansvarsområder

I dag er DSB underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, og består av ni avdelinger. Disse avdelingene arbeider daglig med DSBs omfattende ansvarsområder. Dette arbeidet innebærer DSBs ansvar for å sikre nasjonal, regional og lokal sikkerhet og beredskap. Dette kan på mange måter sies å være bærebjelken i DSBs arbeid, mens de andre ansvarsområdene viser til mer konkrete arbeidsområder. I tillegg til det nevnte ansvaret for brann- og elsikkerhet, Sivilforsvaret og nødnettet, har DSB også ansvar for industri- og næringslivssikkerhet. Direktoratet har også et viktig ansvar for farlige stoffer og transport av farlig gods, så vel som produkt- og forbrukersikkerhet.

I kriser har også DSB et operativt ansvar. Dette ansvaret innebærer særlig å støtte opp mot samordning, forsterkninger og faglig rådgivning. Ansvaret for samordning under kriser ble blant annet svært aktuelt under koronapandemien og etter skredkatastrofen i Gjerdrum. Under sistnevnte krise støttet DSB opp om kommuneledelsen i Ask både med personell fra Sivilforsvaret, og med nødkommunikasjon. Sivilforsvaret bisto nødetatene og kommunen i de mest dramatiske timene og dagene, men ble værende også etter redningsaksjonen for å bistå kommunen i arbeidet med å få samfunnet i Gjerdrum videre til en tilnærmet normalsituasjon.

Tilsynsrolle

En viktig del av DSBs virke er tilsyn over de overnevnte ansvarsområdene. Samfunnssikkerhet og beredskap handler ikke bare om å ha ressurser og kompetanse når krisen inntreffer, men også om å forebygge at kriser i det hele tatt skjer. Her er tilsyn et av det viktigste forebyggende virkemidlene for å hindre ulykker og sikre at regelverket etterleves.

I lys av ansvarsområdene, har DSB tilsynsmyndighet for farlig stoff og farlig gods, brannsikkerhet, elsikkerhet, tilfluktsrom, kommunalberedskap og produkt- og forbrukertjenester. Dette innebærer at DSB utøver kontroller for å tilse at ulike virksomheter følger gjeldende lover og regler. Om det oppdages brudd på regelverket, vil DSB følge opp med ulike reaksjonsmidler.

Internasjonalt humanitært arbeid

Det mange ikke vet er at DSB også arbeider internasjonalt. Gjennom Sivilforsvaret har DSB vært delaktig i over 50 humanitære oppdrag siden 1999. Dette innebærer flere former for humanitær  bistand som styres og administreres av DSB.

Et av disse er «Norwegian Support Team», ofte kun omtalt som NST. Konseptet innebærer å levere komplette teltleirløsninger for hjelpearbeidere i felt, og siden 1999 har rundt 20 oppdrag blitt gjennomført. Oppdraget består av et mannskap på rundt 100 personer, en mindre øvingsleir og en komplett teltleir som kan huse 100 hjelpearbeidere. Det er vanlig at man minst gjennomfører innsats på tre til ni måneder. Dersom det ikke er behov for en helt teltleir, kan det også gis støtte av mindre dimensjoner. Innenfor rammene til NST og på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet er det også etablert konsepter for skipsevakuering.

«Norwegian UNDAC Support» (NUS), er små lag som hurtig kan gi støtte og bistand til FN og andre organisasjoner. Støtten innebærer IKT- og sambandstjenester, særlig i tidlige faser av en katastrofe. Lagene, som er på inntil to personer, består av IKT-eksperter med mobilt utstyr som er skreddsydd for ulike ulykkes- og krisescenarioer. Siden år 2000 har DSB gjennomført rundt 30 slike oppdrag.

Et annet nyere internasjonalt humanitært konsept er «Norwegian Emergency Medical Team» (NOR EMT). Dette ble etablert i samråd med Helsedirektoratet, og har vært operativt siden 2018. NOR EMT gir helsestøtte ved internasjonale katastrofer, og har en svært kort responstid. Laget, som normalt er på mellom 20-25 personer, vil kunne reise ut inne 24-48 timer. Laget som blir sendt består av sykepleiere, leger og støttepersonell med teknisk kompetanse.

Det humanitære konseptet leverer ulike tjenester. Det kan blant annet bistå med såkalt «triage», altså sortering av pasienter etter skadegrad. Dette er helt avgjørende for å kunne gi god helsehjelp i de tidlige fasene av en katastrofe. Videre vil laget kunne gjennomføre primærhelsetjenester, samt mer logistiske oppgaver som overføring og transportering av pasienter. Siden 2019 har NOR EMT blitt sendt ut tre ganger, til henholdsvis Samoa, Italia og Hellas.

Risikovurderinger

Siden 2011 har DSB gjort risikoanalyser av alvorlige hendelser og krisescenarioer som kan ramme det norske samfunnet. Disse blir presentert årlig, og går under navnet «Analyse av krisescenarioer» – ofte omtalt som AKS. Sammen med trussel- og risikovurderingene til Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet gir AKS et oversiktsbilde over de ulike truslene Norge til en hver tid står overfor.

DSBs risikovurdering er inndelt i ulike risikoområder. Med DSBs omfangsrike ansvarsområder utgjør dette i dag hele 16 ulike risikoområder. Til hvert av de 16 risikoområdene er det 1-3 analyser av spesifikke scenarioer. Dette kan for eksempel være sjansen for og potensielt skadeomfang ved en større bilulykke, terroranslag og naturkatastrofer. Analysene beskriver sannsynlige scenarioer, og gir en oversikt over hvordan ulike hendelser vil kunne ramme kritiske samfunnsfunksjoner. I tillegg gis det en vurdering av hvor stor fare det er for liv og helse.

Sikkerhetssituasjonen i Norge er kompleks, og påvirkes som kjent av internasjonale forhold. Dette har gjort at DSBs har måtte utarbeide nye scenarioer og analyser. Bare siden 2014 har åtte nye risikoer og tilhørende scenarioer blitt utarbeidet. Dette inkluderer blant annet skoleskytinger, matbåren smitte, varslet skred i Åknes og legemiddelmangel.

En viktig aktør for norsk sikkerhet

Med DSBs ansvarsområder er det liten tvil og at direktoratet spiller en svært viktig rolle for ivaretagelsen av norsk samfunnssikkerhet og beredskap. DSB må forholde seg til den raske digitale utviklingen, som skaper nye og mer komplekse usikkerheter. Samtidig vil fysiske katastrofer som naturkatastrofer, store ulykker og alvorlig kriminalitet fortsette å prege DSBs vurderinger og prioriteringer. Pandemien som traff oss i 2020 er et godt eksempel på hvorfor det er nødvendig med en ressurssterk aktør som kan operere internasjonalt, nasjonalt, regionalt- og lokalt.