Noen møter er ekstra betydningsfulle. For nøyaktig 80 år siden samlet «de tre store» seg til konferanse på Jalta. Der la man blant annet planene for delingen av Europa – og opprettelsen av FN.
Den 4. – 11. februar 1945, mens andre verdenskrig nærmet seg slutten, møttes tre av verdens mektigste ledere i byen Jalta på Krimhalvøya. Dette møtet, kjent som Jalta-konferansen, samlet USAs president Franklin D. Roosevelt, Storbritannias statsminister Winston Churchill og Sovjetunionens leder Josef Stalin. Nå, 80 år senere, er det verdt å reflektere over betydningen av denne konferansen og dens innvirkning på etterkrigstiden.
Bakgrunn og mål
Det begynte å bli klart at Den andre verdenskrig omsider gikk mot slutten. Jalta-konferansen hadde som hovedmål å diskutere og planlegge sluttfasen av krigen mot Tyskland og Japan, samt å legge grunnlaget for etterkrigstidens Europa. Mye nytt måtte på plass, og ikke minst måtte man finne gode mekanismer for å bevare freden. Den forrige mellomkrigstiden hadde kun vart i 22 år. Denne gangen håpet man på en mer varig fredsløsning.
Det var mange temaer å ta tak i. De tre allierte lederne ønsket å sikre en stabil og fredelig overgang etter krigens slutt, tross sine ulikheter. Håndteringen av Tyskland, krigserstatninger og en ny samarbeidsmekanisme mellom nasjonene var blant de viktigste sakene.
Freden i Europa var nærere forestående enn den var i Stillehavsregionen. Konferansen fastslo også at Sovjetunionen skulle gå med i krigen mot Japan etter Tysklands kapitulasjon. Fram til utbruddet av Andre verdenskrig hadde de to landene allerede vært i konflikt, gjennom den sovjetisk-japanske grensekrigen som varte fra 1932-39.
Konferansen endte opp med Jaltaerklæringen, som ble sendt ut den 12. februar 1945.
Delingen av Tyskland
Tyskland tapte som kjent Andre verdenskrig, og seierherrene ønsket å ta kontroll over territoriet inntil videre. Dermed delte man Tyskland i fire okkupasjonssoner, som skulle administreres av henholdsvis USA, Storbritannia, Sovjetunionen og Frankrike.
De allierte var også opptatt av å demilitarisere og denazifisere Tyskland. Dette innebar å fjerne nazistisk innflytelse fra alle aspekter av tysk samfunn og politikk, samt å sikre at Tyskland ikke igjen kunne bli en militær trussel for sine europeiske naboland og verdensfreden.
Delingen av Tyskland førte etter hvert til opprettelsen av to separate tyske stater: Vest-Tyskland (Forbundsrepublikken Tyskland) og Øst-Tyskland (Den tyske demokratiske republikk) noen år senere, i 1949.
Mer enn noe ble kanskje delingen av Tyskland et symbol på den kalde krigen, med «jernteppet» som senket seg gjennom Europa, og skilte øst fra vest. Tross at Sovjetunionen og de vestlige landene hadde kjempet på samme side under krigen, skulle skillelinjene bli stadig skarpere etter Jalta-konferansen. Også hovedstaden Berlin ble delt inn i okkupasjonssoner, og under hele den kalde krigen som fulgte ble byen et særdeles synlig bilde på konfliktlinjene.
Polen og Øst-Europa
Jalta-konferansen resulterte også i betydelige endringer for Polen. Landets grenser ble flyttet vestover, og det ble bestemt at Polen skulle få territorium fra Tyskland som kompensasjon.
Videre ble det lovet frie og demokratiske valg i Polen og andre befridde land i Øst-Europa. Dette løftet ble imidlertid ikke fullt ut oppfylt, og mange av de øst-europeiske landene endte opp som totalitære regimer under sovjetisk kontroll
Opprettelsen av FN
En positiv konsekvens av Jalta-konferansen var opprettelsen av De forente nasjoner (FN). Statslederne ble på konferansen enige om å etablere en internasjonal organisasjon for å fremme fred og samarbeid mellom nasjoner. Dette ble spiren til FN, som skulle erstatte Folkeforbundet og fungere som en global organisasjon for å fremme fred og samarbeid mellom nasjoner.
FN-charteret ble undertegnet av 50 stater den 26. juni i 1945, og organisasjonen ble offisielt stiftet den 24. oktober samme år. FN har siden det spilt en viktig rolle i internasjonalt diplomati og konfliktløsning, tross en del utfordringer i nyere tid.
Seierherrene sørget også for at USA, Sovjetunionen, Frankrike, Storbritannia og Kina alle fikk fast plass og vetorett i Sikkerhetsrådet. Slik skulle man sikre at den nye organisasjonen ikke overkjørte stormaktene gjennom flertallsavgjørelser.
Arven etter Jalta
Tross for mange gode beslutninger for å fremme fred og stabilitet, førte forhandlingene også til delingen av Europa i øst og vest. På den måten la konferansen også grunnlaget for den kalde krigen, med de økte spenningene mellom Sovjetunionen og de vestlige allierte som ble stadig sterkere etter konferansen
80 år senere er det viktig å minnes Jalta-konferansen og dens betydning for verdenshistorien. Det er komplekse utfordringer som oppstår når stormakter møtes for å forme fremtiden. Allikevel er samarbeid og dialog nødvendig for å sikre en fredelig verden. De mange organisasjoner og avtaleverk som er bygget opp etter Andre verdenskrig er grunnlaget for det som vi gjerne kaller en regelstyrt verdensorden. Uten dette rammeverket, vil verdenssamfunnet være langt mer uforutsigbart – særlig for små stater.