Fredag 17. til søndag 19. februar gikk den årlige sikkerhetskonferansen i München av stabelen. Denne gangen med Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina som dystert bakteppe og sentralt tema.
Konferansen, på tysk Münchner Sicherheitskonferenz, ble arrangert for 59. gang siden starten i 1963. Her samles statsledere, internasjonale ledere, diplomater, offiserer, sikkerhetseksperter og offentlige personer fra hele verden for å diskutere europeiske og globale sikkerhetsutfordringer. Ett år etter Russlands angrepskrig mot Ukraina står krigen og dens konsekvenser for Europa og verden øverst på dagsorden. Programmet under den tre dager lange konferansen omhandlet imidlertid et langt bredere saksfelt. Konferansen er en mulighet til å utveksle synspunkter og søke svar på en rekke viktige sikkerhetspolitiske temaer.
Et bredt spekter av temaer
Temaene inkluderte blant annet menneskerettigheter, energisikkerhet, matsikkerhet, vannsikkerhet, geopolitikk og det grønne skiftet, hybride trusler og global handel. I tillegg ble en rekke sikkerhetspolitiske temaer knyttet til spesifikke land som for eksempel Afghanistan, Jemen, Libya, Iran og Irak belyst og diskutert. Sikkerhetspolitikk i Nordområdene, energisikkerhet og global matsikkerhet var blant temaene som var særlig viktige for Norge under konferansen.
Norsk deltakelse
Fra norsk side deltok statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Anniken Huitfeldt, forsvarsminister Bjørn Arild Gram, klima- og miljøminister Espen Barth Eide og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim. Både Støre og Huitfeldt deltok i hver sin sesjon om henholdsvis å styrke samfunnets motstandsdyktighet i Europa og sesjonen om Israel, Palestina og Midtøsten. I tillegg til det offisielle programmet gir konferansen muligheter for nyttige samtaler med partnerland om viktige temaer. Støre hadde blant annet samtaler med EU-kommisjonens leder Ursula van der Leyen, Storbritannias statsminister Rishi Sunak, Tysklands kansler Olof Scholz og Finlands president Sauli Niinistö.
Stoltenberg: Tre viktige lærdommer
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sa i sitt innlegg at vi alle er sjokkert over det brutale angrepet på Ukraina, men at vi ikke bør være overrasket. Det er en del av et mønster vi har sett de seneste årene. Ifølge Stoltenberg er det tre viktige lærdommer fra krigen. For det første må vi fortsette å støtte Ukraina. Putin planlegger ikke for fred, men for mer krig. Det er vår moralske plikt og i vår egen sikkerhetspolitiske interesse å hindre at Putin vinner. Skulle Putin vinne frem med sin angrepskrig vil det kunne oppmuntre andre autoritære ledere til å bruke militærmakt. Det vil gjøre verden farligere og oss mer sårbare.
For det andre har vi lært at vi må styrke vår evne til avskrekking og vårt kollektive forsvar, sa Stoltenberg. Beijing følger nøye med på det som skjer i Ukraina. Er vi ikke i stand til å avskrekke vil det som skjer i Europa i dag kunne skje i Asia i morgen. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan vårt forsvar ikke være valgfritt, det er en nødvendighet. Mer penger til forsvar vil bety mindre penger til andre viktige oppgaver, men ikke noe er mer viktig enn vår sikkerhet, understreket generalsekretæren.
Den tredje lærdommen er at vi må styrke hele samfunnets robusthet og motstandsevne. Forsvaret er nødvendig for å beskytte vår sikkerhet, men ikke tilstrekkelig. Vi må sikre cyberdomenet, forsyningskjedene og vår infrastruktur. Å gjøre oss avhengig av russisk gass viste seg å være et feilgrep. Den samme feilen må unngås med Kina eller andre autoritære land. Vi må unngå at viktig teknologi og råvarer setter oss i en sårbar situasjon. Vi skal fortsette å handle med Kina, men økonomiske interesser kan ikke gå på bekostning av våre sikkerhetsinteresser.
USA vil støtte Ukraina så lenge som nødvendig
USAs visepresident Kamala Harris la i sitt innlegg vekt på at Vesten og NATO har stått sammen og er mer sammensveiset enn noen gang. Russland er svekket. USA vil fortsette å vise lederskap og støtte Ukraina så lenge det er nødvendig. Men viktigst av alt, det ukrainske folks motstandskraft består, sa Harris. Hun la vekt på at støtten til Ukraina både er av moralsk og strategisk viktighet.
Russlands angrep på Ukraina er et angrep på våre felles verdier og på menneskeheten. De forferdelige angrepene på sivile, bortføringer, voldtekter og regelrette drap levner ingen tvil: Det Russland har gjort er forbrytelser mot menneskeheten. Til alle som har stått bak disse forbrytelsen sa Harris at de vil bli holdt ansvarlige for sine handlinger.
Skulle Putin lykkes med sitt angrep på Ukraina vil også andre autoritære stater kunne inspirert og fristet til å omgjøre grenser ved bruk av militærmakt. Det er vår alles interesse at vi er i stand til å opprettholde en internasjonal, regelbasert orden og prinsippene i FN-pakten.
Zelenskyj takket for støtten
Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, deltok på konferansen via videolenke. I sin tale sammenliknet Zelenskyj Ukrainas krig mot Russland med Davids kamp mot Goliat og sa at Ukraina trenger Davids slynge. Han takket alle bidragsytende land for den militære hjelpen og moralske støtten Ukraina har fått. Presidenten var tydelig i sitt budskap om at det ikke er noe alternativ til Ukrainsk seier. Goliat må tape! Ukrainas kamp for et fritt land er også kampen for et fritt Europa og en fri verden, sa Zelenskyj.
I forbindelse med konferansen utarbeides det hvert år en rapport, The Munich Security Report. Den kan du lese her.