Sivilforsvaret
er en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og redningsetatene ved større ulykker og hendelser. Etaten er tillagt viktige oppgaver med å ivareta befolkningens behov i tilfelle krig. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) har den sentrale ledelse av Sivilforsvaret, som dermed er direkte underlagt direktoratet.
Tidligere var Sivilforsvarets viktigste oppgave å beskytte sivilbefolkningen mot krigsfarer. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er aktivitetene imidlertid særlig rettet inn mot større branner, flom, ras, oljeutslipp og søk etter savnende personer. Sivilforsvaret driver opplæringsvirksomhet innen redningstjeneste og sivil beredskap, måler radioaktivt nedfall, forvalter regelverk for tilfluktsrom og har ansvar for varsling av befolkningen ved overhengende fare både i fred og krig. Etaten er ressursleverandør til internasjonale, humanitære operasjoner.
Sivilforsvaret er inndelt i tjue distrikter som dekker hele landet. Med hjemmel i Lov om kommunal beredskapsplikt kan kvinner og menn mellom 18 og 55 år som oppholder seg i riket pålegges tjenesteplikt i Sivilforsvaret. I krigsreserven (egenbeskyttelse) kan også personer over 55 år pålegges tjenesteplikt for spesielle oppgaver.
Sivilforsvarets oppsetninger er inndelt i fredsinnsatsgrupper (FIG) med ulik responstid. Fredsinnsatsgruppene kan rykke ut på kort varsel, og de har opplæring i brannslokking, redning, sanitet, omsorg, orden og samband. Renseenhetene dekontaminerer (vasker) forurensede personer på skadested. Radiac-målepatruljene måler radioaktiv stråling.
DSB og Sivilforsvaret har i samarbeid med Utenriksdepartementet stående beredskap for humanitær innsats i andre land. I løpet av 24 timer kan Norwegian Support Team rykke ut med team som setter opp og drifter en eller to teltleire som base for feltarbeidere, som er ute i oppdrag. I tillegg kommer Norwegian UNDAC (United Nations Disaster Assessment and Coordination) Support, som består av spesialister, primært IKT-folk, som reiser ut på oppdrag enkeltvis.