«Axis of Resistance», eller «Motstandsaksen», er en betegnelse på Irans nettverk av væpnede grupper over store deler av Midtøsten. Hvem er disse gruppene og hva slags funksjon fyller de for Iran?
«Motstandsaksen» består av flere grupper spredt utover Midtøsten. De mest kjente gruppene er Hizbollah i Libanon, Houthiene i Jemen, Hamas i Gaza, og Den islamske motstandsbevegelsen i Irak. Den siste er en paraplyorganisasjon som består av flere Iran-støttede militsgrupper. Da Bashar al-Assad var president i Syria var landet en del av alliansen, og mottok mye støtte fra Iran under den syriske borgerkrigen og de to landene har vært nære allierte siden den iranske revolusjonen i 1979. Etter at Assad ble kastet er ikke Syria lenger en del av «Motstandsaksen».
«Motstandsaksen» er ikke en formell allianse, men Iran, og de ulike gruppene samarbeider politisk og militært. Det de har til felles er et mål om å bekjempe Israel og USAs innflytelse i Midtøsten. I tillegg er gruppene et ledd i Irans mål om å være den dominerende makten i Midtøsten og dermed en del av rivaliseringen mellom Iran og Saudi-Arabia.
Uro som grobunn
Iran har bygget opp dette nettverket siden 1979. I starten var oppbyggingen en blandet suksess, men med påfølgende uro i Syria, Irak, Jemen, og etter hvert blant palestinerne på Gaza og Vestbredden, åpnet det seg flere muligheter til å bygge opp nye grupper. De fleste gruppene har oppstått på eget initiativ, som en respons på utviklingen i de enkelte landene, og først etter hvert inngått et samarbeid med Iran.
Hezbollah er det største og mest kapable medlemmet av alliansen og for så vidt den med tettest bånd til Iran. Forholdet mellom Iran og Hamas har til tider vært utfordrende, men Iran har gitt gruppen både penger og våpen. Houthi-bevegelsen og Iran deler for det meste et felles hat mot Saudi-Arabia, og Iran støtter houthiene i sin kamp mot Jemens myndigheter, som på sin side er støttet av Saudi-Arabia.
Den islamske motstandsbevegelsen i Irak gir Iran muligheten til å projisere makt i Irak og dermed øve større innflytelse på irakisk politikk. Irak og Iran utkjempet en brutal krig på 80-tallet og Iran ser derfor på det som positivt om Irak enten forblir svakt eller styrt av Teheran.
Gaza-krigen
Da Hamas angrep Israel den 7. oktober 2023 tok det kort tid før Hezbollah og Houthiene uttrykte støtte til Hamas og palestinerne. Hezbollah har utført flere rakettangrep mot israelske grenseposter som har drept flere israelske soldater. Israel har svart med å angripe Hezbollah mål i Libanon og skal ha drept flere høytstående kommandører.
Houthiene viste sin støtte ved å angripe sivil skipsfart i Rødehavet med missiler og droner. De fleste av disse angrepene ble avverget av USA og Israels luftforsvar. USA svarte på disse angrepene ved å starte en operasjon for å beskytte skipsfarten kalt Prosperity Guardian. Norge og flere NATO land deltar i denne operasjonen. Samtidig har USA og Storbritannia hatt en separat operasjon hvor de har bombet Houthi-mål i Jemen. Formålet har vært å ødelegge houthienes lager og utstyr av missiler og droner.
USA/Israel-Iran krigen
Selv før den den pågående krigen mellom USA/Israel og Iran var «Motstandsaksen» kraftig svekket. Israel tok ut mesteparten av Hizbollahs lederskap i personsøker angrepet og svekket dem ytterligere da Israel gikk inn i Sør-Libanon. Hamas er selvfølgelig svært svekket etter over to år med krig med Israel. Syria er ikke lenger en del av alliansen. Under 12-dagerskrigen i juni 2025 ble Iran påført store tap av USA og Israel.
De væpnede gruppene i «Motstandsaksen» har derfor lite å stille opp med for å hjelpe Iran i den pågående krigen, selv om Hizbollah har angrepet Israel de siste dagene. Iran står derfor ganske alene.
«Motstandsaksens» fremtid ser svært skjør ut. Om den vil overleve eller bryte sammen vil i stor grad avhenge av utfallet av krigen mellom USA/Israel og Iran.