Storstilt import av russisk gass svekker energisikkerheten i EU. Strategien RePowerEU skal gjøre Europa uavhengig av russisk olje og gass innen 2030.
Invasjonen av Ukraina skapte kaos i energimarkedene i verden. Dette kaoset gjorde det tydelig hvor sårbar energisikkerheten i Europa er. Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Latvia, Polen, Romania og Slovakia mottar mellom 75 og 100 prosent av sin naturgass fra Russland. Seks av disse landene mottar også rundt 50 prosent av oljeimporten fra Russland. Også Tyskland er avhengig av russisk gass. 55 prosent av gassen de kjøper kommer fra Russland. Etter invasjonen av Ukraina svarte europeiske land med samlede sanksjoner mot Russland. Som motsvar kuttet Russland gassleveransen til Polen og Bulgaria.
Russlands posisjon som en dominerende leverandør av gass til Europa blir derfor sett på som en sårbarhet. Gass er en sentral energikilde i industri og til oppvarming av bygninger. Kutt i tilførselen kan derfor skape alvorlige konsekvenser. Å kvitte seg med denne sårbarheten vil styrke energisikkerheten i Europa. Dette innebærer å gå over til energikilder og leverandører som sikrer en stabil tilførsel av energi. Målet er å forhindre stans i produksjon, samt sikre stabil oppvarming av bygninger på vinteren.
Tiltak for å styrke energisikkerheten
Europakommisjonen, som har skrevet strategien, ønsker å oppnå dette gjennom tre virkemidler:
- Å spare energi
- Diversifisere energiimporten
- Erstatte fossile energikilder med fornybare kilder
Det første virkemiddelet omtales som den raskeste og billigste måten å styrke energisikkerheten i Europa på. I land som Tyskland brukes store deler av gassen til oppvarming av private hjem. Ved å redusere innetemperaturen med én grad kan forbruket av russisk gass reduseres med rundt 15 prosent.
Det andre virkemiddelet handler om å importere olje og gass fra flere aktører; en såkalt diversifisering av gassimporten. Importen av russisk gass skal reduseres med to-tredjedeler innen utgangen av 2022. Fornybare kilder kan ikke erstatte energibehovet som dette skaper på så kort tid. Derfor må EU lene seg på andre leverandører for å nå målet. Grunnen til at andre aktører må dekke behovet er at lagrene for gass skal fylles opp før vinteren. Disse lagrene skal kunne dekke behovet av gass i noen måneder dersom det ikke er tilgang på gass. Dette er viktig for å sikre oppvarming av hjem i flere europeiske land. Å fylle opp lagrene er derfor et svært viktig mål for å oppnå kortsiktig energisikkerhet.
Det tredje vitkemiddelet handler om å sette opp farten på omstillingen mot fornybar energi. Dette har lenge vært en målsetning for å kutte utslippene av klimagasser. Nå skrus ambisjonsnivået opp. I RePowerEU skisserer Kommisjonen at fornybare kilder skal utgjøre 45 prosent av all forbruk av energi innen 2030. Opprinnelig var det planlagt at fornybare kilder skulle utgjøre 40 prosent i 2030. Det sentrale virkemiddelet her er å sette ned tiden det tar å få nye prosjekter for fornybar energi godkjent. I dag kan det ta flere år å få utbygging av solcelle- eller vindmølleparker godkjent. Kommisjonen ønsker å få denne tiden ned til rund ett år.
Stanse indirekte finansiering av krigføringen
I tillegg til å styrke energisikkerheten i Europa, er også bakteppet for strategiet et ønske om å stanse en indirekte finansiering av krigføringen i Ukraina. I 2021 utgjorde inntekter fra olje og gass 45 prosent av det russiske nasjonalbudsjettet, som er alle utgiftene staten har i løpet av et år. Etter invasjonen av Ukraina gikk prisen på olje og gass i været. Siden Russland er en sentral eksportør av olje og gass, ble det fryktet at sanksjonene mot landet skulle skape en mangel på disse energikildene. Derfor gikk prisen kraftig opp. Som en direkte konsekvens gikk også den russiske stats inntekter kraftig opp. Det er antatt at inntektene fra salg av olje og gass vil øke med 36 prosent i året, sammenlignet med 2021.
Et sentralt virkemiddel for å hindre russisk fremgang i krigen i Ukraina er derfor å kutte importen av russisk olje og gass. Stans i importen av russisk olje blir dekket av sanksjonsregimet som ble innført i ukene etter invasjonen. Å stanse importen av gass er ikke like enkelt. Den dominerende posisjonen Russland har hatt som eksportør av gass til Europa krever en mer gradvis omstilling. Kommisjonen ønsker å skape rammeverket for denne omstillingen gjennom RePowerEU.