Den egyptiske offiseren Abdel Fattah al-Sisi, er i gang med sin tredje periode som Egypts president. Veien dit har bestått av militærkupp, beskyldninger om maktmisbruk og arrestasjoner av politiske motstandere.
Det egyptiske presidentvalget i slutten av 2023 endte med at Sisi vant med 89,5 prosent av stemmene. Til tross for at han konkurrerte mot tre andre motkandidater, har mange anklaget ham for arrestasjon og forfølgelse av motstandernes støttespillere. Mange egyptere skal ha stilt seg likegyldige til det politiske valget, ettersom de anså det som avgjort allerede før folkeavstemningen ble gjennomført.
Militærbakgrunn
Abdel Fattah al-Sisi har en omfattende militærkarriere i det egyptiske forsvaret. Han har utdannet seg i hæren, med høyere utdanning fra både egyptiske, britiske og amerikanske stabsskoler. I 1977 ble han offiser, etter å ha gjennomført Egypts militærakademi.
Siden den gang har Sisi hatt en rekke høytstående stillinger i det egyptiske forsvaret. Han har tidligere vært øverstkommanderende for Egypts nordlige militærsone og sjef for den militære etterretningen. I 2012 ble han utnevnt til landets forsvarssjef.
Veien til politisk makt
Etter opprøret mot det den sittende presidenten under den arabiske våren i 2011, fikk Sisi økt politisk innflytelse. Den egyptiske regjeringen ble erstattet av det øverste militære rådet, SCAF, hvor Sisi ble tatt inn som medlem.
Den nyvalgte presidenten (Mohamed Morsi) i 2012, utnevnte Sisi til både forsvarssjef og forsvarsminister. Senere ble han visepresident. Til tross for at Sisi hadde fått en viktig rolle i Morsis regjering, var han likevel sentral i militærkuppet som avsatte presidenten i 2013.
Formelt ble lederen for landets øverste domstol utpekt til president. Likevel var det i realiteten Abdel Fattah al-Sisi, som fortsatt var forsvarsminister, som var den reelle lederen. I 2014 stilte Sisi som kandidat til presidentvalget og vant med 96,6 prosent oppslutning.
Grep for å holde på makten
Sisi har gått langt for å beholde og styrke sin politiske innflytelse i løpet av sin tid ved makten. Som president endret han i 2019 grunnloven, slik at en presidentperiode ble forlenget fra fire til seks år. I tillegg fikk han gjennom endringer, som tillot en president å sitte i tre perioder, i stedet for to. Dette har gjort det mulig for Sisi å nå ta fatt på seks nye år som Egypts president.
Gjennom grunnlovsendringene fikk også Sisi økt kontroll over domstolene og parlamentet. Disse endringene ble godkjent gjennom en folkeavstemning, men hvor kritiske røster ikke slapp til. Sisis politiske motstandere hevdet den gang at grunnlovsendringene slukket alt håp om Egypt som en demokratisk og moderne stat.
I tillegg anklages myndighetene for alvorlige menneskerettighetsbrudd. I en rapport viser Human right watch til at fredelige politiske aktivister og menneskerettighetsaktivister undertrykkes av Sisis styre gjennom rettsforfølgelse, tortur og bortføringer. Selv har myndighetene forsøkt å gi et inntrykk av at landet gjør fremskritt innenfor menneskerettighetsfeltet, noe som sterkt tilbakevises i den nevnte rapporten.
Utfordringer
Til tross for et angivelig brakvalg for president Sisi, er det allerede flere ting som tyder på at den kommende presidentperioden kommer til å by på flere utfordringer. Presidenten må navigere i både et økonomisk og sikkerhetspolitisk utfordrende terreng.
Sisi har tidligere presentert seg selv som en garantist for stabilitet i en urolig region. Med store sikkerhetspolitiske spenninger i nærområdet kan det bli enda vanskeligere i tiden fremover. Med både Gaza-krigen tett på, og en ny krig i nabolandet Sudan kan man argumentere for at det sikkerhetspolitiske klimaet i Egypts nærområde ble forverret i løpet av 2023.
Økonomisk preges landet av svak valuta, økende inflasjon, lave investeringer og skyhøy utenlandsgjeld. Med krigen i Gaza, har også den viktige turistnæringen møtt på utfordringer, med færre som velger å feriere i landet på grunn av de regionale urolighetene. Eksperter på egyptisk økonomi omtaler den økonomiske krisen i landet som den mest alvorlige siden statskuppet i 2011.
Med en historie bestående av militærkupp, maktmisbruk og arrestasjoner av politiske motstandere tyder lite på at Sisi gjennom sin tredje presidentperiode kommer til å lede landet nærmere et demokratisk styresett.
Grepene han så langt har tatt for å kunne bli sittende ved makten, tilsier at det ikke er en selvfølge at presidenten kommer til å gå av etter denne perioden, til tross for at grunnloven slik den er i dag krever det. Hvordan han i tilfelle kommer til å posisjonere seg for å bli gjenvalgt i 2029, vil de kommende årene vise. Det som likevel er sikkert er at landet har en lang vei å gå, dersom det skal kunne etablere seg som et demokrati, slik demonstrantene i 2011 kjempet for.