Sosiale medier som mobiliseringsplattform under Den arabiske våren

Sosiale medier har blitt tildelt mye av æren for gjennomføringen av protestene under Den arabiske våren. Hvordan bidrar sosiale medier som en plattform for mobilisering?  

Sosiale medier består først og fremst av ulike plattformer for interaktiv samhandling, kommunikasjon og deling av innhold. Siden sosiale medier oppstod tidlig på 2000-tallet har bruken av, og populariteten til, sosiale medier økt betraktelig.

Selv om mange bruker sosiale medier for underholdningens skyld eller som en alternativ nyhetskilde, har sosiale medier også andre bruksområder. Sosiale medier-plattformer som Facebook og Twitter blir også benyttet til mobilisering. Dette kan være mobiliseringen av blant annet protester, demonstrasjoner, underskriftskampanjer og lignende.

I mars 2020 ble arrangementet «Evakuer barnefamilier fra Moria nå!» opprettet på Facebook. På svært kort tid ønsket flere tusener av mennesker å delta på demonstrasjonen foran Stortinget den 1. april 2020. Som følge av korona-pandemien ble riktignok ikke demonstrasjonen gjennomført slik det var tenkt, men det ble allikevel gjennomført en online-demonstrasjon.

Dette illustrerer de mulighetene sosiale medier gir for mobilisering. Den arabiske våren er et eksempel som stadig blir trukket frem når det snakkes om mulighetene som har oppstått som følge av sosiale medier.

Bruken av sosiale medier i Egypt

Demonstranter holder en plakat der det står Facebbok og #jan25
Hashtaggen #jan25 ble viktig under demonstrasjonene i Egypt i 2011. Foto: Essam Sharaf/Wikimedia Commons (CC BY-SA 3.0).

Sosiale medier har blitt tildelt mye av æren for opprørene og demonstrasjonene som fant sted under Den arabiske våren i 2011, deriblant opprørene i Egypt. Twitter og Facebook er eksempler på sosiale medier som ble hyppig brukt av de egyptiske opprørerne for å mobilisere protester og demonstrasjoner.

Twitter ble blant annet brukt til å informere opprørere om lokasjon og tidspunkt for demonstrasjonene. Eksempelvis ble hashtaggen «jan25», hvilket refererer til startdatoen for revolusjonen i Egypt i 2011, benyttet for å mobilisere folk til å delta på demonstrasjoner på Tahrir Square i Egypts hovedstad Kairo. Denne hashtaggen holdt ogsåomverdenen oppdatert på hva som foregikk i Egypt.

Tunisia

  • Landet der Den arabiske våren startet
  • Mer enn 80 % av Facebook-bruken under opprørene var knyttet til informasjonsdeling eller organisering av protester og opprør

Facebook-gruppen «We are all Khaled Said» er et annet eksempel på hvordan de egyptiske opprørerne brukte sosiale medier. Khaled Said var en ung egyptisk mann som ble utsatt for brutal vold av det egyptiske sikkerhetspolitiet som ledet til hans død.

Facebook-gruppen ble opprettet i 2010. Grunnleggeren ønsket å kaste lys over politiets brutale atferd. I tiden frem mot opprørene under Den arabiske våren vokste gruppen betraktelig. Gruppen bidro til å gjøre folk oppmerksomme på hva som foregikk i Egypt. Den fungerte også som en plattform for samordning og mobilisering til deltakelse i demonstrasjoner og protester.

Svekket makten til de autoritære regimene

I Syria var sosiale medier helt sentralt for organiseringen og informasjonsdelingen under Den arabiske våren. Sammenligner man protestene i Syria i 2011 med protestene som ledet frem til Hama-massakren i 1982 er det mye som er tilsynelatende likt, deriblant regimets respons på protestene.

I 1982 så man at regimet lyktes i å slå ned på protestene med bruk av svært brutale metoder. Til tross for denne voldelige responsen, tiltrakk ikke dette seg noen nevneverdig oppmerksomhet fra omverdenen, snarere det motsatte.

Da Den arabiske våren blomstret for alvor i Syria i 2011 forsøkte regimet også å slå hardt ned på protestene slik som i 1982. Denne gangen hadde det nærmest motsatt effekt. Protestene vedvarte i tillegg til at de vokste i antall og omfang. En viktig årsak til dette var at de fikk oppmerksomhet i sosiale medier. Sosiale medier bidro ikke bare til at den syriske befolkningen ble oppmerksom på hva som foregikk, men internasjonale medier.

I autoritære regimer har borgerne tradisjonelt blitt utsatt for undertrykkelse og mangel på tilgang til informasjon. Ettersom mediene har vært bundet av strenge restriksjoner for hva de får publisere har det også vært mangel på tradisjonelle og frie medier. Dette har medført at heller ikke omverdenen har vært fullstendig klar over situasjonen i de autoritære regimene.

Fremveksten av sosiale medier gjort kommunikasjon og informasjonsdeling lett tilgjengelig. Dette har bidratt til å svekke de autoritære regimenes kontroll. I 1982 eksisterte ikke sosiale medier. Det gjorde det mulig for det autoritære syriske regimet å slå ned på opprør og protester uten å tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet. Dette er derimot svært vanskelig i dag.

Arven fra Den arabiske våren

Sosiale medier har blitt tilskrevet mye av æren for mobilisering av demonstrasjoner under Den arabiske våren. Det er med god grunn. Muligheten til å kommunisere med omverdenen har gjort det vanskeligere for autoritære regimer å bruke brutale metoder for å slå ned på protester uten at dette blir fanget opp.

Hama-massakren i 1982 ville trolig ikke ha funnet sted i dag uten at dette hadde blitt bragt frem på den internasjonale arenaen. I tillegg så man hvilke muligheter sosiale medier gir for koordinering og samordning av store folkebevegelser under Den arabiske våren.

Dette har blant annet inspirert befolkningen i Algerie. Algerie ble ikke påvirket av Den arabiske våren i like stor grad som andre land i Midtøsten. I etterkant har det imidlertid vært lignende tendenser. Da deler av befolkningen gjorde opprør og protesterte mot regimet i 2019 benyttet de seg av sosiale medier for å informere og mobilisere.

Nå skal det sies at sosiale medier trolig ikke var det utslagsgivende for mobiliseringens suksess under Den arabiske våren. Det egyptiske regimet forsøkte å kutte all internett-tilgang i håp om at dette ville stanse protestene. Demonstrasjonene fortsatte likevel. Dette tyder derfor på at sosiale medier ikke var essensielt for protestene, men heller et viktig verktøy.

Det er heller ikke slik at sosiale medier alltid brukes til å mobilisere demonstrasjoner og protester for gode formål. I kjølvannet av Den arabiske våren fikk terrorgruppen Den islamske stat fotfeste flere steder i Midtøsten-regionen.

En av terrorgruppens fremste strategier for propagandaspredning og rekruttering var bruk av sosiale medier. I takt med digitalisering og fremvekst av sosiale medier har også mengden av falske nyheter og spredning av falsk informasjon økt betraktelig.

Ved riktig bruk er det tydelig at sosiale medier har flere positive funksjoner. Dette ble tydeliggjort under Den arabiske våren. Autoritære regimer ble svekket, noen også veltet, som følge av folkebevegelsene som ble mobilisert gjennom sosiale medier.

Man kan derfor anta at sosiale medier med tiden trolig vil spille en viktig rolle i demokratiseringsprosesser verden over. Flere autoritære regimer, slik som Iran og Kina, har valgt å legge strenge restriksjoner på bruk av flere sosiale medier. Dette demonstrerer hvor viktig disse kommunikasjonsplattformene har blitt for demokratibevegelser.

Meld deg på nyhetsbrev

Vil du få med deg siste nytt fra oss? Meld deg på vårt nyhetsbrev.