Når Joe Biden valgte å trekke sitt kandidatur har ikke spenningen innenfor høstens valg i USA blitt noe mindre. Vil Kamala Harris være den som utfordrer Donald Trump i kampen om å bli USAs neste president?
Visepresident Kamela Harris er i allefall den som USAs president Joe Biden uttrykte sin støtte til, da han den 21. juli valgte å trekke sitt eget kandidatur til gjenvalg. I de påfølgende dagene har støtten til Harris økt, og det er per nå lite som tyder på at noen andre vil kunne utfordre henne i rollen som Demokratenes presidentkandidat.
Veien mot valget
Det at en presidentkandidat – og endog sittende president – har trukket seg så sent i løpet er noe helt unikt. Det demokratiske partiet har sagt at de vil utpeke sin nye presidentkandidat innen 7. august. I utgangspunktet var det en rekke sentrale politikere som ble betraktet som aktuelle, blant dem flere sittende guvernører. Mange av de potensielle konkurrentene, som Gavin Newsom og Pete Buttigieg, har allerede nå uttrykt sin støtte til Kamala Harris.
For å formelt kunne bli det Demokratiske partiets presidentkandidat må Kamala Harris ha støtte fra minst 1976 delegater (av 3949 stemmeberettigede) på partikonvensjonen. Tirsdag morgen (23.juli) meddelte hun på X at hun nå hadde samlet tilstrekkelig støtte. Det formelle valget finner imidlertid først sted på Demokratenes partikonvensjon om en knapp måned. Der skal også visepresident-kandidaten velges.
Partikonvensjonene og kandidatene
Demokratenes partikonvensjon (Democratic National Convention) vil finne sted i Chicago den 19. – 22. august. Tradisjonen tro avholdes den etter den Republikanske partikonvensjonen (Republican National Convention), som fant sted den 15. – 18. juli i Milwaukee.
På republikansk side ble ikke overraskende tidligere president Donald Trump innstilt som partiets presidentkandidat. Han bør være kjent for de fleste, men er altså 78 år, tidligere president (2017-2021), og forretningsmann. Som «running mate», altså visepresident-kandidat, falt valget på J. D. Vance, som er junior senator fra Ohio. Vance er 40 år, advokat, og har tidligere tjenestegjort i US Marines. Han har markert seg som en sterk Trump-supporter, og anses å være i den ytterste høyre-fløyen i det republikanske partiet.
På demokratenes side vil altså Kamela Harris med stor sannsynlighet bli presidentkandidat. Harris er 60 år, og vil eventuelt bli USAs første kvinnelige president dersom hun vinner valget i november. Hun er også multi-etnisk med indisk mor og jamaicansk far, og har en jødisk ektemann. De siste fire årene (2021 – ) har hun vært visepresident under Biden, og før det var hun senator fra California (2017-2021). Hun har også en lang juridisk karriere, og har blant annet vært riksadvokat for delstaten California.
Det knytter seg imidlertid stor spenning til hvem Harris vil velge som sin visepresident. Formelt er det partikonvensjonen som avgjør dette, men en presidentkandidat har relativt stor handlefrihet når det kommer til valget av sin makker. Det kan være ulike strategier som vektlegges, og ofte ønsker man å velge en person som står sterkere hos andre velgergrupper enn det presidentkandidaten selv gjør. Det kan oppnås ved å ha ulik demografisk eller politisk profil på de to kandidatene. Men samtidig er det selvfølgelig viktig at de to også kan jobbe sammen som et godt team. Foreløpig spekuleres det i en rekke ulike kandidater, men valget vil altså etter all sannsynlighet bli offentliggjort innen 7. august.
Valg i november
Når kandidatene for begge partier formelt er valgt av partikonvensjonene drar valgkampen i gang for alvor. Høsten vi bli preget av en rekke debatter, politiske utspill, og sannsynligvis også svertekampanjer mot motstanderne.
Og det er ikke bare de amerikanske velgerne som vil følge kandidatene med argusøyne. USA har stor innflytelse også på verdensbasis, og amerikansk politikk vil ha store ringvirkninger på oss alle. Forholdet til NATO, støtten til Ukraina og handelspolitikk er bare noen av sakene.
Den 5. november 2024 får vi svaret – vil USAs 47. president hete Kamala Harris eller Donald Trump?