NATO-medlemskapet lar vente på seg, men fra nyttår og i 6 måneder framover er det vårt naboland Sveriges tur til å inneha formannskapet i EU. Hva innebærer egentlig det, og hvilke prioriteringer vil den svenske regjeringen ha for perioden?
Blant EUs 27 medlemsland går formannskapet i unionen på rundgang. To ganger i året, den 1. januar og den 1. juli skifter man ledernasjon. Og nå er det for tredje gang igjen Sveriges tur. Det betyr at Sverige vil lede møtene i Rådet det kommende halvåret. Rådet er på mange måter er EUs viktigste beslutningsorgan, og rundt 150 EU-møter vil bli holdt i Sverige de kommende månedene.
Det er en krevende periode for Europa, noe som selvsagt gjenspeiles i programmet som legges for perioden. Russlands krig mot Ukraina truer den europeiske sikkerheten på mange måter. I tillegg til den rent sikkerhetspolitiske trusselen, følger også konsekvenser for den globale matforsynings- og energisikkerheten, samt en stor økning i mennesker på flukt i Europa. Sikkerhet, konkurransekraft, grønn omstilling, så vel som demokrati og rettsstatsprinsipper er derfor fremhevet i det svenske formannskapsprogrammet.
Formannskapsprogram
Siden hver formannskapsperiode kun er på 6 måneder, samarbeides det tett mellom foregående, nåværende og påtroppende formannskapsland. Disse kalles gjerne for «formannskapstrioen». I første halvår 2023 består trioen av Frankrike, Sverige og Tsjekkia.
Som formann er det Sveriges ansvar å legge fram en detaljert plan for hva de ønsker å oppnå i sin periode, i tillegg til å samarbeide med resten av trioen om å fastlegge mer langsiktige mål. Målene defineres i et formannskapsprogram, som strekker seg over en 18-månedersperiode.
Sverige har definert 4 prioriterte målsetninger for perioden. De er:
1 – Sikkerhet og enighet
2 – Motstandsdyktighet og konkurransekraft
3 – Velstand, grønt skifte og energiomstilling
4 – Demokratiske verdier og rettsstatsprinsipper
Svenske prioriteringer
Sverige er krystallklare på at Europas største utfordring i dag er den russiske krigføringen mot Ukraina. De slår tydelig fast sin fortsatte støtte til Ukraina, som de anerkjenner at kjemper for sin eksistens. Det svenske formannskapet vil prioritere både økonomisk og militær støtte til Ukraina, og hjelpe landet videre mot et medlemskap i EU. Dette skal gjøres gjennom gjenoppbygging og reformer som støtter EU-integrasjon, altså den videre tilpassingen til å kunne delta i det tette EU-samarbeidet.
Europeisk sikkerhet skal styrkes, i samarbeid med partnere. Den transatlantiske lenken til USA er viktig. Gjennomføringen av det strategiske kompasset vektlegges også. Denne sikkerhetspolitiske handlingsplanen ble vedtatt i mars i fjor, kort tid etter Russlands invasjon av Ukraina. Hovedmålet er å gjøre EU til en sterkere og mer handlekraftig sikkerhetsgarantist, fram mot 2030. Også kampen mot grenseoverskridende kriminalitet fremheves, for å trygge samfunnene.
Økonomi
Krigen rammer bredt, også utenfor slagmarkene. De europeiske økonomiene er hardt rammet av krigen og den pågående energikrisen. Stigende inflasjon, høye renter og kraftig prisstigning på bl.a. energi og mat skaper problemer for mange europeere. Dette er utfordringer som må håndteres, samtidig som man fastholder behovet for grønn omstilling.
Sverige slår fast at de ønsker å omsette den såkalte 55%-pakken, som ble vedtatt i 2021, til handling. Dette er en samling forslag som skal minske EUs utslipp av drivhusgasser med 55% innen 2030.
Konkurransekraften må opprettholdes og løftes høyt på dagsordenen. Svenskene slår fast at EUs styrke, motstandskraft og posisjon i verden henger nøye sammen med til det indre markedet, så vel som verdenshandelen. Det er viktig å legge til rette for en sunn og åpen økonomi, som bygger på fri konkurranse, investeringer og digitalisering. Det må også satses på en omstilling til en ressurseffektiv og fossilfri framtid, og det betyr investeringer i innovasjon, utvikling og sirkulær økonomi.
Demokrati og rettsstat
Sist, men ikke minst, påpekes også viktigheten av å opprettholde rettsstatsprinsippet og de grunnleggende rettighetene til innbyggerne i EU. I et Europa der enkelte land har begynt å velge en annen retning og polariseringen i visse sammenhenger øker, er det utvilsomt et viktig mål for det nye året vi går inn i.
Sverige vil verne om de demokratiske verdiene EU ble grunnlagt på, og som baner vei for samhold, individuelle friheter, ikke-diskriminering, økt produksjon og global innflytelse. Sveriges statsminister Ulf Kristersson uttalte på pressekonferansen før jul at avhengige rettssystemer og fungerende demokratiske institusjoner er en forutsetning for gjensidig tillit mellom medlemslandene.
Vi ønsker våre svenske naboer lykke til med et viktig verv, og ser fram til å følge arbeidet videre!