Som det eneste nordiske landet med både EU- og NATO-medlemskap har Danmark lenge vært i en særstilling. Allikevel har danskene beholdt visse reservasjoner i forhold til EU. Den 1. juni valgte danskene imidlertid å fjerne det omdiskuterte forbeholdet om EUs militære samarbeid.
Som minst, flatest og tettest befolket blant de skandinaviske landene finner vi Danmark. Mest kjent blant nordmenn som et trivelig ferieland, og portal til resten av Europa. Men Kongeriket Danmark er større enn du kanskje tror.
I tillegg til halvøya Jylland består landet av 443 små og store øyer, hvorav 72 er bebodde. Men Kongeriket Danmark omfatter i dag også bilandene Grønland og Færøyene, noe som gir et stort areal i forhold til folketallet.
Gjennom historien har Danmark vært en aktiv europeisk stormakt, ofte i konflikt og rivalisering med Sverige. I ulike epoker har både Norge, Island, deler av Sør-Sverige og deler av dagens Tyskland også vært underlagt Danmark, i tillegg til de danske koloniene.
Som aktivt medlem i både FN og NATO siden opprettelsen, er det kanskje overraskende at Danmark fortsatt har enkelte forbehold når det kommer til EU, som de meldte seg inn i 1972.
Forbehold og folkeavstemninger
Alle de store avgjørelsene når det kommer til EU har i praksis blitt avgjort ved folkeavstemning i Danmark. Dette har vært praksis helt siden avtalen om medlemskap i EF ble inngått i 1972. Den 1. juni 2022 ble den 9. folkeavstemningen i rekken avholdt,
Bakgrunnen var Danmarks forbehold mot forsvarssamarbeidet i EU. Da EF ble til EU gjennom Maastricht-avtalen i 1992, valgt Danmark å legge også denne avtalen ut til folkeavstemning. Og da resultatet viste seg å bli 50,7% mot den nye avtalen, måtte man finne en utvei. Løsningen ble Danmarks fire forbehold. Med disse står Danmark utenfor EUs samarbeid om forsvar, felles valuta og deler av rettssamarbeidet. Det fjerde forbeholdet, mot unionsborgerskap, har ingen praktisk betydning i dag. Det var imidlertid viktig den gangen det ble vedtatt, for å hindre at EU gikk mot en full union, en konføderasjon på linje med USA.
Danmark møtte sine europeiske motparter i Edinburgh i desember 1992. Der fikk de gjennomslag for en særavtale for Danmark, der de kunne tiltre EU med disse fire forbeholdene. Med Edinburghavtalen som et tillegg ble Maastrichtavtalen lagt ut til ny folkeavstemning i 1993, og denne gangen var marginene større og på ja-siden. 57.7% stemte for avtalen, med de nevnte forbeholdene. Danmarks forbehold har imidlertid siden vært oppe til debatt og avstemning flere ganger.
Euroen
Som kjent har Danmark fortsatt beholdt kronen som landets valuta, i stedet for å gå over til Euro. I 1993 var det kun to EU-land som fikk unntak fra den felles valutapolitikken, nemlig Danmark og Storbritannia. Etter at Storbritannia forlot EU i 2020 er Danmark det eneste landet igjen med et avtalefestet unntak.
Nye EU-land har imidlertid kommet til etter hvert. Sverige, Polen, Tsjekkia og Ungarn forpliktet seg i Maastricht-traktaten til å innføre euro, men de har foreløpig ikke gjort det. I 2003 arrangerte Sverige en folkeavstemning om saken, der 56% stemte mot å bytte ut svenskekronen med euro. I Polen, Tsjekkia og Ungarn har det også vært relativt laber endringsvilje når det kommer til valutaen. For de enda nyere medlemslandene Romania, Bulgaria og Kroatia er situasjonen litt annerledes. De ønsker å innføre euro som landets valuta, men har foreløpig ikke oppfylt kravene.
Danmark tok opp igjen euroen til vurdering, da den ble innført. Den 28. september 2000 ble det avholdt en folkeavstemning med meget godt oppmøte, der 53,2% stemte nei til å oppheve euroforbeholdet. Det har ikke vært noen ny avstemning om euroen etter dette. Landet deltar imidlertid i andre deler av det økonomiske og monetære samarbeidet. De har en avtale med Den europeiske sentralbanken om at den danske kronen skal følge eurokursen, og at renteendringer i Den europeiske sentralbanken følges av den danske Nationalbanken.
Overnasjonalt rettssamarbeid
Forbeholdet mot rettssamarbeid er noe mer komplisert. I utgangspunktet betyr forbeholdet at Danmark står utenfor samarbeidet om grensekontroll, utlendigepolitikk, sivilrett, strafferett og politi. Fram til Lisboatraktaten trådte i kraft deltok Danmark i deler av samarbeidet, som var mellomstatlig. Men med den tettere integreringen av EU-landene etter Lisboa, ble det meste av samarbeidet gjort overnasjonalt. Unntaket er samarbeidet om visumregler, som også Danmark deltar i. Danmark har også en særordning slik at de kan delta i Schengensamarbeidet.
Endringene etter Lisboatraktaten skapte en ny debatt i Danmark. Man fryktet blant annet at man ikke lenger kunne delta i Europol-samarbeidet og en del andre sentrale institusjoner. I samråd med EU la danske myndigheter fram et forslag om oppmykning av rettsforbeholdet til en tilvalgsordning, der Danmark kunne velge hvilke deler av samarbeidet man ville delta i. Forslaget ble lagt frem til folkeavstemning i desember 2015. Der valgte imidlertid 53,7% å stemme nei til endringen, så rettsforbeholdet er fortsatt fullt gjeldende.
I ettertid har man imidlertid funnet en pragmatisk løsning for Europol, der Danmark fikk en operasjonell samarbeidsavtale på plass. Den medfører at Danmark bl.a. kan foreta søk i Europols databaser, via ansatte i Europol.
Forsvarsforbeholdet
Etter Maastrichtavtalen ble det utenriks- og sikkerhetspolitiske politiske samarbeidet i EU satt stadig høyere på agendaen. Med Lisboatraktaten i 2009 ble utenrikspolitikken ytterligere samordnet. Etter hvert ble også forsvarssamarbeidet sterkere. I 2017 ble den foreløpige toppen nådd, med inngåelsen av PESCO-avtalen. Et samlet EU – med unntak av Danmark og Malta – gikk da sammen om et forsterket samarbeid for å utvikle og investere i nye kapabiliteter, samt å styrke EUs evne til å delta i felles operasjoner. European Defence Agency (EDA) er også underlagt PESCO-sekretariatet nå. Forenklet sagt går dette samarbeidet i stor grad ut på å få mer igjen for pengene som hvert land bruker på forsvaret sitt, gjennom å samarbeide om utvikling og investeringer.
Det danske forsvarsforbeholdet gjør at Danmark som hovedregel ikke deltar i de delene av EU’s felles utenriks- og sikkerhetspolitikk som dreier seg om forsvar. De deltar ikke med personell eller utstyr til EU-ledede militæroperasjoner. Er det derimot en sivil operasjon, så kan de bidra. Danmark kan også delta i EU-operasjoner der det er både sivile og militære elementer, så sant de enkelte delene av operasjonen kan skilles fra hverandre.
Med dagens sikkerhetspolitiske situasjon i Europa, og framfor alt krigen i Ukraina, tok det fyr i debatten igjen tidligere i vår. Datoen for folkeavstemningen – 1. juni – ble tidlige annonsert, og de fleste politiske partier hadde saken oppe til diskusjon. Mange av partiene endte opp delt i synet på om forbeholdet burde avskaffes eller ikke.
Resultatet
Nå foreligger imidlertid resultatet, og som forventet valgte velgerne denne gangen å avskaffe det danske forsvarsforbeholdet, med 66,9% av stemmene.
Det danske utenriksdepartementet anslår i en pressemelding at forsvarsforbeholdet formelt vil bli avskaffet den 1. juli 2022. Først må nå lovforslaget vedtas av parlamentet, og så må en rekke praktiske spørsmål avklares. Deretter vil den danske utenriksministeren kunne underrette de øvrige EU-landene om at Danmark ikke lenger ønsker å opprettholde forsvarsforbeholdet.
Det første av Danmarks fire forbehold er dermed avskaffet, nesten 30 år etter at det ble innført.