I perioden 6.-9. juni gikk nærmere 400 millioner europeere til valg på nye delegater til Europaparlamentet. Hva er parlamentets rolle? I hvilken retning skal EU gå, og hva er de viktigste sakene for velgerne?
Europaparlamentet er den ene av EUs to lovgivende forsamlinger. De viktigste oppgavene som parlamentet har er å beslutte lover, bestemme budsjettenes størrelse og å føre kontroll med EUs utøvende organ; Europakommisjonen.
Delegatene blir valgt for fem år og vil etter dette valget sitte i parlamentet fra 2024 til 2029. Sammen skal de europeiske land være med å forme det europeiske demokratiet. Til sammen 720 delegater skal velges i EUs 27 medlemsland. Siden Norge ikke er medlem av EU, kan ikke norske borgere være med å stemme. Vi har derfor ingen innflytelse på den politiske sammensetningen av Europaparlamentet.
Til tross for det, får beslutningene konsekvenser for Norge. Som utenforland har Norge (sammen med Island og Liechtenstein) en avtale som regulerer vårt forhold til EU. Den såkalte EØS-avtalen gir oss adgang til EUs indre marked. Kjernen i avtalen er EUs fire friheter; fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital.
Samarbeid for fred
Den historiske opprinnelsen til EU var det europeiske kull- og stålfellesskapet som ble etablert i 1953. Det var et viktig skritt for å forhindre nye kriger på det europeiske kontinentet. Kull og stål var blant de viktigste innsatsfaktorene i krig. Ved å kontrollere disse ressursene i fellesskap, skulle krig mellom europeiske land unngås. En av de viktigste grunnene til opprettelsen av det europeiske samarbeidet var altså å omgjøre Europa fra et krigens kontinent til et kontinent som kunne leve i fred med seg selv.
Gjennom hele perioden fra 1953 til EU så dagens lys i 1993 og frem til i dag, har organisasjonen spilt en viktig rolle i europeisk sikkerhetspolitikk. I kjølvannet av Berlinmurens fall i 1989 og oppløsningen Sovjetunionen i 1990, spilte EU en sentral rolle i å innpasse østeuropeiske stater i det politiske samarbeidet i Europa. Som en anerkjennelse av EUs viktige arbeid for fred og sikkerhet, ble organisasjonen tildelt Nobels fredspris i 2012.
Hva står på spill nå?
Det er stor interesse knyttet til EU-valget i år. Det er på ny krig i Europa, og vi er i stor grad berørt av krigen i Midtøsten. Flere opplever økonomisk usikkerhet. Mange er bekymret for at partiene på de ytterste politiske fløyene skal få flertall. De frykter for at disse vil arbeide mot det som er EUs grunnleggende idé, nemlig samarbeid, rettsstatsprinsipper, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Det har fått flere politikere til å si at EU-valget er viktigere enn noen gang.
Mange andre viktige spørsmål står på dagsorden. Blant disse er klima, innvandring, landbrukspolitikk, terrorisme og sikkerhetspolitikk, herunder hvordan EUs støtte til Ukraina skal utformes fremover.
Hvor populært er det å stemme?
Valgdeltakelse i EU-valgene varierer en del mellom landene. I gjennomsnitt for hele EU stemmer om lag halvparten av de stemmeberettigede. Vestlige land har noe større valgdeltakelse enn øst-europeiske land. Valgdeltakelsen var størst i 1979 da 69 % avga stemme. Siden har valgdeltakelsen dalt til godt under 50 %. I 2019 tok valgdeltakelsen seg opp, og landet på 50,7 %. I år er det knyttet stor spenning til valget. Det kan få flere europeere til å gå til valgurnene.
Norge og EU
Norge har to ganger hatt folkeavstemning om vårt forhold til Europa. Første gang var i 1972, da EU fremdeles var EF. Siste gangen var i 1994. Da stemte 52,2 % mot norsk tilslutning til EU, mens 47,8 % stemte for medlemskap. Siden den gang har meningsmålingene i all hovedsak vist at befolkningen i Norge er delt på midten, men med et flertall som sier nei til medlemskap.
Det har gått 30 år siden siste folkeavstemning, og mange mener at det nå er på tide med en ny EU-debatt. Hvis du var 17 år i 1994, kunne du ikke stemme. Det betyr at ingen yngre enn 47 år har hatt mulighet til å være med å bestemme om norsk medlemskap i EU. Det er for mange et tungtveiende argument for å ha en ny debatt og ny folkeavstemning.
Med om lag 400 stemmeberettigede er EU-valget verdens nest største. Bare valget i India er større. Mens våre nordiske naboer i Danmark, Finland og Sverige deltar i utformingen av EUs politikk, har vi valgt å holde oss utenfor.