Spionasje

Spionasje er godt dokumentert gjennom historien. Rundt 400 år før vår tidsregning, skrev den kinesiske generalen Sunzi (Sun Tzu) boken Kunsten å krige. I boken fortalte han hvordan spionasje kunne brukes strategisk i krigføring. Man finner også beskrivelser av denne typen virksomhet i bibelske tekster i Det gamle testamentet, som i historien om de tolv spionene som ble sendt inn i landet Kaanan. Likevel ble den mer profesjonaliserte og organiserte formen for spionasje først utbredt på 1900-tallet, ved opprettelsen av de første nasjonale etterretningstjenestene.

Under den kalde krigen ble spionvirksomhet tatt i bruk i stor skala fra begge sider av konflikten. USA drev sin etterretningsaktivitet gjennom CIA, mens Sovjetunionen organiserte seg gjennom KGB. Målet var å innhente hemmelig informasjon fra motstanderen, blant annet for å få et forsprang i våpenkappløpet mellom dem.

Også i Norge forsøkte den sovjetiske etterretningstjenesten (KGB) å innhente konfidensiell informasjon. Dette ble tydelig i 1977 da Gunnvor Galtung Haavik ble pågrepet for å ha spionert for Sovjetunionen. Haavik var en 64 år gammel kontormedarbeider for det norske Utenriksdepartementet. I avhør kom det fram at hun hadde arbeidet for KGB i nærmere 30 år, siden hun ble vervet i 1950. Årsaken skal ha vært at hun utviklet et kjærlighetsforhold til den russiske krigsfangen Vladimir Kozlov.

Den mest kjente spionsaken fra den kalde krigen er likevel knyttet til den norske politikeren og byråkraten Arne Treholt. Han ble pågrepet av norsk politi 20. januar 1984, da han var på vei til et hemmelig møte med KGB- general Gennadij Titov i Wien. På det aktuelle tidspunktet arbeidet han som byråsjef i Utenriksdepartementet, etter å ha tjenestegjort ved Norges FN-delegasjon i New York mellom 1979-1982. I 1985 ble han dømt til 20 års fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen og Irak. Selv påstod Treholt at han bedrev diplomatisk arbeid, med den hensikt å bedre forholdet mellom Sovjetunionen og Vesten.

Spionasje

Kan defineres som et forsøk, gjerne på vegne av en stat eller et kommersielt selskap, i å tilegne seg hemmelig eller konfidensiell informasjon. Likevel forbindes begrepet gjerne med statlig spionasje, hvor man av militære hensyn som hovedregel spionerer på faktiske eller potensielle motstandere. Men det finnes også eksempler på at spionasje skjer mellom allierte stater.

Industrispionasje

Er en form for spionasje, hvor en aktør er ute etter informasjon om teknologi, forskningsresultater eller produksjonsmetoder fra en eller flere bedrifter. Den spionerende aktøren er ofte et konkurrerende selskap, men kan også være en statlig aktør.

Etterretning

En bredere samlebetegnelse på innhenting og vurdering av informasjon om fremmede stater, individer eller organisasjoner, som er relevant for å sikre en stats sikkerhet og interesser. Spionasje kan være et av flere virkemidler som en stat benytter i sitt etterretningsarbeid. Utover den rene informasjonsinnhentingen, enten fra hemmelige eller åpne kilder, omfatter etterretning også analyse av allerede innsamlet informasjon, samt å beskytte eget land mot spionasje fra andre land (kontraetterretning).

Hovedmålet med å drive etterretningsarbeid er å kunne sørge for at myndighetene får et best mulig beslutningsgrunnlag, slik at de evner å ta strategiske valg når det kommer til saker av utenriks-, forsvars- eller sikkerhetspolitisk karakter.

Etterretningsoffiserer

En etterretningsoffiser arbeider for et lands ettretningstjeneste. En etterretningsoffiser som er trent innenfor menneskelig etterretning, er lært opp i ulike spionasjeteknikker og i bruk av informanter. De er kan dermed både utøve spionasje selv, i tillegg til å rekruttere kilder som spionerer for dem.

Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) utgjør spionasje fra fremmede stater en betydelig sikkerhetsrisiko mot Norge og våre nasjonale interesser. Særlig Russland og Kina har blitt nevnt som aktører som har en utbredt etterretningsaktivitet i landet.

Flere saker de siste årene har vist at det fortsatt forekommer spionasje på norsk jord. Et eksempel er pågripelsen av en forsker tilknyttet Universitetet i Tromsø (UiT) i oktober 2022. Mannen i 40-årene hadde operert under falsk identitet og utgitt seg for å være fra Brasil. Ifølge PST er mannen i realiteten en russisk etterretningsoffiser ved navn Mikhail Mikusjin, som har jobbet med å samle informasjon for russiske myndigheter. På UiT var han tilknyttet en forskningsgruppe som forsket på temaer som samfunnssikkerhet, nordområdene og hybride trusler.

I april 2023 kunne NRK avsløre at minst 50 russiske sivile fartøy kan ha drevet spionasje utenfor norskekysten. Ved å kartlegge åpen trafikkdata, avdekket NRK et mønster. De russiske båtene, mange av dem fiskefartøy, seiler regelmessig over norske olje- og gassfelt. Skipene dukker gjerne opp like ved militærøvelser, og når amerikanske atomubåter er i området. Det har også vært hendelser der norsk politi har tatt seg inn i avlåste rom på russiske fiskefartøyer og oppdaget personer som betjener gamle sovjetradioer. PST har uttalt at slike funn har forsterket deres mistanke om at det drives spionasje fra vanlige fiskerfartøy.

Hvorfor spioneres det på Norge?

Ifølge PSTs trusselvurdering for 2023 antas det at Russland er særlig interessert i å tilegne seg sensitiv informasjon om teknologi fra norske virksomheter. Norsk teknologi vil kunne være et ledd i fremmede staters programmer for masseødeleggelsesvåpen og annen militær utvikling. Også kunnskap om norsk olje- og gass-sektor er av utenlandsk interesse.

I tillegg vil stater kunne være ute etter å kartlegge Norges militære forhold. Dette kan handle om å finne ut hvilke militære kapasiteter Forsvaret sitter på, å få kunnskap om militære installasjoner og militært planverk, samt å finne ut i hvilken grad Norge har mulighet til å motta støtte allierte. Landets evne til krisehåndtering kan også være av interesse.

Driver Norge med spionasje?

Alle stater driver med etterretning og spionasje for å samle informasjon om andre land. Slik aktivitet foregår i all hemmelighet, og det er som regel bare når oppdrag mislykkes at det når offentligheten. Et velkjent eksempel er saken om Frode Berg, en pensjonert norsk grenseinspektør, som i 2017 ble pågrepet i Moskva. Han hadde da med seg hemmelige dokumenter om russisk militære og 3000 euro i kontanter. Berg har innrømmet at han var på oppdrag for norske etterretning. Han ble dømt til 14 års fengsel for spionasje. Etter nærmere to år i russisk-fangenskap, ble nordmannen utlevert til Norge.

Med en rask teknologisk utvikling skapes også nye metoder som kan tas i bruk i etterretnings og spionasjearbeid. Cyberspionasje har blitt gradvis mer utbredt utover 2000-tallet. I dag kan staters etterretningstjenester tilegne seg hemmelig informasjon gjennom å hacke seg inn på nettverk, servere og individuelle datamaskiner. De siste årene har det blitt rettet flere store dataangrep mot både norske bedrifter og statlige institusjoner. I 2021 tok det som antas å ha vært kinesiske hackere seg inn i Stortingets e-postsystem, og fikk med det trolig tilgang til epostutvekslinger og personopplysninger om stortingsrepresentanter og stortingsansatte.  24. juli 2023 ble det kjent at 12 departementer var rammet av et nytt cyberangrep. Angrepet ble brukt å få tilgang til en IKT-plattform brukt av det norske regjeringsapparatet. Her lå det blant annet informasjon om flere norske organisasjoner.

Også i krigssituasjoner benyttes teknologiske nyvinninger for å skaffe seg informasjon om motstanderen. I sin krig mot den russiske invasjonen bruker ukrainske soldater droneteknologi til å overvåke Russlands militære bevegelser. Denne overvåkningen uttaler ukrainske soldater at er med på å redde liv. Også ny KI-teknologi er med på å forbedre dronene, slik at de blant annet kan følge målet, selv når det er i bevegelse. De ukrainske dronene opereres gjennom Elon Musks Starlink-system. Starlink består av tusenvis av satellitter, som går lavt i bane rundt jorden. Dette gir en raskere internettforbindelse enn med vanlige satellitter, og forbedrer dermed betjeningen av dronene. Teknologiske nyvinninger gir dermed nye og mer brukervennlige muligheter for strategisk overvåkning på slagmarken.

Til tross for at det i dag finnes nye og mer teknologiske metoder for spionasje, så tas også de mer «tradisjonelle» metodene fortsatt i bruk. Selv om mye informasjon kan skaffes gjennom digitale kanaler, så satser mange land fortsatt tungt på å verve menneskelige kilder. Det meste tyder på at Russland fortsatt har hemmelige kilder i Norge, og at etterretningskappløpet fra den kalde krigens dager fortsatt pågår.