Undervisningsopplegg: Kunstig intelligens og sikkerhet

Kunstig intelligens (KI) er datasystemer som kan utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens, som å gjenkjenne mønstre, forstå språk, ta beslutninger og lære av erfaring. På engelsk brukes forkortelsen AI (Artificial intelligence).

Generativ KI er systemer som produserer nytt innhold som tekst, bilder, lyd og video. Kjente eksempler er språkmodeller (ChatGPT, Claude) og bilde- og videogeneratorer. Teknologien har utviklet seg svært raskt siden 2022, og innholdet blir stadig vanskeligere å skille fra menneskeskapt innhold.

Autonome våpensystemer er våpen som ved hjelp av sensorer og programvare selv kan velge ut og angripe mål på slagmarken, uten betydelig menneskelig innblanding. Graden av autonomi varierer, og det pågår en internasjonal debatt om hvor grensen bør gå.

Meningsfull menneskelig kontroll er et sentralt begrep i debatten om autonome våpen: kravet om at mennesker skal beholde reell kontroll over og ansvar for beslutninger om bruk av dødelig makt.

Deepfake er falske, men svært virkelighetstro, bilder, lyd- eller videoopptak laget med KI. Dette kan for eksempel være en video der en politiker tilsynelatende sier noe vedkommende aldri har sagt.

Desinformasjon er uriktig informasjon som spres bevisst for å villede. Dette skiller seg fra feilinformasjon, som er uriktig informasjon som spres uten at avsenderen vet at den er feil.

Påvirkningsoperasjoner er koordinerte forsøk, ofte fra statlige aktører, for å påvirke meninger, beslutninger, eller valg i et annet land. For eksempel gjøres dette ved å spre desinformasjon og KI-generert innhold i sosiale medier.

Hybride trusler er virkemidler i grenselandet mellom krig og fred, som sabotasje, cyberangrep, dronekrenkelser og påvirkning. Dette gjør det vanskelig å plassere ansvar og svare på truslene.

For stormaktene er KI blitt et strategisk kappløp. USA og Kina investerer enorme summer i både sivil og militær KI, og tilgang til avanserte databrikker, datasentre og energi er blitt sikkerhetspolitiske temaer. USA dominerer produksjonskjeden for de mest avanserte databrikkene gjennom amerikanske selskaper som Nvidia, og har tidligere innført eksportkontroll for å begrense Kinas tilgang. Kina på sin side har kontroll over kritiske mineraler som verden er avhengig av, og har svart med å spre kraftige kinesiske KI-modeller med åpen tilgang som brukes over hele verden.

Også de store teknologiselskapene som utvikler de kraftigste KI-modellene har fått en stadig viktigere rolle i forsvars- og sikkerhetspolitikken. xAI, OpenAI, Google and flere andre KI selskaper har signert store avtaler med Pentagon som gjør det mulig for disse selskapene å integrere sine systemer inn i Pentagons hemmelige data systemer. Det reiser nye spørsmål om hvem som faktisk kontrollerer teknologien.

Samtidig ha krigen i Ukraina har blitt et laboratorium for KI-drevet krigføring, og utviklingen går svært raskt. Begge parter produserer over 1 million droner i året, og systemene blir stadig mer selvstendige. Dette gjøres ved å integrere KI i systemene, slik at dronene kan fullføre angrep selv når signalet mellom operatøren og dronen jammes av elektronisk krigføring. KI brukes også til å analysere enorme mengder etterretningsdata, planlegge operasjoner og styrke cyberforsvaret. Erfaringene fra Ukraina har vist at billige, KI-støttede systemer kan utfordre langt dyrere tradisjonelle våpen, noe som forandrer hele forsvarsplanleggingen i Europa og Norge.

Det mest omdiskuterte spørsmålet er autonome våpensystemer. Kritikere, deriblant en rekke land, forskere og organisasjoner, mener det er etisk uakseptabelt og folkerettslig problematisk at maskiner skal kunne ta beslutninger om liv og død. De krever internasjonale forbud eller bindende krav om meningsfull menneskelig kontroll. Andre peker på at teknologien kan gjøre krigføring mer presis og at et forbud vil være vanskelig å håndheve når teknologien allerede brukes på slagmarken. Spørsmålet diskuteres i FN der et stort flertall av verdens land har stemt for resolusjoner om å regulere autonome våpen, men uten at man så langt er blitt enige om bindende regler. Utviklingen på bakken går for øyeblikket raskere enn diplomatiet.

KI har gjort det billigere, raskere og enklere å produsere og spre falsk informasjon. Der en påvirkningsoperasjon tidligere krevde mange mennesker som skrev innlegg og opprettet falske kontoer, kan generativ KI i dag produsere store mengder realistiske tekster, bilder, og videoer på kort tid, og tilpasset ulike målgrupper og språk. KI-genererte videoer og lydklipp er blitt så virkelighetstro at de er vanskelige å avsløre, og de brukes allerede aktivt i forbindelse med valg og konflikter i Europa. Kanskje like alvorlig er den motsatte effekten: når “alt” kan være KI-generert, blir det lettere å avfeie ekte opptak som falske, noe som svekker tilliten til informasjon generelt.

I de åpne trussel- og risikovurderingene for 2026 advarer Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) om at fremmede stater, særlig Russland og Kina, driver påvirkningsaktivitet mot Norge og våre allierte, og at KI senker terskelen for slik virksomhet. Tjenestene peker også på “offensiv KI” som en voksende cybertrussel: KI-systemer som kan brukes til å finne sårbarheter, utvikle skadevare og gjennomføre angrep mot datanettverk mer effektivt enn før.

Målet med påvirkningsoperasjoner er ofte ikke å overbevise folk om en bestemt sak, men å skape forvirring, forsterke konflikter og svekke tilliten til myndigheter, medier og demokratiske institusjoner. I et lite og tillitsbasert samfunn som det norske kan dette være en alvorlig trussel, og forsvaret mot den handler like mye om en opplyst og kildekritisk befolkning som om teknologi.

Norge ruster nå opp innen KI-feltet, både sivilt og militært. I langtidsplanen for forsvarssektoren er teknologisk forsprang pekt ut som avgjørende for norsk sikkerhet, og det skal brukes minst 1 milliard kroner på å bygge opp Forsvarets egen KI-evne i planperioden. I januar 2026 åpnet Forsvarets senter for data og kunstig intelligens på Kjeller, som skal gjøre Forsvaret mer datadrevet og KI-støttet, med et uttalt krav om at bruken skal være ansvarlig og i tråd med krigens folkerett. Forsvarssektoren fikk sin egen KI-strategi i 2023, og på sivil side satser regjeringen på KI-forskning, nasjonal KI-infrastruktur og sikker bruk av KI i offentlig sektor.

Også internasjonalt pågår arbeidet med regler og retningslinjer. NATO har en egen strategi for ansvarlig militær bruk av KI og satser tungt på ny teknologi, blant annet gjennom innovasjonsprogrammet DIANA, samtidig som alliansens medlemsland har forpliktet seg til historisk høye forsvarsbudsjetter. EUs KI-forordning (AI Act), verdens første helhetlige KI-lov, har trådt i kraft og innføres gradvis. I FN fortsetter forhandlingene om autonome våpensystemer. For Norge, som tradisjonelt har arbeidet for internasjonal rettsorden og rustningskontroll, er spørsmålet hvordan en småstat best kan påvirke reglene for en teknologi som i stor grad utvikles av stormakter og noen få store private selskaper, i et tempo som utfordrer både lovgivere og diplomater.