I 2019 ble flere vestlige land rammet av høyreekstrem terrorisme. Norge var et av dem.
Åtte år hadde gått siden høyreekstrem terrorisme hadde rystet Norge. Mantraet «aldri mer 22. juli» sto sterkt hos både politisk ledelse og befolkningen. Den norske terrorberedskapen var blitt betraktelig styrket, og de nasjonale sikkerhetsmyndighetene var bedre rustet til å forhindre terrorisme. Bistandsinstruksen var blitt forenklet, og i motsetning til før terrorangrepene 22. juli 2011, sto trusselen fra høyreekstrem soloterrorisme på dagorden. Likevel greide en høyreekstrem terrorist å gjennomføre to angrep – først et drap og så et terrorangrep mot en moské i Bærum.
Angrepene og gjerningsforløpet
Lørdag 10. august 2019 gjennomfører 21 år gamle Philip Manshaus to angrep i Bærum.
Det første angrepet var et drap, utført i familiens bolig. Her ble 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen, gjerningsmannens stesøster, brutalt skutt og drept. Ihle-Hansen skal ha oppholdt seg på sitt eget soverom, og resten av familien var bortreist.
Det andre angrepet var et terrorangrep mot en moské i Bærum. Mindre enn to timer etter drapet på sin stesøster, ankom terroristen al-Noor moskeen. Han publiserer et innlegg på nettforumet Endchan, og var iført våpen, hjelm, vernevest og kamera. Klokken 16.00 forsøker han å ta seg inn i moskeen, og skjøt seg til slutt igjennom en glassdør.
Syv minutter senere mottar politiet den første nødsamtalen, og kl. 16.12 kjører flere politibiler mot stedet. Tre menn oppholder seg i bønnerommet: Muhammad Rafiq (65), Mohammed Iqbal Javed (75) og en mann i 40 årene.
Idet terroristen var på vei inn i bønnerommet løper 75 år gamle Javed mot gjerningspersonen. Sammen med 65 år gamle Rafique fikk de to mennene lagt terroristen i bakken, og Javed får tatt fra ham våpnene. I tjue minutter, med ren muskelkraft og basketak, holder de to eldre mennene terroristen nede, før politiet kl. 16.29 pågriper Manshaus.
Senere på kvelden finner beredskapstroppen og bombegruppen terroristens stesøster drept i familiens bolig.
Inspirert av andre terrorister
I innlegget som Manshaus publiserte i forkant av angrepet varslet han et angrep, og skrev videre at «han er utvalgt av sankt Tarrant». Brenton Tarrant er en høyreekstrem terrorist, som kun få måneder før angrepet i Bærum hadde drept 51 mennesker i Christchurch, New Zealand. Også Tarrant gjennomførte angrep mot moskeer, og hadde i likhet med Manshaus mål om å drepe så mange muslimer som mulig. Inspirasjonen og påvirkningen fra New Zealand-terroristen var åpenbar for Bærumsangrepet. Manshaus skal blant annet ha hengt opp et bilde fra terrorangrepet i Christchurch på soverommet sitt, og valgte å angripe en moské som hadde samme navn (al-Noor) som den ene Tarrant angrep.
Tarrant er blitt et idol i høyreekstreme miljøer og nettforum, og fikk særlig oppmerksomhet for at han live-steamet terrorangrepet ved hjelp av et kroppskamera. Deltagere i nettforumet 8chan – som minner mye om det nettforumet som Bærum-terroristen brukte – så dermed angrepet utspille seg i sanntid. Mansuhaus forsøkte å gjøre det samme, men fikk ikke live-streamen til å fungere.
I innlegget publiserte også Bærums-terroristen en meme (digital bildeillustrasjon) som hedret Tarrant, samtidig som den også hadde tydelige koblinger til Incel-kulturen. Manshaus skal i ha brukt mye tid i ekstreme nettforum, såkalte Chan-forum, som generelt kan beskrives som nettforum hvor høyreekstrem ideologi er gjeldende, og massedrap blir hyllet.
Terrorangrepet i Bærum var et av flere høyreekstreme terrorangrep i vestlige land i 2019. I tillegg til det nevnte angrepet på New Zealend, ble det også gjennomført dødelige angrep i Tyskland, og flere i USA, herunder blant annet i Poway og El Paso. Koblingene tilbake til 22. juli-terroristen er også tydelige. Behring Brevik blir trukket frem som et idol av New Zealand-terroristen, som videre var inspirasjonen for flere av de andre angrepene i 2019.
Motivasjonen for angrepet
I tillegg til den tydelige inspirasjonen fra New Zealand-terroristen, og innholdet i Chan-forumet, var angrepene motivert av terroristens høyreekstreme ideologi og ekstreme virkelighetsforståelse.
I det korte innlegget som ble publisert før angrepet, mener Manshaus at han måtte gjennomføre angrepet for å «øke rasekrigen». Ideen om en rasekrig er en utbredt høyreekstrem konspirasjon, som hevder at det pågår en krig mellom ulike etniske- og religiøse grupper i Europa. Konspirasjonen hevder at personer med ikke-vestlig opprinnelse, og særlig fra muslimske land, forsøker å utslette den etnisk hvite befolkningen. I tillegg til å være rasistisk og rent oppspinn, er også konspirasjonen antisemittisk ettersom den hevder at det er en jødisk maktelite som «trekker i snorene».
Mansuhaus mente at en såkalt rasekrig var nært forestående, og anså det derfor som nødvendig å drepe sin egen stesøster. Årsaken var at Ihle-Hansen var adoptert fra Kina. I Manshaus’ øyne utgjorde hennes etniske bakgrunn en trussel mot «den hvite rase». Han mente videre at det rasistisk motiverte drapet var nødvendig for å beskytte familien, om det skulle bryte ut rasekrig i Norge.
I retten utrykte også terroristen at den «europeiske rase» var bedre enn andre. Han forklarte også at han var motstander av at personer med ulike etniske bakgrunner fikk barn sammen og beskrev jøder som «avskyelige monstre». Manshaus’ ideologiske motivasjon bærer med andre ord preg av et klassisk høyreekstremt tankesett, basert på konspirasjoner, rasisme, etnisk-nasjonalisme og anti-demokratiske ideer.
Ville destabilisere det norske samfunnet
Samtidig var angrepet motivert av ønske om å destabilisere det norske samfunnet. Dette knyttes gjerne til ideen «akslerasjonisme», som har fått økende fotfeste blant høyreekstreme – og særlig i høyreekstreme nettsamfunn. I korte trekk går ideen ut på å polarisere alle konflikter i samfunnet slik at det oppstår kaos. I dette kaoset ønsker høyreekstreme å ta over makten og bygge opp en høyreekstrem idealstat, mens andre høyreekstreme har som mål om total utslettelse av samfunnet uten et mål om å erstatte kaoset med noe nytt. Denne ideen står sterkt i chan-forumene som terroristen opererte i, og ble i varierende grad utrykt av terroristene bak angrepene på New Zealand og i USA i 2019. Man ser med andre at motivasjonen bak angrepet har tydelige koblinger til chan-forumene som terroristen opererte i.
Konsekvensene og etterspillet
Den 11. juni 2020 ble Manshaus dømt for å ha begått drap på sin stesøster og terrorangrep på al-Noor moskeen. Han ble idømt 21 års forvaring, med minstetid på 14 år. I retten erkjente Manshaus handlingene, men nektet straffeskyld. I stedet påberopte han seg nødrett fordi han så handlingene som nødvendig for å sikre Norges eksistens.
De menneskelige konsekvensene er aller størst for familien, som i retten har utrykt at de har mistet to barn. Det muslimske samfunnet i Bærum var rystet, og flere medlemmer er fremdeles redde for nye angrep. Moskeens talsmann har i senere tid uttalt at det er fremdeles betraktelig færre besøkende.
Hedret for sin innsats
Iqbal Javed og Rafiq har i ettertid blitt hedret for sin heltemodige innsats i avverge angrepet i moskeen. De ble blant annet hedret under en seremoni i politihuset i Sandvika, og ble av regjeringen tildelt medalje for edel dåd. Rafiq fikk medalje i gull for usedvanlig fremragende redningsdåd, mens Iqbal Javed fikk medalje i sølv for å ha overmannet terroristen. Medaljen er den største utmerkelsen i Norge for redningsdåd, og ble sist gitt i forbindelse med redningsaksjonene under terrorangrepene 22. juli 2011. Både i etterkant av angrepet i Bærum og ved mottagelsen av medaljen, sendte Iqbal Javed og Rafiq kondolanser til terroristens familie for tapet av datteren Johanne.
Angrepene har i ettertid fått langt mindre medieoppmerksomhet enn det mange hadde trodd. Dette til tross for at et rasistisk motivert drap ble begått, og et religiøst samfunn ble angrepet. Sist gang et rasistisk motivert drap rystet Norge, ved drapet på Benjamin Hermansen i 2001, førte det til en massiv reaksjon fra det norske folk.
Latterliggjort
I forumene hvor terroristen fant motivasjon og inspirasjon for angrepet, har han i etterkant blitt fremstilt som en taper. Det at Manshaus ble overmannet av to eldre menn har gjort han til en vits, og bildet av en mørbanket Manshaus under det første fengslingsmøte ble delt i rekordfart i forumene. Etter rettsaken har imidlertid hans status blitt litt forhøyet, men han nådde aldri opp til å bli høyreekstremt idol.