Den 24. mai 2022 opplevde USA igjen en forferdelig skolemassakre. I kjølvannet blir det gjentatt en del myter om amerikanere og skytevåpen som vi skal se litt nærmere på.
At amerikanerne har vanvittige mengder skytevåpen, hersker det ingen tvil om. Rundt regnet 400 millioner våpen er i omløp. Antallet sivile skytevåpen er 120,5 per 100 beboere. Men betyr det at alle amerikanere er bevæpnet? På ingen måte. Sannheten er at kun 30 prosent av den voksne befolkningen eier våpen.
Så hvorfor klarer ikke USA å få på plass en fungerende våpenlovgivning, slik vi har i Europa? Saken er kompleks. Først og fremst bor de 30 prosentene som eier våpen gjerne i tynt befolkete områder, der utjevningsmandater gir dem en enorm makt i Kongressen. I tillegg har man de kulturelle utfordringene. Det er ikke mer enn 120 år siden vesten fortsatt var vill, og man i disse områdene hevdet sin rett med våpen i hånd. I områdene med høyest våpentetthet er også utdanningsnivået lavt. Mistro til skoleverket og statlige institusjoner, gjør at mange velger å ha hjemmeskole for sine barn, eller sender dem på private, religiøse skoler. I USA er det en direkte sammenheng mellom evangelisk kristendom og våpenkulturen. Dette er stikk motsatt i Europa, der det femte budet står høyt i religiøse miljøer.
Kultur eller nasjonal psykose?
Det er umulig å snakke om våpen i USA uten å nevne National Rifle Association, globalt kjent som NRA. Organisasjonen har på relativt kort tid utviklet seg fra å være en politisk nøytral versjon av vårt Frivillige Skyttervesen (DFS), til å være en lobbyorganisasjon for våpenindustrien.
Med sterke bånd til ytre høyre i amerikansk politikk, har NRA klart å etablere myten om at «noen» skal komme å ta fra borgerne våpnene deres. I en nasjon med 400 millioner skytevåpen, er en slik påstand selvfølgelig fullstendig absurd. Likevel har denne ideen fått solid feste blant våpeneierne. Hver gang USA får en Demokrat som president, fører dette til kjøpefest i våpenbutikkene som kan minne om Black Friday.
Likevel har NRA stadig mindre makt. Medlemstallet stuper, og de har uten hell prøvd å erklære seg selv konkurs. Sentrale skikkelser i organisasjonen har kommet med særdeles klønete uttalelser i kjølvannet av masseskytingene, noe som har ført til oppsigelser og sponsorflukt.
Behovet for beskyttelse
NRAs største suksess er likevel å videreføre, og forsterke, myten om at befolkningen trenger våpen for å forsvare seg. Igjen er denne ideen sterkest i områder med lavest befolkning, der kriminalitet og sosial uro knapt registreres. Kombinert med Grunnlovens Andre Tillegg, gir dette våpenlobbyen uante muligheter. «Folkets rett til å eie og bære våpen skal ikke krenkes,» er den noe klønete formuleringen i Grunnloven, skrevet i 1787. Utallige kreative tolkninger av denne setningen, er det som gir amerikanerne nesten ubegrenset tilgang på skytevåpen.
En av de mest fremtredende forskjellene på USA og resten av verden, er derfor hvilken type våpen amerikanerne eier. I Europeiske land med høy våpentetthet, utgjør hoveddelen av skytevåpen rifler og hagler beregnet på jakt og sportsskyting. I USA er 70 prosent av skytevåpen pistoler og revolvere ment for selvforsvar. Det er imidlertid ikke disse håndvåpnene som er den store drapsmaskinen under masseskytinger.
Automatrifler til besvær
På slutten av 1950-tallet lanserte selskapet ArmaLite sin AR-15 automatrifle. Dette var en sivil versjon av den militære AR-10 Stoner Battle Rifle. Da Colt etter kort tid overtok varemerket, startet en ny era i amerikansk våpenkultur. På denne tiden var det fortsatt lovlig å omsette helautomatiske skytevåpen i flere amerikanske stater.
Det amerikanske forsvaret kjøpte riflen under betegnelsen M-16, og en aggressiv markedsføringskampanje førte til at AR-15 på kort tid ble «folkevåpen» i de amerikanske hjemmene. Lav vekt, høy magasinkapasitet og først og fremst en høy skuddtakt selv i halvautomatisk versjon, gjorde riflen til en salgsvinner.
Et totalforbud mot omsetning av helautomatiske våpen kom i 1986, men da var allerede løpet kjørt. Våpenprodusentenes interesseorganisasjon (NSSF) var tidlig ute, og begynte å betegne AR-15 som en «moderne sportsrifle.» En historieforfalskning som har ført til 40 år med semantiske krumspring for å omgå lover og regler. For å sette populariteten i perspektiv: I følge Byrået for Alkohol, Tobakk, Skytevåpen og Eksplosiver (AFT) ble det i 2020 produsert eller importert en halvautomatisk rifle hvert niende sekund. Hver gang myndighetene prøver å sette begrensninger i salg og produksjon, blir våpeneierne kreative. Det finnes uendelige muligheter til å unngå nye pålegg, og disse blir aktivt benyttet.
Den store forskjellen
I Europa har vi flere steder relativt høy våpentetthet, men forskjellen på kultur og regelverk er enorme. Alle skytevåpen skal i utgangspunktet registreres, og tilgangen på «våpen av militær karakter» begrenses til lisensierte sportsskyttere og samlere. Dette inkluderer også håndvåpen. Det kreves vandelsattest, jegerlisenser og kursbevis for alle våpen. Videre har vi ingen kultur rundt selvforsvar med skytevåpen, og tillit til at loven og staten skal beskytte oss.
Den europeiske modellen rundt våpeneierskap har også smitteeffekt. Australia innførte skjerpete våpenlover i 1996, og New Zealand hasteimplementerte en nær blåkopi av norsk våpenlov etter massakren i Christchurch i 2019.
USA befinner seg dermed i en liten gruppe land med begrenset eller ingen kontroll på skytevåpen, og all empiri tilsier at dette ikke kan vedvare. Mens antall våpeneiere synker, går mengden våpen i omløp opp. Samtidig blir 70 prosent av befolkningen overstyrt av en minoritet på 30 prosent, og en ukontrollert våpenindustri som styrer dialogen. Noe er nødt til å sprekke, men så langt ser det ikke ut til å være noen løsning i sikte.