Basert på årets verdensrapport fra Human Rights Watch (HRW), kan det se ut til at menneskerettigheter prioriteres mindre i mange land. Det som derimot har fått en oppgang er autoritære regimer og nasjonalistiske krefter. Men i en tid hvor global sikkerhet og stabilitet er mer sammenkoblet enn noensinne, er manglende respekt for menneskerettighetene ikke bare et etisk og humanitært problem, men også en sikkerhetsrisiko som kan gi store konsekvenser.
Hva er Human Rights Watch?
Human Rights Watch (HRW) er en ideell og uavhengig organisasjon med et viktig oppdrag: å etterforske og rapportere om menneskerettighetsbrudd over hele verden. Dette oppdraget begynte med etterforskning i landene som signerte Helsinki-avtalen i 1978. Siden den gang har HRW siden utvidet seg til å omfatte menneskerettighetsbrudd over hele kloden.
HRW har i dag eksperter, journalister, advokater og forskere fra 70 forskjellige land. Sammen jobber de for å overvåke og sørge for at myndigheter, væpnede grupper og næringsliv respekterer menneskerettighetene. Dette arbeidet har som mål å beskytte de mest sårbare i samfunnet og tvinge makthavere til å følge lover og praksiser som støtter menneskerettighetene. HRWs uavhengige og grundige rapportering spiller en avgjørende rolle i å holde myndigheter ansvarlige og sørge for at overgrep ikke forblir skjult.
I praksis inkluderer dette ansatte som arbeider i de mest konfliktfylte områdene i verden. Videre formidles funnene til omverden, blant annet gjennom rapporter, sosiale medier og nyheter. En av disse rapportene er «World Report» (verdensrapporten), som gir en oversikt over menneskerettighetssituasjonen i over 100 land. I tillegg til forskning og rapportering, jobber HRW også aktivt med å følge opp registrerte menneskerettighetsbrudd og fremme positiv forandring. Dette skjer ofte i samarbeid med myndigheter, FN og dialog med aktuelle lokale/regionale grupper.
Funnene i HRWs verdensrapport av 2024
I årets rapport gjøres det rede for både positive og negative nyheter. På den positive siden kan det se ut til at flere stater følger en mer optimistisk retning, hvor de menneskerettighetene man har forpliktet seg til konsistent blir fulgt opp. Det har i tillegg vært oppløftende endringer gjennom lovgivning og folkelige bevegelser som har påvirket myndighetene.
Rapporten tar blant annet opp et eksempel fra Mexico. Her har press fra befolkningen ført til endringer i landet. Kongressen valgte som følge av dette å etablere lover som støtter om retten til å bestemme over eget liv fra man er 18 år. Dette var spesielt viktig for de sårbare gruppene i samfunnet. Samtidig måtte myndighetene også gi slipp på strenge abortlover. Konsekvensen er at alle statlige helseinstitusjoner nå skal kunne gjennomføre aborter.
Man har også sett positive tendenser for LHBT+-rettigheter i noen land. Eksempelvis har det kommet viktige lovendringer i Japan og Nepal. Men ikke alle land har tatt del i den positive utviklingen.
De negative tendensene
Administrerende direktør Tirana Hassan advarer også om alvorlige negative tendenser for menneskerettighetene i 2024. Det fremheves en økende uro over de eskalerende krigskonfliktene og fremveksten av autoritære regimer. Blant annet har krigene i Israel/Palestina, Ukraina, Myanmar, Etiopia og Sudan skapt store utfordringer for menneskerettighetene, hvor mange har blitt drept eller skadd.
På samme tidspunkt har man i mange land sett store innskrenkinger av rettigheter for befolkningen. Dette skyldes i følge rapporten i stor grad (autoritære) ledere som tar politiske beslutninger uten hensyn til menneskerettighetene og sivilbefolkningens rettigheter. Eksempler inkluderer regjeringene i Etiopia, Kina, Iran, Israel og Taliban i Afghanistan, som HRW peker på som viktige drivkrefter bak disse problemene.
Også FN-Sambandet har registrert det de kaller en utvikling i feil retning. Dette er basert på veksten av nasjonalistiske og autoritære krefter i verdenssamfunnet. I praksis vil dette si at man har flere regjeringer enn før som blant annet verdsetter noen grupper mennesker over andre. Dette har ført til at man, spesielt i Europa og Nord-Amerika, ser en oppgang i høyreekstremisme, antisemittisme og anti-muslimske holdninger.
Det har i tillegg vært større forsøk på å begrense kvinners og minoriteters rettigheter gjennom lovendringer. For eksempel ble den konstitusjonelle retten til trygg og lovlig abort fjernet i USA i 2023. Som resultat valgte en rekke amerikanske stater å gjøre innskrenkinger på abortlovene sine. Polen er et annet eksempel. Landet er for fjerde året på rad (i 2023) beregnet å ha de dårligste forhold for LHBTQ+ rettigheter i verden.
Verdens frihetsindeks av 2023
På bildet under ser du en frihetsindeks på verdensbasis fra 2023 produsert av Cato Institute og the Fraser Institute, to forskningsorganisasjoner. Nivået av frihet er i denne rapporten målt etter personlig, sivil, og økonomisk frihet. Veiledende indikatorer er blant annet rettssikkerhet, religion, trygghet, tilgangen til å informasjon og muligheten til å uttrykke seg selv. I alt er det 86 ulike indikatorer som brukes til å måle frihet i de ulike landene, og representerer 98,8 % av verdens befolkning.
Fra 2020 rapporteres det en nedgang i en rekke friheter. I tillegg bemerker også denne rapporten frihet og makt som motstridende interesser i verdenssamfunnet. Det er registrert størst nedgang i bevegelsesfrihet, ytringsfrihet, forenings- og forsamlingsfrihet, frihet til å handle, samt rettssikkerhet. De laveste nivåene av frihet finner man i Midtøsten, Nord-Afrika, Afrika sør for Sahara og Sør-Asia. Landene som kommer dårligst ut i rapporten er Syria (nederst), Yemen, Sudan og Myanmar. Hele indeksen kan sees på side 5-8 i rapporten her. På andre siden av skalaen finner man derimot Sveits på topp, fulgt av New Zealand og Danmark. Norge kommer på sin side ut som det 10. landet i verden med mest frihet for befolkningen.
Forskningen viser derimot at det kun er 13,8% av verdens befolkning som bor i det øverste skiktet av skalaen. På motsatt side finner vi 37,6% av verdens befolkning. En nedgang i frihetsindeksen er ikke kun et tegn på menneskerettighetsbrudd, men kan også være en indikator på økende politisk ustabilitet. Noe som kan ha betydelige økonomiske og sikkerhetsmessige konsekvenser på verdensbasis.
Kritikk mot statsledere
I HRWs rapport er det også rettet kritikk mot to statsledere som er av spesiell interesse for oss i Norge. Den som får størst oppmerksomhet er Vladimir Putin, en av våre nærmeste naboers president. Her vises det til flertallige menneskerettighetsbrudd gjennom krigen i Ukraina, men også urett mot befolkningen i Russland. I Putins eget land rapporteres det en rekke menneskerettighetsbrudd, blant annet i form av sensurering og forfølgelse av menneskerettighetsaktivister og krigsmotstandere. Som konsekvens har Russland blitt suspendert fra FNs menneskerettighetsråd, det er startet en umiddelbar etterforskning av menneskerettighetsbrudd i krigen, og en spesialrapportør er sendt for å overvåke menneskerettighetssituasjonen i Russland.
I vesten er det en annen statsleder som også får kjenne på det i årets HRW-rapport, nemlig Joe Biden. Dette kan være av særlig betydning for Norge som har så tette politiske og økonomiske bånd med USA. Biden-administrasjonen som helhet kritiseres blant annet for å la menneskerettighetene vike for høye gasspriser og politisk vinning. Dette er blant annet sett gjennom det varende samarbeidet som USA har med Saudi Arabia, og manglende kritikk av menneskerettighetsbrudd og autoritær oppgang i India, Thailand og Filippinene.
Miljø på menneskerettighetsagendaen
Et tema som har fått større plass på menneskerettighetsagendaen i 2022 er miljø og natur. Med de større klimaendringene vises det i HRWs rapport til et økt behov for å beskytte menneskerettighetene, som blant annet påvirker urfolksbefolkningen i verden. FNs generalforsamling bekreftet derfor i 2022 at retten til et rent, sunt og bærekraftig miljø skal være innlemmet i de universelle menneskerettighetene. Slik legges det opp til at regjeringer bør legge større vekt på både ekstreme og langsomme klimaendringer i landene sine. Dette for å beskytte de mest sårbare befolkningsgruppene som er påvirket av klimaendringer i dag, men også de man vet kommer til å bli påvirket i fremtiden.
Hva vil dette si for menneskerettighetssituasjonen i verden?
Mens man må erkjenne de utfordringene menneskerettighetene står overfor i dag, bør man også forstå mulighetene for en positiv utvikling. Tross de tendensene man ser til mindre respekt for menneskerettigheter av spesielt autoritære regimer, ser man også en motstand i befolkningen verden over. For eksempel har den kollektive innsatsen fra sivilsamfunnet, aktivister og internasjonale organer i visse tilfeller ført til betydelige fremskritt. Blant annet gjennom styrkingen av rettigheter for marginaliserte grupper og suksessfulle kampanjer mot urettferdige lover.
Denne dynamikken mellom tilbakeslag og fremgang understreker viktigheten av vedvarende og målrettet innsats. Det er avgjørende at det internasjonale samfunnet, stater, sivilsamfunn og enkeltpersoner samarbeider for å fremme og beskytte menneskerettigheter. Konsekvensene av kriger og autoritære regimene er ikke bare tall i en rapport, men representerer liv og samfunn som er hardt rammet. Human Rights Watch, FN-sambandet og andre menneskerettighetsforkjempere understreker derfor viktigheten av at regjeringer opprettholder det de har forpliktet seg til og at verdens befolkning fortsetter å kjempe.