Den 5. februar kom Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste ut med de åpne trusselvurderingene, og Nasjonal sikkerhetsmyndighet kom ut med sin risikovurdering for 2025. De gir et tydelig bilde av hva som truer Norges sikkerhet.
I E-tjenesten sin trusselvurdering, «FOKUS», gir de en analyse av status og forventet utvikling av trusler som kommer fra utlandet. PST sin trusselvurdering, «Nasjonal trusselvurdering», gir en analyse av den forventede utviklingen innenfor spionasje, terror, og trusler mot myndighetspersoner. NSM sin risikovurdering, «Risiko», skal gi norske virksomheter bedre evne til å beskytte seg mot truslene som PST og E-tjenesten varsler om.
Trusselvurderingene fra E-tjenesten og PST for 2025 fremstår skjerpet sammenlignet med vurderingene for 2024. Samtidig er det flere elementer i trusselbildet som vedvarer. Russland forblir den fremste trusselaktøren mot Norge. Kinas økende betydning i verden fortsetter å by på utfordringer, og mangelen på et rustningskontrolls-regime kan igangsette et kjernevåpenkappløp. Terrortrusselen mot Europa og Norge har økt av flere årsaker.
Russland
E-tjenesten og PST fremhever sabotasjetrusselen fra Russland som stor. Sabotasjetrusselen henger sammen med Norges støtte til Ukrainas forsvarskamp. Formålet med mulige sabotasjeoperasjoner i Vesten er å forstyrre eller forhindre våpenleveranser til Ukraina. Aktører i Norge som bidrar til å forsyne Ukraina med militært materiell er det fremste målet. Kritisk infrastruktur, spesielt undervannsinfrastruktur, er også mulige mål.
Ifølge E-tjenesten er Russland svekket økonomisk, sikkerhetspolitisk, og militært av Ukraina-krigen, men Assad-regimets fall i Syria og en økende avhengighet til Kina spiller også inn. På tross av svekkelsene og den marginale fremgangen på slagmarken opprettholder Russland sine målsettinger i Ukraina og krigen forblir Russlands hovedprioritet.
Begge trusselvurderingene for 2025 rapporterer at Russland har og vil fortsette å benytte seg av proxyer, eller stedfortredere, for å utføre ulike oppdrag, som sabotasje. På grunn av begrenset med etterretningspersonell i Norge vil rekruttering av proxyer hovedsakelig foregå digitalt. I tillegg vil russiske sivile fartøy fortsatt være en etterretningstrussel mot mål langs norskekysten i år som i fjor.
Sanksjonsomgåelse gjennom skyggeflåten og fordekt anskaffelsesaktivitet vil fortsatt være en stor utfordring i 2025. Russland har utviklet et omfattende anskaffelsesnettverk for å omgå sanksjonene og utnytter dette fullt ut.
Det høye antallet russiske påvirkningsoperasjoner og hackerangrep vil opprettholdes også gjennom 2025.
Nordområdene og arktisk står fortsatt høyt på russisk agenda. Norske politikere, departementer, næringslivsledere, sivilsamfunnet og akademia som former norsk nordområdepolitikk, vil fortsatt være utsatte mål for russisk etterretnings- og påvirkningsaktivitet. Samtidig skriver E-tjenesten at Russland dedikerer færre ressurser til å pleie relasjonen til Norge. Dette kan skape misforståelser og feiltolkninger noe som kan føre til enda større utfordringer i Norges håndtering av relasjonen.
Kina
E-tjenesten og PST er samstemte i at økonomi forblir det viktigste utenrikspolitiske virkemiddelet til Kina. Kina har ambisjoner om å bli uavhengig av vestlige markeder og samtidig gjøre Vesten avhengig av Kina. For å oppnå dette vil Kina styrke kontrollen over forsyningskjeder og fortsette å subsidiere strategiske industrier for å utkonkurrere vestlige konkurrenter.
PST legger stor vekt på etterretnings- og påvirkningstrusselen fra Kina i sin vurdering. Kinas påvirkningsarbeid vil bli mer fremtredende og kvaliteten vil heves. PST trekker frem et eksempel fra 2023 hvor en kinesisk påvirkningskampanje var rettet mot et norsk publikum. Dette forventes det mer av.
Kinesisk etterretning vil ha et todelt mål. Det første er å rekruttere personer med ikke-offentlig informasjon av interesse for Kina. Dette kan være informasjon om politiske prosesser, næringslivsaktører og militært personell. Rekrutteringen vil i mange tilfeller foregå digitalt, som via LinkedIn eller WhatsApp. Det andre er å true kritikere av Kina til taushet og forfølge diaspora og dissident-miljøer i Norge.
E-tjenestens vurdering er at Kina har en vedvarende interesse for Arktis, men kinesisk tilstedeværelse er begrenset. Kinas arktiske ambisjoner tar enn så lenge form av samarbeid med Russland. Samtidig skjermer Russland sine strategiske interesser i regionen. Forholdet bærer derfor preg av tilbakeholdenhet og friksjon på tross av Russlands økende avhengighet til Kina. Handel mellom landene forblir den største samarbeidsformen.
Iran
I tillegg til Russland og Kina fremhever PST Iran som en trusselaktør. PST forventer at Iran vil gjennomføre både etterretnings- og påvirkningsoperasjoner i Norge i 2025. Iran vil sannsynligvis benytte seg av proxy-aktører, som kriminelle, for å utføre vold og terrorhandlinger på vegne av Iran. Iranske dissidenter, men også israelske, jødiske og amerikanske mål vil være utsatt.
De iranske diasporamiljøene i Norge vil fortsette å utsettes for overvåking og trusler. Iran vil også forsøke å innhente informasjon om norsk flerbruksteknologi. I den forbindelse vil akademiske miljøer fortsette å være i søkelyset for iransk etterretning.
Kjernefysiske våpen
Begge trusselvurderingene har fokus på masseødeleggelsesvåpen, men har ulik vinkling. E-tjenesten uttrykker bekymring for at den siste rustningskontrollavtalen som regulerer kjernevåpen mellom USA og Russland, Nye START, utløper om et år. Utsiktene for en ny avtale er svært dårlige. Kinas ruster opp sitt kjernevåpenarsenal og vi går inn i en kompleks verden med tre rivaliserende kjernevåpenstater.
PST på sin side varsler at norsk teknologi er i søkelyset for Russland, Kina og Iran. Russlands mål er teknologi som kan brukes til krigføringen i Ukraina. Kina og Iran har et bredere fokusområde og vil forsøke å innhente kunnskap innenfor kvanteteknologi, nanoteknologi, navigasjonsteknologi, og robotikk og autonomi, blant annet.
Terrorisme
Terrorisme og ekstremisme har fått hvert sitt kapittel i trusselvurderingene. Terrortrusselnivået i Norge er på moderat nivå, men E-tjenesten vurderer at trusselen mot Vesten og Norge er skjerpet på grunn av konfliktene i Midtøsten og Afrika. Krigen mellom Hamas og Israel på Gaza fremheves spesifikt, og brukes i radikaliseringsøyemed. E-tjenesten fremhever at trusselen er størst fra den Islamske stat og al-Qaida. PST vurderer også trusselen fra ekstreme islamister som mer alvorlig enn fra høyreekstreme.
PST varsler at det er stadig flere mindreårige som radikaliseres. Ekstremistisk innhold er lett tilgjengelig og delbart på sosiale plattformer hvor mange unge bruker mye av tiden sin. PST oppgir ikke tall, men forteller at det i Vesten i 2024 ble utført og avverget mange flere ekstreme islamistiske terrorangrep der mindreårige gjerningspersoner var involvert enn før. Skoler blir i stor grad pekt ut som mål for mindreårige. Arbeidet med mindreårige krever at PST samarbeider med andre aktører som arbeider med barn og unge.
Forebyggende sikkerhet
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) bygger videre på totalberedskapsmeldingens målsetting i Risiko 2025. Sivilsamfunnet må være forberedt på krise og krig, kunne motstå sammensatte trusler og understøtter militær innsats. I sin risikovurdering kommer NSM med en tydelig advarsel til det brede laget av virksomheter i Norge. Sabotasjetrusselen må tas på høyeste alvor og det må utvikles reserveløsninger og reparasjonsberedskap. Ikke alle verdier kan sikres fysisk, og evne til gjenopprettelse har blitt særdeles viktig.
Ledere i forskjellige virksomheter i Norge oppfordres til å ta et enda større ansvar for å forebygge innsidere som kan handle på vegne av ondsinnede aktører. Statlige aktører er kontinuerlig på jakt etter personer som kan rekrutteres.
Mange virksomheter må forsikre seg om at underleverandører har foretatt de nødvendige sikkerhetstiltakene. Både PST og E-tjenesten varsler at cyberangrep kan komme inn via underleverandører uten tilstrekkelig sikkerhet. Dette er derfor et ansvar norske virksomheter må ta, ikke kun for en selv, men for samfunnet som helhet. Dette gjelder spesielt for de bedriftene som eier eller drifter kritisk infrastruktur.
Trusselvurderingene for 2025 gir tydelig beskjed om at vi befinner oss i en stadig mer usikker verden. Samtidig er det mye vi kan og bør gjøre for å sikre oss best mulig.