Ute i havgapet ved Trondheim ligger Ørland. Her finner man Ørland flystasjon, som er Norges kampflybase for de nye F-35-flyene. Her foregår det også en rekke andre spennende ting, som vi ser nærmere på i denne artikkelen.
Historie
Den tyske okkupasjonsmakten begynte konstruksjonen av flyplassen som senere skulle bli Ørland flystasjon under krigen, og fremdeles finnes det bygninger på flystasjonen som ble satt opp av tyskerne.
Stasjonen ble lagt ned etter krigen, før den ble re-etablert med finansieringshjelp fra NATO på 1950-tallet. På Ørland foregår det for tiden mye oppussing og konstruksjon av ny infrastruktur, som følge av at flystasjonen er valgt som Norges hovedflybase. Dette ble vedtatt av Stortinget i 2012, og betyr at Ørland er hovedbase for Norges nye kampfly, F-35 Lightning II.
Her tas flyene imot, vedlikeholdes, og det er også her de tar av for sin daglige trening. Stasjonen er også vertskap for store flyøvelser, som Arctic Challenge Exercise. Dette er en av Europas største jagerflyøvelser som arrangeres annethvert år, og her deltar over 100 jagerfly.
Hva skjer på Ørland?
På Ørland er det også en rekke andre aktiviteter som foregår, i tillegg til aktivitet tilknyttet F-35-flyene. Her finnes også baseforsvar for styrkebeskyttelse. Disse har som oppdrag å beskytte en flybase, og har blant annet vært med på å beskytte den norske leiren Camp Bifrost i Mali. Det finnes også en eksplosivryddegruppe, som jevnlig kalles ut på oppdrag, for eksempel hvis man finner udetonert sprengstoff fra andre verdenskrig.
Fra Ørland rykker redningshelikoptre fra 330-skvadronen ut, som har spesialkompetanse på å redde folk til sjøs eller ut fra bratte fjellvegger, og basestøtte i form av alle som passer på at flystripen er ryddet, måkt og klar til bruk.
I tillegg jobber mange for å sikre at hverdagen går rundt for de ansatte og de vernepliktige. Det serveres mange tusen måltider om dagen i messer og kantiner, bygningsmassen vedlikeholdes, og noen går tur med stasjonens mange spesialtrente hunder. Kort sagt er det mye aktivitet og en variert hverdag på stasjonen.
Sjefen på Ørland
En som kjenner Ørland flystasjon særdeles godt, er luftvingsjef Martin Thu Tesli. Han er sjef for alt som foregår på flybasen, og kjenner spesielt godt til F-35-flyene, da han selv er jagerflypilot. Folk og Forsvar får en omvisning på stasjonen, og får se to eksemplarer av de gamle F-16-flyene, som nå brukes til skolefly. Deretter går turen videre til de nye F-35-flyene, eksplosivryddingsroboter, øvingsområde for stasjonens brannvesen, og mye annet spennende.
– Motivasjonen blant de som jobber her, er formidabel. Det er et privilegium å være sjef for så mange dyktige og dedikerte folk, sier luftvingsjefen.
Martin har hatt flere opphold på Ørland, før han nå begynte i jobben som luftvingsjef i august. Det gjorde han med ærefrykt.
– Det er utrolig givende, stasjonen har jo vært her siden Luftforsvarets begynnelse, og nå får jeg komme hit og videreføre jobben, sier luftvingsjefen.
Han mener viktigheten av førstegangstjenesten blir ekstra tydelig i den tiden vi er i nå.
– På Ørland opplever man samhold og kameratskap, samtidig som man gjør en tjeneste for nasjonen Norge, og sikrer våre demokratiske verdier. Den friheten er det ukrainerne sloss for akkurat nå, avslutter han.
De vernepliktige
Det arbeider ca 1500 personer på stasjonen. En betydelig del av de som har sitt virke på Ørland, er vernepliktige. Folk og Forsvar har snakket med tre som avtjener førstegangstjenesten sin på Ørland. Markus Iversen, Adrian Skotnes og Hedda Rennan tilhører luftvernbataljonen, den eneste luftvernsavdelingen som eksisterer i Norge. De opererer blant annet luftvernssystemet NASAMS, som brukes som forsvar mot luftangrep.
Markus, Adrian og Hedda har vært på Ørland i tre måneder, men ingen av dem visste så mye om luftvern før de kom til flystasjonen.
– Da jeg var inne på sesjon, spurte de meg hva jeg likte, og jeg sa kjøretøy. Da sa de at luftvern kunne passe fint, sier Markus.
De vernepliktige i luftvernbataljonen er en liten gruppe på Ørland. Dette mener de tre har gjort en forskjell i dynamikken.
– Man blir fort kjent med de på rommet, sier Adrian.
– Ja, det kjenner som man har kjent hverandre i flere år etter bare noen måneder, legger Adrian til.
Livet på Ørland synes Hedda er svært bra. Flystasjonen har nylig fått et nytt idrettssenter, som statsministeren åpnet på offisielt vis i fjor.
– Man har alt man kan tenke seg her inne på stasjonen, treningssenter, spillrom, kino og kantine. Samtidig er det jo mye som må ordnes når man ikke er på vakt, alt fra klesvask til å rydde rommet, så det er lange dager, forteller hun.
– Ja, det blir også mye søvn når man ikke jobber, legger Adrian til.
– Samtidig får man mange muligheter til å lære seg ting her, man kan ta båtførerprøve, og vi i luftvern kan ta førerkort på lastebil eller beltevogn.
Luftvernbataljonen
De tre vernepliktige har sin ekspertise innenfor et område som har vært mye i offentlighetens søkelys i det siste. NASAMS produseres i et norsk-amerikansk samarbeid, og tidligere i høst annonserte amerikanerne at de ønsket å donere luftvernssystemet til Ukraina.
Gjengen på Ørland tar det hele med knusende ro.
– Det er jo spennende, men vi tar det litt som det kommer, sier Markus.
– Vi jobber med det sammen som før. Den jobben må jo gjøres uansett hva det står i avisen, og hva som foregår andre steder, slår Hedda fast.
Hvis man skal, eller har vært inne til sesjon, og er litt usikker på hvor man vil, anbefaler de tre varmt luftvernbataljonen på Ørland.
– Det er en god arbeidsplass hvis man ønsker å være mye i felt og liker å være aktiv, sier Hedda.
– Man er en ganske liten gruppe, så mange blir godt kjent. Vi har jo for eksempel samme befal under hele tjenesten. Man blir så godt tatt vare på her, sier Adrian.
Hverken Markus eller Adrian hadde tenkt seg i Forsvaret, men nå stortrives de.
– Jeg bor like i nærheten, så det var derfor jeg søkte meg hit. Nå er jeg storfornøyd, og har tenkt til å søke pilotopptak, forteller Adrian.
Hva vil de tre i luftvernbataljonen sitter igjen med når de er ferdige med sitt år på Ørland?
– Minner og erfaringer, sier Markus.
– Gode venner, legger Hedda til.
– Gode rutiner, sier Adrian.
En variert hverdag
Det er nesten tretti år siden han selv var inne til førstegangstjenesten, men luftvingssjef Martin Tesli kan likevel ikke plukke ut den beste dagen han har hatt i Luftforsvaret.
– Hverdagen er så sammensatt. Jeg har vært med på noen helt ekstremt kule ting, men også på ting som ikke har vært like gøy. Det er jo det som er noe av det fine, at det har vært så mange opplevelser gjennom et helt karriereliv.
Med utbyggingen av Ørland som følge av de nye flyene, vil det bli behov for flere hender og hoder på stasjonen. Martin ønsker fremtidige nye vernepliktige som er nysgjerrige på Ørland velkomne.
– Her i Luftforsvaret er man åpne, og vi er opptatte av at vernepliktige er en del av alle deler av driften. Hvis man kalles inn, får man mange ulike muligheter. Følg drømmen du har, det er mitt beste tips.
