Nylig kom nyheten om en våpenhvile mellom druserne og syriske regjeringsstyrker, etter kraftige sammenstøt de siste dagene. Samtidig har Israel gjennomført flere luftangrep mot militære mål i hovedstaden Damaskus. Hva skjer egentlig i Syria for tiden?
I sentrale Midtøsten, mellom fjell og ørken, lever en religiøs minoritet som nå er i sentrum av begivenhetene. I byen Sweida sør i Syria er druserne i flertall. Det har vært harde kamper mellom drusiske militser og syriske regjeringsstyrker i det siste. Onsdag kveld annonserte USAs utenriksminister Marco Rubio at en våpehvile var kommet i stand, og kort tid etter begynte syriske regjeringsstyrker å trekke seg ut fra byen.
Turbulente Syria
Syria har gjennomlevd store endringer det siste året. Borgerkrig har lenge herjet landet. Mot slutten av 2024 startet flere opprørsgrupper en større offensiv, som førte til at president Bashar Al-Assads regime omsider falt. Gruppen Hay’at Tahrir al-Sham (HTS) ble de nye styresmaktene. HTS består primært av sunni-muslimer, og det er fortsatt uavklart hvilken retning de vil ta Syria i.
Flere etniske og religiøse minoriteter har uttrykt bekymring om sin framtid, og det har allerede forekommet sammenstøt med alawitter, som var den religiøse tilhørigheten til de forrige styresmaktene. Nå er det altså druserne som står i skuddlinjen.
Hvem er druserne?
Druserne oppsto på 1000-tallet i Egypt, som en utbrytergruppe fra ismailittisk sjiaislam. Religionen er monoteistisk, tror på reinkarnasjon og er ansett å ha elementer både fra islam, gresk filosofi, hinduisme og gnostisisme. Det er et lukket miljø, og konvertering er ikke tillatt. Kun de innvidde – uqqal – har tilgang til alle skriftene.
I dag finnes druserne hovedsakelig i Syria, Libanon, Israel og Jordan. I Syria er hovedsetet i Sweida, hvor de lenge har hatt en viss grad av lokalt selvstyre. Derfor har de også stått utenfor de mest brutale kampene under borgerkrigen i Syria. I Libanon har de vært aktive på høyt nivå i politikken, og i Israel er de kjent for sin lojalitet til staten og deltakelse i militæret. Det finnes også en diaspora, hovedsakelig i USA og i Venezuela.
Hva går konflikten ut på?
I 2025 eksploderte spenningene mellom druserne i Sweida og den syriske regjeringen. Over 300 mennesker ble i løpet av noen dager drept i harde kamper. Syriske myndigheter hevder at urolighetene skyldes «lovløse gjenger» og forsøker å fremstille det som et sikkerhetsproblem. Drusiske ledere omtaler på sin side regimets handlinger som «barbariske» og hevder at de forsvarer sine lokalsamfunn mot overgrep.
Midt i konflikten har druserne fremmet klare krav:
- Beskyttelse av sivile mot regjeringsstyrker og militsgrupper.
- Bevaring av lokalt selvstyre i Sweida, motstand mot å underlegge seg Damaskus i større grad.
- Ingen avvæpning, slik syriske myndigheter har krevet. Druserne mener det vil gjøre dem for sårbare.
- Økonomiske reformer og kamp mot korrupsjon. Protestene i Sweida startet som en reaksjon på den økonomiske krisen, korrupsjon og manglende sikkerhet. Druserne krever reformer og bedre levekår, ikke bare for seg selv, men for hele regionen.
- Internasjonal støtte for å sikre deres rettigheter og sikkerhet.
Internasjonalt press
I Israel har de fleste druserne statsborgerskap og tjenestegjør i militæret, i motsetning til andre arabiske grupper. Drusernes åndelige leder i Israel, Sheikh Muwafaq Tarif, har bedt både Israel, USA og det internasjonale samfunnet om å gripe inn i Sweida for å forhindre en massakre og sikre drusernes rettigheter og sikkerhet. Israel har uttrykt sterk støtte til druserne, og grep inn i konflikten med luftangrep mot militære mål i Damaskus.
Forholdet mellom Israel og Syria er imidlertid allerede svært spent. Både før og etter krigen mot Hamas har det vært en rekke israelske luftangrep mot Syria, både mot Hizbollah og syriske regjeringsstyrker. Det er begrunnet i behovet for å hindre Irans innflytelse over landet.
USA har nå lagt press på både Israel og Syria for å unngå ytterligere eskalering. Dette førte altså til den aktuelle våpenhvileavtalen mellom den syriske regjeringen og drusiske ledere i Sweida.
Selv om våpenhvilen nå er på plass, er situasjonen fortsatt uavklart. Syriske regjeringsstyrker har trukket seg tilbake fra enkelte områder i Sweida, men det er usikkert om avtalen vil holde på sikt.
Hva skjer nå?
Drusernes historie er preget av pragmatisme – de har ofte tilpasset seg makthavere for å sikre egen overlevelse. Samtidig har de vært kompromissløse i å bevare sin identitet og tro. Nå kan denne balansen være truet.
Med en skjør våpenhvile og økende internasjonal oppmerksomhet, står druserne ved et veiskille. Vil de klare å bevare sin autonomi og sikkerhet, eller vil de bli ofre for stormaktspolitikk og indre syrisk uro?