Utplasseringen av fire amerikanske bombefly på Ørland har forårsaket stor debatt. Dette kan nemlig påvirke Norges balansering mellom beroligelse og avskrekking overfor Russland.
Mandag den 25. februar 2021 landet fire amerikanske bombefly på Ørland ved Trondheimskysten. Flyene og 200 amerikanske soldater skal være der i én måned for å trene med norske styrker. At USA gjør en tydelig innsats for å øke sin tilstedeværelse i nord, oppleves fra russisk side som kontroversielt. Norge har dermed havnet i en geopolitisk skvis mellom henholdsvis vår hovedallierte og vår nabo.
Kontroversielt besøk
Flyene er strategiske bombefly av typen B-1B Lancer. Enkelt forklart betyr det at de kan fly relativt langt, og er designet for å levere en større mengde bomber innenfor fiendens territorium. Disse ble originalt utviklet for å bære atomvåpen, men ble på 90-tallet endret til å bære konvensjonelle langtrekkende missiler.
Lignende amerikanske fly har ikke landet i Norge siden 80-tallet. Besøket har derfor vært kontroversielt. Utplasseringen av amerikanske strategiske bombefly kan sees på som en selvsagt del av Norges innsats som NATO-alliert. Et nært og godt samarbeidsforhold med USA, vår viktigste allierte, er nødvendig for å ivareta norsk sikkerhet.
Enkelte har på sin side hevdet at dette konkrete grepet kan gjøre forholdet med vår russiske nabo mer anspent. De frykter at dette kan være i strid med vår langvarige politikk om å balansere beroligelse og avskrekking overfor Russland. Flere hevder også at dette kan trekke Norge aktivt inn i stormaktrivalisering vi ikke er tjent med.
Besøket sees nemlig på som et ledd i USAs nye strategi for nordområdene. Den har fått navnet A Blue Arctic, og ble offisielt lansert i januar 2021. Tidligere president Donald Trump begynte arbeidet og nåværende president Joe Biden har signalisert at den vil videreføres.
Hovedmålet for A Blue Arctic er å imøtekomme Russland og Kina i Arktis. Arktis er ikke bare antakelig svært rikt på naturressurser, men det er også en reisevei over Nord-østpassasjen som kan knytte verden tettere sammen. De tre stormaktene har alle interesser i området, og USA vil nå gjøre sitt militære nærvær tydeligere.
Russisk motstand
Russland har strategiske atomvåpen plassert på Kolahalvøya. Disse er en del av landets evne til å slå tilbake ved et eventuelt atomangrep, og derfor tett knyttet til troverdig, russisk avskrekking. Russland anser derfor områdene rundt Kolahalvøya som sitt nærområde. Spenningsnivået mellom partene er langt unna nivået under Den kalde krigen, men forholdet mellom Russland og Vesten har blitt dårligere de siste årene.
Russiske reaksjoner på det nære militære samarbeidet mellom Norge og USA har naturlig nok ikke vært positive. Den russiske ambassaden i Norge har uttalt til NRK at de er bekymret for at Norge ‘stiller sitt territorium til disposisjon for risikable utenlandske manøvrer’. Fra russisk side er militære forbindelser med Norge foreløpig ‘frosset’, på tross av at den russiske ambassaden i Oslo hevder de har tatt initiativ til dialog.
De siste årene har man sett en opptrapping av trening for russiske elitestyrker på grensen til Finnmark. Det har også vært en jevn økning av russisk aktivitet rundt Nordkapp og nedover mot Nordsjøen. Russland gjennomførte sist en varslet missiltest i nærheten av Bjørnøya i forrige uke. Disse aktivitetene kan alle leses som tydelige signaler på misnøye fra russisk hold.
Den 9. februar fløy to russiske bombefly av typen TU-160 en 12-timers patrulje i internasjonalt luftrom rundt Norge. Disse har kapasitet til å bære atomstridshoder, og anses som en delvis respons på amerikansk tilstedeværelse i nordområdene. Forrige uke ble et russisk jagerfly sendt for å følge to av de fire amerikanske bombeflyene.
En kjent problemstilling i Norge
Norge befinner seg i et velkjent strategisk dilemma for små stater. Som Russlands nabo har vi stor interesse av et godt samarbeidsforhold, samt å holde spenningsnivået så lavt som mulig. På den andre siden er vi avhengige av effektiv avskrekking for å forsvare oss selv. Allianseforholdet til USA og NATO står svært sterkt som en del av dette.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har vært tydelig på at han anser besøket som samtrening med allierte. Han ser ingen grunn til at Russland skal la seg provosere av aktiviteter som faller naturlig innenfor NATO-samarbeidet. Andre, blant dem diplomat og tidligere NATO-ambassadør Kai Eide, mener at varsomhet er nødvendig med tanke på USAs nye strategi for nordområdene.
Om Norge gjør noe utenom det vanlige kan det føre til at Russland stiller spørsmål ved våre intensjoner. Norge befinner seg i denne situasjonen midt i operasjonsteateret. Professor Tormod Heier ved Forsvarets Høyskole påpeker at en krise mellom USA og Russland som kommer ut av kontroll vil øke sannsynligheten for at Norge blir en del av slagmarken.
Norges ønske om å vise seg som en lojal og involvert NATO-alliert er stort. Samtidig er det ikke gitt at militær opptrapping er positivt for Norges mål om å balansere avskrekking og beroligelse mellom sin største allierte og sin største nabo. Det finnes ikke et entydig svar på om A Blue Arctic gjør oss tryggere eller setter Norge i en mer sårbar situasjon. Det som imidlertid er sikkert, er at dårligere samarbeidsklima gjør det sikkerhetspolitiske landskapet mer krevende å navigere for alle involverte.